En ansvarsfraskrivelse av instituttleder på UiO
Har ikke Psykologisk institutts første ansatte leder ved Universitetet i Oslo fått med seg at studentene ikke bare skal informeres, men faktisk har en lovfestet rett til medbestemmelse, spør studenter på profesjonsstudiet i psykologi.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I et intervju med Uniforum forteller instituttleder Pål Kraft om tiden etter stengingen av klinikkene på Psykologisk institutt (PSI) ved Universitetet i Oslo. At instituttleder har opplevd de siste ukene som utfordrende, er forståelig. Studentene kan også skrive under på at denne høsten har vært tøff, og det har vi sagt fra om, blant annet til Kraft. At instituttleder forklarer studentenes kritikk av instituttledelsens og spesielt leders rolle i de katastrofale prosessene rundt flytting og stenging av klinikkene som en fundamental attribusjonsfeil, er en ansvarsfraskrivelse som ikke kan stå ubesvart.
Studentenes kritikk av instituttleder omhandler lederstil, og at ledelsen ikke har lagt til rette for at studenter og fagmiljø skal få reell medbestemmelse i prosesser som handler om det faglige innholdet i profesjonsutdanningen. Vi angriper ikke instituttleders person, men hans handlinger i kraft av å være øverste leder ved Psykologisk institutt. Vi kommenterer et utvalg av det vi har reagert på, i det følgende.
Kraft feilinformerte advokatfirmaet Kluge om pasientgrunnlaget til klinikkene. Feilinformasjonen bidro til at Kluge konkluderte med at klinikkene hørte inn under spesialisthelsetjenesteloven. Kraft brukte Kluges rapport til å avvise juridiske betenkninger fra professor emeritus i helserett Aslak Syse og jurister i Norsk Psykologforening, som alle mente Kluge hadde konkludert feilaktig.
I Kluges foreløpig siste rapport skriver de at: «De faktiske opplysninger om inntakspraksis som vi nå er forelagt, avviker vesentlig fra det faktum vi ble forlagt forut for vårt notat 19. juni 2017» (Kluges egen understrekning). Kluge skriver videre at de nå, gitt korrekte opplysninger, mener at klinikkene ikke hører inn under spht.
Ved å benytte juridiske argumenter bygget på feilaktige premisser, ble en redelig diskusjon om hvordan internklinikkene best kunne organiseres framover, forhindret.
Det er alvorlig at en ansatt leder, som vi ikke har mulighet til å rette mistillitsforslag mot, turer fram på den måten han har gjort.
Studenter, profesjonsstudiet i psykologi
Informasjonen studentene har fått fra instituttledelsen, har vært mangelfull, villedende og preget av vikarierende argumenter. Det har vært svært utfordrende å følge med, og ikke minst å delta, i en så merkverdig saksgang. Ett eksempel: Forslaget om flytting av internklinikkene skulle egentlig behandles i Instituttstyret i september, men ble utsatt på grunn av intern uenighet. I et møte med studentrepresentantene 3. oktober uttalte Kraft at på grunn av protestene, var avtalen om samarbeid med Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) «lagt på is». Dagen etter meddelte instituttleder at flytting nå var bestemt, og refererte til et instruksjonsbrev fra UiOs ledelse datert 4. oktober. I mediene refereres en annen dato for hastevedtaket om flytting.
Få dager senere ble klinikkene stengt. Parallelt med studenters og fagansattes kamp for å bli hørt i flyttesaken, hadde Kraft gått til UiO-ledelsen med sine bekymringer om avvik i internklinikkene, som nevnt i Khrono og Dagens Medisin. Saksgangen er igjen forunderlig. Avvik er dessverre ikke uvanlig i helsetjenester, men vanligvis rettes disse internt, eller man varsler Fylkesmannen for juridisk bistand. Hvorfor ble ikke vanlig prosedyre fulgt?
Instituttledelsens framgangsmåte har hatt store konsekvenser for pasienter og studenter. Kraft kaller stengingen «en relativt kort stans» i sin siste e-post til studentene. Det er vi ikke enige i. Når klinikkene åpner igjen mandag, har vi mistet én måned med verdifull terapi og undervisning. Denne tiden får verken pasienter eller studentterapeuter tilbake.
Kraft uttaler til Uniforum at de antok at det var «nok å informere studentrepresentantene som sitter i styret». Har ikke PSIs første ansatte leder fått med seg at studentene ikke bare skal informeres, men faktisk har en lovfestet rett til medbestemmelse? Instituttledelsen har overkjørt både studenter og fagmiljø. For de mange som har jobbet for å få en ordinær, demokratisk prosess i denne saken, har arbeidet vært svært krevende. Det er alvorlig at en ansatt leder, som vi ikke har mulighet til å rette mistillitsforslag mot, turer fram på den måten han har gjort. At Kraft beskylder studentenes opprør for å være resultat av en kognitiv feilslutning, er ikke bare arrogant, men også uklokt av en leder som nå jobber for å gjenopprette tillit og tilsynelatende vil samarbeide. Studentene er spente på veien videre.
Innlegget er signert av studenter på profesjonsstudiet i psykologi: Eir Torvik, Linda Tveit, Fride Gulliksen Nesbakk, Lars Henrik Kaasen Thoresen, Helén Ingrid Andreassen, Maria Jones, Emilie Smith Astrup, Janne Marit Larsen, Erik Ross, Anna Marie Ulstad, Hilde Medalen, Kathleen Lillo-Stenberg, Adriane Lilleskare Lunde, Sigurd Skjeggestad Dale, Maria Øyasæter, Caroline Midttun Rostrup, Rannveig Strømsvåg, Mathilde Solberg Jensen, Felix Woll og Paul Andreas Aasen.
Innlegget var først publisert hos Uniforum.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!