Dr.juris Berg vurderer søksmål mot høgskolen

Styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus behandlet onsdag  en «klage på oppsigelse» bak lukkede dører. Førsteamanuensis og tillitsvalgt for Juristforbundets gruppe på HiOA i årene 2011–2015, Jens Petter Berg (65), er mannen som har klaget på det han mener er en usaklig endringsoppsigelse. 

Høgskolestyret vedtok å opprettholde vedtaket, og nå varsler Berg søksmål mot høgskolen der han har vært ansatt i snart sju år.

Protokollen fra styremøtet er ennå ikke klar, men høgskolens rektor, Curt Rice, bekrefter overfor Khrono at styret opprettholdt endringsoppsigelsen. 

— Og det ble enstemmig vedtatt? 

— Det ble enstemmig vedtatt, sier Rice. 

Midlertidig forføyning

Jens Petter Berg, som har vært ansvarlig for blant annet emnet «Arbeids- og diskrimineringsrett» ved Fakultet for samfunnsvitenskap, mener at han nå blir utsatt for trakassering og har skaffet seg en ny advokat. 

— Min advokat, Tore Lerheim,  vil i første omgang begjære en midlertidig forføyning ved Oslo tingrett, med påstand om at jeg har rett til å stå i stillingen inntil en sak om endringsoppsigelsens lovlighet er rettskraftig avgjort, sier Berg til Khrono.

Etter styrets vedtak har han åtte uker på seg til å gå til søksmål om oppsigelsens lovlighet.

Vedtak i juni

Det var rett før sommerferien, i juni i år, at Tilsettingsutvalget for undervisnings- og forskerstillinger ved Fakultet for samfunnsvitenskap på HiOA vedtok å si opp Berg fra hans kombinerte undervisnings- og forskerstilling og ansette ham i en 100 prosent forskerstilling.  

«Av hensyn til arbeidsmiljøet ved Fakultet for samfunnsvitenskap, og spesielt ved Institutt for organisasjon og ledelse, har arbeidsgiver sett det nødvendig å gi Jens Petter Berg andre arbeidsoppgaver, annen organisasjonstilknytning og annen personalleder. Berg har krenket arbeidsmiljøet til sine kollegaer, og har en spesiell og belastende kommunikasjonsform. (…) Det har vært gjort mange og alvorlige forsøk på å komme til en enighet med Berg om arbeidsforholdet uten at det har ført frem til en løsning», heter det i sakspapirene til høgskolestyret 6.september.

15 minutters forsvarstale

Under onsdagens  styremøte fikk Berg 15 minutter til å framføre og argumentere for klagen sin overfor høgskolestyret. Berg fortalte til Khrono rett etter sitt møte med styret at ingen hadde stilt spørsmål til ham i sakens anledning. 

— Stemningen var hyggelig og rektor smilte. Men man kan jo spørre seg om det er en formildende omstendighet at bøddelen smiler før du skal henrettes, sa Berg da Khrono møtte ham på vei ut fra møtet. 

Møtet var stengt for tilhørere, slik som er vanlig når personalsaker behandles. Styret satt sammen bak lukkede dører i halvannen time etter at Jens Petter Berg og hans bisitter hadde forlatt møtet.

Og to timer etter at saken var ferdig behandlet fikk Berg beskjed om at høgskolestyret ikke hadde tatt klagen hans til følge, og dermed opprettholdt vedtaket om endringsoppsigelse. 

I praksis betyr det at Berg fortsatt ikke får lov til å forelese for studenter. Han er heller ikke tilknyttet noe institutt, men rapporterer direkte til prodekanen for undervisning på fakultetet. Siden januar i år har han hatt kontor i Pilestredet 40, i en etasje hvor så godt som alle nabokontorene står tomme. 

Berg på tørkeloftet

Selv kaller Berg det for tørkeloftsplassering - og mener han har vært henvist til ulike «tørkeloft» på høgskolen de siste to og et halvt årene. 

«Som tillitsvalgt anmodet jeg arbeidsgiver om å stanse en lovstridig «tørkeloftplassering» av en kollega. Arbeidsgivers respons var å plassere også meg på «tørkeloftet»», skriver Berg i sin 15 siders klage til høgskolestyret. Og han fortsetter:

«Arbeidsgiver flyttet meg i slutten av januar 2015 fra mitt kontor i Pilestredet 35 til andre kontorbygg, fratok meg alle undervisnings-, veilednings- og sensuroppgaver og isolerte meg fra ethvert arbeids- og forskerfellesskap med mine kolleger på instituttet jeg var tilknyttet, Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag (IOAV).»

 «Jeg har derfor konsekvent omtalt arbeidsgivers beslutning som en tørkeloftplassering, men innser at yngre kolleger, som har vokst etter at de fleste tørkeloft har blitt ombygd til loftsleiligheter, ikke umiddelbart har skjønt hva jeg vil uttrykke med denne metaforen», skriver han og presiserer:

«Det er at en slik plassering er den ultimate krenkelsen av retten til et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø etter Arbeidsmiljøloven § 4-3.»

Rollen som tillitsvalgt

Ifølge Bergs framstilling i klagen til høgskolestyret er alle arbeidsgivers klager mot ham knyttet til hans rolleutøvelse som tillitsvalgt eller som tjenestemannsrepresentant i et tilsettingsutvalg. Han avviser det faktiske grunnlaget for disse klagene, som han uansett mener at ikke kan være lovlig grunnlag for en endringsoppsigelse.

Konflikten har pågått over flere år og startet under det forrige rektoratet og dekanatets ledelse i 2014.

I tillegg til Bergs anmodning om å tilbakeføre en kollega fra «tørkeloftet» skal også enkelte kolleger ha reagert på en epost Berg sendte ut under en flytteprosess på fakultetet i september 2014, der overskriften var «Alle får pult, men ikke alle får egen rom».

Omstridt epost og munnhuggeri

I den omstridte eposten skrev han blant annet videre at: «Ja, omtrent slik ville vel beskjeden ha vært formulert hvis den kom fra en av våre nye landsmenn.» Han minner også om at «mangelen på gravøl i P35» kan kompenseres med et arrangemente med «fri børst» i Stensberggata. Og ber om at «de som ikke har fått pult før dette» vennligst må henvende seg til to navngitte medarbeidere på fakultetet. 

Ifølge Berg var den omstridte eposten et forsøk på et sorgmuntert farvel til kolleger på bachelorutdanningene i sosialt arbeid og barnevern, som dessverre ikke slo an hos enkelte. Berg fikk allerede i november 2015 en såkalt tjenestlig tilrettevisning av der den nevnte eposten og to «munnhuggeri»-episoder sommeren 2014 i korridoren med  hans daværende instituttleder var sentrale.

I et av sine notater og svar gjør Berg oppmerksom på at det må være to parter før noe kan karakteriseres som «munnhuggeri».

Både eposten og «munnhuggeri»-episodene ble bakgrunnen for at det ble satt i gang en «faktaundersøkelse» av Stamina Census, bedriftshelsetjenesten til høgskolen. I rapporten fra undersøkelsen pekes det på at de enkelte epostene og utsagnene hver for seg ikke er brudd på arbeidsmiljøloven men kan oppleves «usaklige, irriterende og sårende». Det er gjentakelsene som fører til at bedriftshelstjenestens konsulenter mente at Berg hadde brutt arbeidsmiljøloven.

Ingen studentklager

Jens Petter Berg understreker overfor Khrono at ingen av studentene hans noen gang har klaget på ham eller undervisningen hans, og at det samme gjelder alle hans instituttkolleger.

— Mange i undervisnings- og forskningsstillinger rundt omkring i landet hadde vært glade for å få en 100 prosent forskerstilling?

— Jeg kunne også tatt imot et tilbud med begeistring, men nå har jeg fått forskerplasseringen som «straff», uten å være tilnyttet noe juridisk forskningsmiljø på høgskolen, og fratatt muligheten for å kunne søke opprykk til professor, sier Berg.

—Men du har blitt tilbudt en betalt ekstern forskningsmentor?

—Ja, men arbeidsgiver har ikke fulgt opp mine forslag til mentorer.

Berg har også blitt tilbudt en årslønn for å slutte ved høgskolen, men har takket nei. Han har underveis i konflikten søkt to andre stillinger på sitt eget fakultet, men ikke kommet i betraktning. Han har også sendt klage til varslingsnemnda ved høgskolen over det han mener er arbeidsgivers trakasserende behandling av ham, uten at han har fått medhold.

I ett av de mange dokumentene i saken legges det vekt på at Berg er fra østkanten i Oslo og har et annet og mer saftig språk enn man er vant til i akademia.

«Driti på draget»

Overfor Khrono forteller han som eksempel at han høsten 2012 skal ha sagt til en av lederne sine på et lærermøte at « det er du, ikke vi, som har driti på draget». Videre nevner han, som eksempel på én av de to «munnhuggeri»-episodene i 2014, at han i juni dette år besvarte sin instituttleders beskjed på gangen om at fakultetsledelsen ville ta fra ham forskningstid hvis han ikke leverte en tellekantgivende publikasjon den kommende høsten at «dette er jo rein og skjær faenskap». Endelig eksemplifiserer Berg at han har blitt oppfattet som «diskriminerende» etter å ha uttalt på et tilsettingsutvalgsmøte høsten 2015 at «kvinner har sine sykluser».

— Men den uttalelsen kom for å snakke en jobbsøker som instituttlederen ikke ville ansette, inn igjen i diskusjonen om hvem som burde ansettes, forklarer Berg.

— Men du er jo sleivkjefta og en skikkelig kverulant?

— Kan hende har jeg brutt en «sosionomkode» trass i at også min egen mor var sosionom, men  alt som har kommet av klager har altså tilknytning til hvordan jeg har utøvd vervene mine som tillitsvalgt og tjenestemannsrepresentant. Jeg fikk for snart to år siden advarsel for dette. Men det som skjer nå blir jo en dobbeltstraff, sier Berg, og legger til:

— Jeg vet at jeg kan være krass i vendingene, men jeg mener at endringsoppsigelsen ikke har et lovlig grunnlag, verken faktisk eller rettslig.

Ønsker balansert løsning

— Hva ønsker du å oppnå med midlertidig forføyning og så et søksmål?

— Jeg håper at saken kan få en balansert løsning som begge parter kan leve med.

— Et sted i sakspapirene skriver du også at du sliter med helseproblemer og antakeligvis ikke kommer til å bli 70 år?

— Helsetilstanden går litt opp og ned. Tidligere i år har jeg blitt friskmeldt både fra ettervirkninger av en alvorlig blærekreftsykdom og ettervirkninger av et hjerteinfarkt. Nå går jeg til utredning for andre plager, men jeg håper jeg kan se litt lysere på helsetilstanden etter hvert, avslutter Berg.

Rice bekrefter endringsoppsigelsen

Rektor Curt Rice ønsker ikke å kommentere endringsoppsigelsen av Berg, da dette behandles som en personalsak. Men han bekrefter at høgskolestyret enstemmig vedtok å opprettholde endringsoppsigelsen. 

Overfor Khrono har enkelte hevdet at dersom denne saken hadde oppstått ved Universitetet i Tromø, for eksempel, i en landsdel som kan hende er preget av en noe røffere sjargong ville det knapt ha blitt en sak. Rektor Rice som selv har bodd i og jobbet i Tromsø i 20 år, ønsker ikke å kommentere dette. 

— Generelt vil jeg si at det er viktig å jobbe for et godt arbeidsmiljø for alle. Jeg er opptatt av at vi skal ha gode ledere og vi jobber med å utvikle gode lederutviklingsprogram, sier Rice. 

— Og et mulig søksmål fra Berg og møte i Tingretten. Hva sier du til det? 

— Jeg har ikke fått noe varsel om søksmål og har derfor ingen kommentar til det heller, sier Rice.