8 sitater fra NATO-bossen Stoltenberg
NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, har besøkt Københavns Universitet og fortalt om forsvarsalliansens store hodepiner i øst og syd. Her er «åtte av de mest bemerkelsesverdige sitatene fra seansen».
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, tok i slutten av april turen innom Københavns Universitet for å fortelle om forsvarsalliansens store hodepiner i øst og syd.
Redaktøren i universitetets uavhengige avis, Universitetsavisen.dk, Dennis Christiansen har samlet det han kaller «åtte av de mest bemerkelsesverdige sitatene fra seansen».
Stoltenberg forsinket av kvinner
Stoltenberg var ifølge Uniavisen blitt 20 minutter forsinket av én dansk toppkvinne (statsminister Helle Thorning-Schmidt) - og måtte absolutt ikke komme for sent til besøket hos en annen (Hennes Majestet Dronning Margrethe).
Derfor ble NATO-generalsekretær, Jens Stoltenbergs, visitt på Københavns Universitet en kort, konsentrert affære. På 30 minutter forklarte han et fullt auditorium om forsvarsalliansens hovedutfordringer i en tid preget av alvorlig ustabilitet og usikkerhet i Østeuropa og Midt-Østen. For ikke å snakke om den nedsmeltning og humanitære katastrofen som har rammet Libya etter NATOs bombing.
Generalsekretæren var ifølge avisen «klar i spyttet», da han tok til orde for å styrke både det kollektive forsvaret og NATOs forebyggende innsats i land utenfor alliansens område - men han måtte også svare unnvikende på et enkelt spørsmål fra salen.
Her er åtte sitater fra Stoltenbergs besøk ved universitetet i København 20.april i år:
1. «Det var så ydmykende at jeg måtte bruke mer tid på politikk i stedet.»
Stoltenberg spilte i sin tid strategi- og kaldkrigspillet Red Alert online under sitt KGB-dekknavn Steklov, men ble konsekvent slått av de 16-17-år gamle gamerne han møtte i nettstpillet.
2. «Står vi over for et vendepunkt for sikkerheten vår? Ja!»
Vi har nådd et nytt kapittel i NATOs historie, sa Stoltenberg. Kapittel 1 var den kalde krigen, hvor NATOs raison d’être var å etablere et kollektivt, avskrekkende forsvar. Kapittel 2 handlet om krisehåndtering etter Berlinmurens fall, blant annet eks-Jugoslavia, Afghanistan og Irak. Og nå – med alvorlig politisk ustabilitet i Østeuropa, Midt-Østen og Nord-Afrika – er det behov for at NATO gjør begge deler. Det krever midler, hvilket førte Jens Stoltenberg til…
3. «Amerikanerne vil ikke lenger ta over 70 prosent av regningen.»
Mens Russland, Kina og det østlige Asia ruster opp, har den europeiske delen av NATO-alliansens forsvarsutgifter falt de siste årene. Det går ikke lengre, ifølge Stoltenberg. Han vil både ha styrket forsvar (les: opprutsning) i de enkelte medlemslandene og bruke mer krutt på å «skape stabilitet» gjennom forebygging og gjenoppbygging utenfor NATO-alliansens område. Disse regningene betaler ikke USA.
4. «Da jeg første gang i januar 2014 fikk en henvendelse under hånden om å bli generalsekretær, hadde ingen forutsett krisen i Ukraina.»
Putins framferd i Ukraina bekymrer NATOs generalsekretær: «Det er ikke bare alvorlig, fordi annekteringen av Krim-halvøya destabiliserer Ukraina, men også fordi det er del av et mønster. Russland har brukt militær makt i Georgia. Det er skjedd betydelig opprustning på russisk side. Det er flere atomvåpen i deres retorikk. De holder flere ikke-varslede militærøvelser. Når man legger sammen dette, er NATO nødt til å agere,» sa Jens Stoltenberg.
5. «Vi må være villige til å sette inn styrker på landjorda for å stabilisere.»
Jens Stoltenbergs snakk om NATOs rolle i forebygging og gjenoppbygging fikk seniorforsker Henrik Breitenbauch fra Senter for Militære Studier til å spørre: «Er bløt kapasitetsoppbygning nok – eller skal vi også ha tropper på landjorda?». Svaret var visst så tett på et «jepp», som man kan komme.
6. «Problemet er, at det viser seg å være enklere å finne penger til krig enn til å forebygge krig.«
Sagt om paradokset i at det var forholdsvis enkelt, dengang Stoltenberg var statsminister, å få bevilget 600 millioner norske kroner til å angripe Libya, men at det ville være umulig å skaffe de samme midlene hvis de skulle gå til forebygging eller gjenoppbygging.
7. «I Norge har vi et finansministerium, som er imot det meste.»
Samme paradoks én gang til.
8. «Ukraina har ikke søkt NATO-medlemskap, men varslet, at de skal kunne søke. Det er veldig forskjellige meninger om dette i NATO, så jeg vil nøye meg med å si det.»
Jens Stoltenbergs eneste unnvikende svar kom på spørsmålet fra historiestudenten Alexander Sjöberg: «Kunne man forestille seg, at et normalisert Ukraina kunne være et potensielt NATO-medlem i fremtiden?»
(Oversatt fra dansk av Tove Lie, redaktør i Khrono).
I Norge har vi et finans-ministerium, som er imot det meste.
Jens Stoltenberg
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!