LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
dosentstigen
Krever endring av krav. Vil at forskning skal telle med
De ønsker at Stortinget skal tvinge regjeringen til å snu og beholde forskningskravet for de som velger karriereveien mot dosent ved universiteter og høgskoler.
Publisert
Da saken om den nye dosentstigen ble behandlet i forbindelse med profesjonsmeldingen, kom det tydelige signaler fra Stortinget om å kreve forskningskompetanse ved opprykk til førstelektor og dosent. Men i forskriften som regjeringen har fastsatt, har man ikke tatt hensyn til dette.
Det vil Høyre og SV gjøre noe med, og i dag legger Kari-Anne Jønnes (H) og Grete Wold (SV) fram et felles forslag til Stortinget (Dokument 8-forslag).
Forslaget innebærer at Stortinget ber regjeringen endre kvalifikasjonskrav for undervisnings- og forskningsstillinger i universitets- og høyskoleforskriften, slik at dosentstigen krever forskningskompetanse for opprykk til førstelektor og dosent. Forskningskompetansen bør være på nivå tilsvarende doktorgrad, slik kravet var i tidligere forskrift.
— Svekker utdanningene
— Støre-regjeringens vedtak om å fjerne kravet om forskning for førstelektor og dosent svekker utviklingsarbeidet og kvaliteten i utdanningen. Det er det motsatte av hva vi trenger. Høy kvalitet i all utdanning er viktig for studentene og for samfunnet, sier Jønnes om forskriften slik den nå foreligger.
— Det er viktig at forskning ikke nedprioriteres, da må det stilles krav og settes av tid, slik fagmiljøene peker på er viktig. Høyre har hele tiden ment at grepet fra Støre-regjeringen om å ta forskning ut fra kompetansekravene bidrar til å devaluere dosentløpet og svekke statusen til løpet.
Etter at representantforslaget nå er fremmet for Stortinget, blir det sendt til stortingskomiteen for behandling, før komiteen avgir en innstilling om saken til Stortinget.
— Utdanning og forskning må kobles sammen
Grete Wold fra SV er helt enig.
— SV mener det er viktig at undervisning og forskning henger tett sammen. For å løse utfordringene vi står overfor i dag, så trenger vi økt satsing på forskning, ikke mindre, sier Wold.
Hun trekker fram at man sliter allerede med fallende rekruttering til helt samfunnskritiske yrker, som til læreryrket.
— Når fagmiljøene advarer om at fjerning av kravet kan føre til dårligere rekruttering, så må vi ta det på alvor, sier Wold og legger til:
— Våre studenter fortjener utdanning av høy kvalitet. Noe annet er sløsing av folks tid og fellesskapets ressurser. Da må vi sørge for at utdanningen og forskningen er tett sammenkoblet.
Etter at representantforslaget, også kalt Dokument 8-forslag, nå er fremmet for Stortinget, blir det sendt til stortingskomiteen for behandling, før komiteen avgir en innstilling om saken til Stortinget.
Bekymring i sektoren
I sitt Dokument 8-forslag framhever Jønnes og Wold at regjeringens vedtak om å fjerne forskningskravet for opprykk til førstelektor og dosent har skapt bekymring i sektoren.
— Mange har pekt på at dette vil føre til en svekkelse av kvaliteten i profesjonsutdanningene og true kravet om forskningsbasert undervisning. Dette vil øke avstanden mellom forskning og praksis, og svekke statusen til dosentløpet. En mulig konsekvens er at vi skaper et A-lag av ansatte som driver forskning og underviser, og et B-lag som kun underviser. Dette står i direkte motstrid til intensjonen om å styrke sammenhengen mellom teori og praksis i profesjonsutdanningene, skriver de to i sin begrunnelse.
De trekker også fram at flere fagorganisasjoner, inkludert Utdanningsforbundet, Forskerforbundet og Norsk Sykepleierforbund, har advart om at fjerningen av forskningskravet kan bidra til å svekke rekrutteringen av kvalifisert personale til høyere utdanning og redusere studentenes tilgang til forskningsbasert undervisning. Dette kan få alvorlige konsekvenser for kvaliteten på utdanningene og den faglige utviklingen i profesjonsfeltet.
Den politiske situasjonen
I innstillingen fra utdannings- og forskningskomiteens innstilling om profesjonsmeldingen i fjor vår kom Høyre, SV og Venstre med en merknad der de gikk imot å fjerne forskningskravet i dosentløpet.
Dette ble støttet av Frp da Stortinget debatterte meldingen 31. mai i fjor. Himanshu Gulati (Frp) sa da at med partiets støtte ville det vært flertall for å beholde forskningskravet i dosentløpet.
Men det var da, og er ikke nå heller, helt klart hva partiene Rødt, KrF, MDG og Pasientfokus vil stemme i en eventuell avstemning, og man trengte og trenger noen av disse partienes stemmer for å oppnå flertall, i tillegg til Frp, Høyre, Venstre og SV.
Begrunnelse for endring
Regjeringens ønske har vært å rendyrke dosentløpet til å bygge på yrkeserfaring og pedagogisk erfaring, for dermed å gjør det mer profesjonsnært. Det dette som var begrunnelsen for å fjerne kravet om forskning for å få opprykk som dosent. I stedet er kravet nå at man må kunne vise til «vesentlige bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet/yrkesfeltet.»
— Er du en erfaren lærer, eller ekstra erfaren lærer, så kan du bli førstelektor eller dosent på det grunnlaget. I dag er det forskningskrav knyttet til å få opprykk som førstelektor og dosent. Det gjør at du i praksis utelukker ganske mange fra yrkesfeltet sa Hoel til Khrono.
— Vi fjerner forskningskravene og sier at dette er stigen for dem som har bakgrunn fra yrkesfeltet. Blir du førstelektor, som lærer eller sykepleier, så teller du i porteføljen med førstekompetanse som institusjonen skal oppfylle. Det vil gjøre det enklere for institusjonene å ansatte noen fra yrkesfeltet hvis de ønsker, sa han videre.
