70 prosent av studentene sier det faglige utbytte er dårligere

(Følg presentasjonen nederst i denne saken, torsdag 11. februar fra 08.00).

Et stort flertall av studentene opplever at det faglige utbytte av studiene under koronapandemien har blitt dårligere, mange oppgir at de ikke har egnet sted å studere, og 50 prosent av de spurte studentene svarer at de føler seg mer ensomme.

20 prosent krysser av på at de har fått økonomiske problemer etter at koronapandemien brøt løs.

Dette går fram av Studiebarometeret 2021 som blir presentert i dag fra klokken 08.00. Du kan følge framleggingen nederst i denne saken.

Dårligere og mindre undervisning

Den store majoriteten av respondentene mener at det faglige utbyttet av undervisningen har blitt dårligere. Det er 71 prosent av studentene som krysser av på at det faglige utbyttet har blitt mye dårligere eller dårligere under koronapandemien. I den andre enden av skalaen svarer 5 prosent «Bedre» og «Mye bedre».

Bare 29 prosent oppga at undervisningstilbudet var like stort etter 12. mars, 45 prosent mente det var noe redusert og 26 prosent mente det var betydelig redusert. Blant studenter som ikke hadde nettbasert undervisning før 12. mars, er det altså nesten en tredjedel som oppga at tilbudet ikke ble redusert.

Studentene ble også spurt om de hadde tilgang på egnet sted for å jobbe med studier da campus stengte. Her svarte 19 prosent av studentene «Ja», altså at de hadde tilgang på egnet sted. 39 prosent svarte «Ja, men ikke godt egnet» og 42 prosent «Nei». Bare om lag en femtedel mente altså at de har et godt egnet sted å jobbe med studiene.

les også

Kraftig korona-misnøye blant politistudentene

Åttende gang med baromteter

I årets studiebarometer har man også spurt de vanlige spørsmålene man har, om oppfølging, veiledning, og alt i alt tilfredshet.

Men i tillegg til dette har Nokut lagt inn et nytt spørsmålsbatteri knyttet til koronasituasjonen. Studentene er her blitt spurt om og svarer på hvordan nedstengingen etter 12. mars i vårsemesteret. Studentene har svart på høsten.

Les også: Her kan du lese Nokuts hovedrapport om årets studiebarometer

Den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret ble gjennomført for åttende gang høsten 2020.

Om lag 30.000 studenter på 40 forskjellige offentlige og private universiteter og høgskoler svarte på undersøkelsen, nær 2000 færre enn i 2019. Dette utgjør ca 44 prosent av de spurte.

Det er studenter i tredje semester både på bachelor og master som blir spurt

— Bekrefter dessverre mye vi har sett hittil

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim trekker fram overfor Khrono at Studiebarometeret dessverre bekrefter det en del undersøkelser har vist tidligere og man har vært bekymret for:

— Ensomheten blant studentene øker, og de forteller at den faglige kvaliteten er dårligere enn før, sier Asheim.

Asheim trekker fram at undersøkelsen kanskje ikke nødvendigvis sier at undervisningen i seg selv har vært dårlig, men at studentene opplever et lavere faglig utbytte.

— Dette kan jo også skyldes at samtalene og diskusjoner med medstudenter og forelesere i lange perioder har vært nesten ikke-eksisterende. Det er krevende når den normale studentopplevelsen blir så redusert, mener Asheim.

Særlig tenker han det er tøft for de ferske studentene som kanskje er nye i en fremmed by uten for mye nettverk.

— Noe man kunne gjort bedre?

— Vi ser jo at det er noen institusjoner som har taklet koronapandemien bedre enn andre, i hvert fall hvis vi legger studentenes svar til grunn. Det bør tyde på at noen kan bli flinke med sin oppfølging og veiledning av sine studenter, mener Asheim.

Samtidig synes han også det er positivt at undersøkelsen viser at man kanskje har truffet bedre med krisepakken rettet inn mot studentene enn mange har villet ha det til.

— I første runde kalkulerte vi med et behov fra 50 prosent av studentene, men det var bare 20 prosent som benyttet seg av muligheten. I runden nå har vi tatt høye for at 30 prosent vil benytte seg av ordningen, og vi har jo også utvidet muligheten for å søke, også for de med inntektsbortfall i fjor sommer, påpeker Asheim.

— Studiebarometeret og svarene her rundt økonomi tyder på at vi har truffet ganske bra med disse ordningene, i og med at det er rundt 20 prosent av studentene som forteller om dårligere økonomi under pandemien, sier Asheim til Khrono.

Vinje: — Skap rom for mer fysisk undervisning

Kristin Vinje mener likevel resultatene fra årets Studiebarometer viser en alvorlig situasjonen blant landets 315.000 studenter.

— Dette er unge mennesker i sin etableringsfase, kanskje isolert på sine hybler eller tvunget hjem i kjellerstuen hos foreldre, trekker Vinje fram.

— Og jeg legger gjerne til sånn for min egen regning at jeg synes kanskje det er på tide at man begynner å se på og ta med studentene i samme gruppe som barn og unge når man prioriterer hvem man skal åpne opp for.

— Vi må kunne få til noe mer fysisk tilstedeværelse for studentene, med gode smitterverntiltak, og lage gode kombinasjonsopplegg. Vi ser jo at i de periodene man har sluppet litt opp så har mange kommet opp med gode løsninger, mener Vinje.

— Bekrefter andre undersøkelser

Kristin Vinje er administrerende direktør i Nokut. Hun trekker også fram at det er tøft å se av hovedfunnene at studentene lider, både faglig og sosialt.

— De lærer mindre og er mer ensomme og savner studiemiljøet sitt, og de sliter med motviasjonen. Studiebarometeret bekrefter dermed det andre undersøkelser også har vist, sier Vinje til Khrono.

Vinje legger likevel til at disse resultatene kommer fram i den koronaspesifikke delen av barometeret. Hun peker på at når man ser på den generelle delen ser man at norske studenter alt i alt er fornøyd med det studieprogrammet de går på.

— Det er litt viktig å huske på dette også, mener Vinje.

At studentene opplever dårlig faglig utbytte behøver ikke bety at den digitale undervisningen har vært veldig dårlig, men kan også handle om at studentene i liten grad er vant til digital undervisning, mener Vinje.

— Vi ser eksempelvis at studentene på Bjørknes høyskole, som fra før av er vant til digital undervisning, har høyere tilfredshet enn eksempelvis politistudentene som fra før av var lite vant med digital undervisning, sier Vinje, som et eksempel.

Store variasjoner

I Studiebarometeret kommer det fram til dels store variasjoner mellom de enkelte institusjonene.

Politihøgskolen er den institusjonen der studentene i størst grad (78 prosent) oppga at undervisningstilbudet ble betydelig redusert, skriver Nokut i sin rapport om Studiebarometeret. De trekker fram at på Dronning Mauds Minne var tilsvarende tall 45 prosent.

Norges Handelshøyskole (10 prosent) er den institusjonen der minst andel av respondentene mente at de fikk et betydelig redusert undervisningstilbud etter 12. mars. På Universitetet i Oslo og NMBU er tilsvarende tall cirka 15 prosent. Ved Universitetet i Oslo mente 44 prosent at tilbudet var tilsvarende, mens bare 15 prosent mente det ble betydelig redusert.

På de andre tre eldste universitetene er andel «Betydelig redusert» om lag 25 prosent og andel «Tilsvarende» om lag 30 prosent, heter det i Nokuts rapport.

På 16 program er alle studentene kjempefornøyde

I den generelle delen til Studiebaromteret blir studentene spurt det overordnede spørsmålet: På en skala fra 1-5: «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på.»

16 studieretninger av over 1700 får full skår, deriblant to masterutdanninger på NMBU. Det ene er Ecology, den andre en integrert master i geomatikk. Her går Erik Sand (25) fra Steinkjer. Sand bor på studenthybel i nærheten av universitetet.

Sand forteller at noe han opplever av det som er bra med å studere på NMBU er at alt i og rundt studiene er godt integrert.

— Faget mitt oppleves som veldig framtidsretta og arbeidslivsrelevant. Det gir ekstra studiemotivasjon, forteller Sand.

— Hva gjør en geomatiker?

— Vi har tre studieretninger. Jeg blir det vi kaller GIS-analytiker. Enkelt forklart kan man kanskje si at jeg blir en som kan hjelpe VG med å lage disse korona-kartene eksempelvis, altså konsulent på geografiske data, forklarer Sand.

— Burde åpne for mer fysisk undervisning

— 7 av 10 føler at de har dårligere faglig utbytte og 50 prosent føler seg mer ensomme. Kjenner du deg igjen i disse funnene?

— Ja, absolutt, sier Sand.

— Hvordan syns du NMBU har takla koronasituasjonen sett med studentøyne?

— Jeg syns NMBU har takla den bra. Jeg har følt meg trygg på lesesal og den lille fysiske undervisningen vi har hatt det siste året. Den digitale undervisningen har også vært bra, og smitterverntiltak og midler er tilgjengelig overalt.

— Det som oppleves som tungt nå er at de nasjonale smittevernreglene ikke tillater oss å bruke universitetet. Det står store tomme bygninger ubrukt, mens jeg har lesesal, møterom, soverom og kjøkken på noen få kvadratmeter. Dette er jo ikke NMBU sin feil, men jeg tror det hadde vært mulig med noe mer fysisk undervisning og tilstedeværelse enn det vi har hatt og har nå, sier Sand.

Når det gjelder faglig utbytte mener Sand at forelesningene ikke har blitt dårligere.

— Men vi har jo helt mistet de faglige samtalene oss studenter i mellom eller mellom studenter og foreleser. Vi pleier jo vanligvis å ha mange gode debatter rundt oppgavene våre. Dette har omtrent ikke skjedd nå, sier Sand.

36 prosent tror de blir forsinket

36 prosent av studentene svarer at de tror at de blir litt eller mye forsinket med studiene som konsekvens av koronapandemien.

6 prosent svarer at de vil bli forsinket et semester eller mer.

Det er studentene på Norges Handelshøyskole som er mest positive her, 83 prosent svarer at de ikke blir forsinket. På NMBU svarer 77 prosent det samme.

På Kunsthøgskolen i Oslo er bilde motsatt her tror 66 prosent at de blir forsinket, og på Ansgar høyskole tror 48 prosent det samme.

Masterstudenter tror i mindre grad enn bachelorstudenter at de blir forsinket.

Tallene for lange profesjonsutdanninger viser at bare 18 prosent tror de blir forsinket. Studenter som oppga at de hadde ansvar for barn hjemme, oppga i noe større grad enn de andre studentene, 8 mot 6 prosent.

Her er studentene mindre fornøyde

Høgskulen i Volda og ved den vitenskaplige Høgskolen i Molde er to institusjoner der studentene uttrykker at de er litt mindre fornøyd en snittet på studentmassen.

Det er totalt 40 universiteter og høgskoler som deltar i årets Studiebarometer. Det er både offentlige og private høgskoler, og også høgskoler som ikke mottar statlige tilskudd. Både Volda og Molde befinner seg blant de seks nederste på lista, selv om forskjellene blant de 20 bakerste ikke er store. Likevel er det en signifikant forskjell fra topp til bunn fra Høyskolen for dansekunst med 5,0 til Bergen Arkitekthøgskole med poengsvaret 3,6 i total tilfredshet.

Rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen sier om funnene i Volda:

— Etter det jeg kan se har Høgskulen i Volda gått ned fra 4,0 til 3,9 samlet sett i tilfredshet. Vi skal ikke være fornøyde selv om resultatet bare viser en liten nedgang. Vi har gått nøye inn i resultatene og vil se dette i sammenheng med vårt samlede kvalitetsarbeid, sier Roppen.

Samlet skårer Volda 3,9 i snitt på skalaen fra 1-5 på spørsmålet alt i alt hvor fornøyd er du med studieprogrammet ditt. Blant masterstudentene ligger svarene litt lavere med 3,5.

— Når det gjelder masterstudentene så var det dessverre nokså få som svarte på årets Studiebarometer. Siden de fleste masterstudentene går på samlingsbaserte studier har de nok merket mer til koronatiltakene enn heltidsstudenter på bachelor. Vi har de siste årene jobba mye med å styrke masterstudiene våre, og resultatene i Studiebarometeret gir oss ikke grunn til å slappe av på dette arbeidet, sier Roppen.

Molde: Blant de nederste av de 40

Sverre Kristoffersen er rektor ved den vitenskaplige høgskolen i Molde. Høgskolen oppnår en totalskår på 3,8 blant sine studenter, og ligger da blant de nederste av alle de 40 universiteter og høgskoler, offentlige som private, som deltar i Studiebarometeret.

Kristoffersen trekker fram at de har svært høye ambisjoner på studentenes og de ansattes vegne.

— Vi ønsker at studentene våre skal være fornøyde med studieprogrammene sine. Derfor er vi glade for de tilbakemeldingene vi får, også når pilene ikke peker helt i den retningen vi hadde håpet på. I år ser det ut til at gjennomsnittet er trukket en god del ned særlig på grunn av noen veldig få studieprogrammer der vi ikke har fått god skår på «total tilfredshet». I det ene er studentene som ble spurt, i en overgangsordning direkte fra årsenheten til andreåret i et helt nytt bachelorprogram. Der har vi ikke innfridd forventningene de hadde til oss. Det skal vi rette opp, understreker Kristoffersen.

Han forteller også at for minst ett av de andre programmene som skiller seg ut, har de nok som mange andre hatt problemer med å gjennomføre samlingsbasert undervisning som var planlagt, slik de ønsket det.

— Forankring i praksis har nok også generelt vært vanskelig i 2020. Mange av programmene våre har lav svarprosent, det kan også bidra til at vi får varierende tilbakemeldinger sammenlignet med tidligere år. Vi kommer uansett til å følge dette grundig opp, for å finne ut mer om hvor representative svarene er og kartlegge mer detaljert hvilke tilbakemeldinger studentene har til oss, forteller Kristoffersen.

— Vi mener at vi har fått til å gjennomføre programmene uten tap av læringsutbytte og progresjon på tross av pandemien. Likevel innser vi at 2020 har vært et tøft år både for studenter og ansatte. Nå skal vi analysere resultatene for alle programmene grundig, og vi kommer til å følge opp med konkrete tiltak der det trengs, understreker Molde-rektoren.

Følg framleggingen av årets Studiebarometer her: