Direktør i Norsk institutt for studier om innovasjon, forskning og utdanning (<span class="caps">NIFU</span>), Sveinung Skule på seminar under Arendalsuka. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Direktør i Norsk institutt for studier om innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Sveinung Skule på seminar under Arendalsuka. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Mistilpasset utdanning?

Kan hende vil vi få for mange med høyere utdanning i Norge? I tillegg kan de ha feil kompetanse i forhold til samfunnets behov, sier forskningsdirektør.

Publisert   Sist oppdatert

I en debatt på Arendalsuka var temaet «Kompetanse for fremtidens Norge». Direktør i Norsk institutt for studier om innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Sveinung Skule, pekte på at i enkelte fagområder er overutdanning og at dette kan føre til mistilpasning på enkelte utdanningsområder.

Har ikke kompetansen vi trenger

— Vi utdanner ikke all den kompetansen vi trenger, men det er det heller ingen andre land som gjør, sa Skule i debatten i kinosalen i Arendal. 

— Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget framskrivninger som sier at vi kommer kanskje til å ha for mange med høyere utdanning i framtiden, men dette spørsmålet er ikke noe særnorsk, sa Skule, og la til: 

—I Danmark, for eksempel, har institusjonene blitt pålagt å kutte studieplasser i fag der det er mye ledighet blant de ferdigutdannede. 

Det er også en del med pedagogisk master-utdanning som svarer at de føler seg over-utdannet

Sveinung Skule
NIFU-direktør

For mange med høyere utdanning?

Skule viste også til at Norge er et av de landene med høyest vekst i høyere utdanning. Antallet har femdoblet seg siden 1970. 

— Har vi for mange med høyere utdanning og fører dette til en mistilpasning, spurte Skule i sin innledning. 

Tidligere leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Ola Magnussen Rydje, tvitret rett etter Skules innledning og debatten at: 

«Smaker det ikke litt vondt av ordet ‘overutdanning’? For dårlig/lite kompetanse er leit, men for mye?»

Mistilpassede estetiske fag

Vi er nå midt inne i årets studiestart ved landets høgskoler og universiteter, og Skule mente det er viktig å informere ungdommen om at de kan hende velger utdanninger der det vil være vanskelig å få relevante jobber. 

— Humanistiske og estetiske fag er de som er mest mistilpasset, sa han, i forhold til å få relevante jobber, og viste til at en relativt større andel herfra ikke har relevant jobb seks måneder etter endte studier. Mistilpasningen er betydelig også tre år etter, og slik har situasjonen vært i mange år, sa han.

Til Khrono etter debatten la han til at også de med idrettsfag lider samme skjebne. 

— Det er også en del med pedagogisk masterutdanning som svarer at de føler seg overutdannet, hvis vi bruker en vid definisjon av overutdanning, sier Skule. 

Ingen mastersyke

— Er det mastersyken som gir seg utslag her? 

— Antall masterstudenter har ingen direkte sammenheng med mistilpasningen. Antall masterutdannede er doblet de siste årene samtidig som mistilpasningen ikke er økt, sier han. 

Av de som langt på vei kan gå rett fra utdanning og inn i jobb er sivilingeniørene fra NTNU og siviløkonomene fra Handelshøgskolen i Bergen (NHH).  

SSBs framskrivninger tyder på at det i årene framover kan bli for mange med utdanning i økonomifag, men ingenting tyder så langt på at det gjelder de som har master i økonomisk/administrative fag, sier Skule. 

Svakere karakterer og profesjonene

— Under debatten ble det også snakket om at studenter med svakere karakterer fra videregående kommer seg lettere gjennom en profesjonsutdanning enn et disiplin/breddefag. Hva kan det skyldes? 

— Dette vet vi ikke sikkert. Noe kan skyldes at det er lavere faglige krav og at profesjonsutdanningene slipper studentene for lett igjennom, sier NIFU-direktøren, men legger også til at det kan skyldes andre ting: 

— Studienes innretning, arbeidslivretting og det å ha et klart yrkesmål i sikte når du starter studiene er motiverende for folk. Fem år etter studiestart er det for eksempel tre fjerdedeler som for eksempel det å fint klare å bli sykepleier selv om karaktersnittet er på 3,5, sier han.

— Forskjellen mellom disiplinfagenes og profesjonsfagenes evne til å få studentene igjennom kan være et argument i debatten om hvordan utdanningene dimensjoneres og hvilke opptakskrav som bør stilles, sier Skule. 

(Rektor Anne Husebekk, Tromsø (t.v.), NTNU-rektor Gunnar Bovim og NMBU-rektor Mari Sundli Tveit i en pause på Arendalsuka).

Åpne samfunn lykkes best

I debatten deltok også NTNU-rektor Gunnar Bovim. Han var opptatt av institusjonene må samarbeid enda bedre med arbeids- og næringslivet. 

— På NTNU er dette samarbeidet bra, men det må likevel bedres, sa han. 

Han minnet forsamlingen om at Norge har kostbare malere, men billige professorer, og mente at det ikke var mulig for Norge å utdanne alt man selv hadde behov for. 

— Historisk sett er det de åpne samfunnene som virkelig lykkes. Det viktigste vi kan gjøre er å invitere mennesker inn til Norge og sende våre egne ut. Ved NTNU er det bare 30 prosent av studentene som tar et halvår av studiene sine i utlandet, målet må være at alle, 100 prosent, gjør det, sa han.