Knut Brynhildsvoll (1939—2025)

Professor emeritus Knut Brynhildsvoll døde 7. februar 2025. Han var født på Røros 3. april 1939 som en av fire søsken. Familien flyttet til Hamar, og Knut fikk sin skolegang her og avsluttet med eksamen på latinlinjen ved Hamar katedralskole i 1958. 

Samme år startet han på filologistudiet (nordisk og tysk) ved Universitetet i Oslo. Videre studier ble gjennomført i Heidelberg, München og Giessen. Knut vendte tilbake til Oslo og disputerte for den filosofiske doktorgraden i 1980 med en avhandling om forholdet mellom Ibsens Peer Gynt og den tyske forfatteren Hans H. Jahnns roman Perrudja. 

I mellomtiden hadde han fått stilling som lektor i norsk ved Universitetet i Köln, og dette ble hans arbeidssted i 39 år. Hans neste avhandling (1982), handler om motsetninger og struktur i Ibsens drama, en studie som har dannet et vesentlig grunnlag for videre forskning. Fra 1989 var Brynhildsvoll professor i nordisk filologi ved Universitetet i Köln.

Knut Brynhildsvolls faglige kompetanse var klar da han ble leder for Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo i 1999, en stilling han hadde til han ble pensjonist i 2006 (permisjon i 2005). Senteret var før og under Brynhildsvolls tid et internasjonalt forskningssenter med stor akademisk bredde. Han tilførte senteret faglig tyngde, særlig relatert til tysk Ibsen-resepsjon, både innen teater og forskning, et område som hankjente bedre enn noen andre.

Hans virketid på senteret munnet ut i en stor debatt om senterets framtidige lokasjon og profil. Han deltok i denne med myndighet og viste seg som en kraftfull og ivrig debattant, en side ved Knut som hans venner kjente, men som likevel oftest så ham som den slagferdige, varme og morsomme mannen han var.

Knut Brynhildsvoll etterlater seg en stor vitenskapelig produksjon med Henrik Ibsens diktning som kjerneområdet. Etter at han ble pensjonist, utgav han sammen med konen, Lilia Popowa, en bok om forfatteren Sigurd Mathiesen, Norges bortglemte laurbærblad (2008). Brynhildsvolls siste bok (2019), Luften er en dikters rike er den mest populært tilgjengelige, inspirert av Ibsen og vakkert illustrert. Her tar han leseren med på en poetisk flyvning — inn i drømmens og fantasiens og dødens riker — med og uten vinger.

Takk, Knut.

Astrid Sæther, Senter for Ibsen-studier