OsloMet-direktør kritiserer Forskningsrådet i klagesak

OsloMets (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) forskningsprosjekt Reach, fikk den beste faglige vurderingen fra ekspertkomité og ble anbefalt for tildeling av 50 millioner kroner i forskningsmidler fra Forskningsrådets FINNUT-program i utlysningen om opprettelse av et senter for barnehagerelevant forskning.

Slik gikk det ikke. Midlene gikk i stedet til to andre prosjekter på Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Stavanger.

• Les også: Isaksen vil ha mer forskning på barnehager

OsloMet klagde og fikk medhold i Forskningsrådets klageutvalg, som blant annet sa at Forskningsrådet burde gitt en bedre begrunnelse for avslaget, i og med at programstyret satte fagkomiteens vurdering til side og ga tilslag til andre enn den søkeren som fikk den beste faglige vurderingen.

Opprettholdt avslag etter klage

18. juni i år kom så beskjeden om at programstyret for Forskning og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT) ikke fulgte klageutvalgets vedtak, men opprettholdt avslaget.

«Reach legger opp til en tradisjonell formidling av resultater, og involveringen av praksisfeltet er ikke innebygd i forskningen. Dette er en svakhet i søknaden, som gjør at senterets nytteverdi begrenses», heter det blant annet i det nye avslaget.

Reagerer på prosessen

Forskningsdirektør Kristin Sverdrup ved OsloMet reagerer på prosessen.

— Det er utrolig viktig for OsloMet å styrke forskningen knyttet til våre store profesjoner, og det er helt avgjørende at våre forskere har tillit til beslutningsprosessene i Forskningsrådet, sier Sverdrup.

Hun sier at hun har merket seg at klageutvalget, som er ledet av professor emeritus Jan Fridthjof Bernt, sier at det er viktig å unngå at det stilles spørsmål om «etterkonstruerte argumenter» i en klagebehandling.

— Det synes som om programstyret nettopp gjør dette i sin nye behandling av søknaden. Det virker demotiverende for forskerne, og jeg sitter igjen med en følelse av at forskerne i denne saken har mistet noe av tilliten til Forskningsrådets behandling og prosesser. Det er alvorlig, sier hun.

Sverdrup sier videre at hun vil gi honnør til klageutvalget for den grundige behandlingen av saken.

— Det er tillitvekkende at vi har et slikt klageutvalg, men det kan synes som om beslutningene det tar ikke blir tatt helt på alvor i den videre oppfølgingen, sier hun.

— Kommer dere til å påklage det siste avslaget?

— Vi må nå vurdere hvordan vi tar dette videre, sier Sverdrup.

Forskningsrådet svarer

Khrono har stilt Forskningsrådet flere spørsmål om denne saken og områdedirektør for samfunn og helse i Forskningsrådet, Jesper W. Simonsen, svarer på epost.

— Hva er årsaken til at klageutvalgets vedtak ikke førte til at programstyret omgjorde sitt avslag?

— Det er riktig at OsloMet (klager) fikk medhold fra Klageutvalget i at avslaget på REACH-prosjektet var for dårlig begrunnet da avslagsbrevet ble sendt ut. Klager mottok en utvidet begrunnelse om årsaker til avslaget, etter at de ba om dette. Denne begrunnelsen hadde etter Klageutvalgets vurdering mindre gyldighet fordi den ikke kom samtidig som avslagsbrevet. Vedtaket ble dermed opphevet og Forskningsrådet ble bedt om å behandle søknaden på nytt, skriver han.

— Det er svært sjelden at klageutvalget gir en klager medhold. OsloMet sier at det virker som om programstyret har etterkonstruert argumenter i sin nye behandling av søknaden?

— Søknaden ble behandlet på nytt av det nye FINNUT-styret i juni. Styret valgte også denne gangen å avslå søknaden fra OsloMet, skriver han og viser til avslagsbrevet.

— Ifølge vanlig behandlingsprosedyre er det styret som skal ta den endelige beslutningen om bevilgning, skriver SImonsen videre.

Sier prosedyrene er fulgt

— OsloMet stiller spørsmål ved om forskerne kan ha tillit til Forskningsrådets prosesser?

— Det er helt grunnleggende for Forskningsrådet at forskerne har tillit til våre prosesser. Vi har grundige prosedyrer for klageadgang, og disse er også fulgt nøye i denne saken, mener Simonsen, som legger til:

— Vi tar med oss læring fra denne saken videre i vårt forbedringsarbeid knyttet til søknadsbehandling.

Uvanlig å få medhold

Jussprofessor i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, leder klageutvalget. I Forskningsrådet. Han opplyser til Khrono at også det det siste vedtaket om avslag kan påklages.

— Ja, det kan det, men stadig bare på grunnlag av juridiske feil ved saksbehandlingen eller grunnlaget for skjønnsutøvingen. Selve det faglige skjønn kan ikke påklages, bare saksbehandlingen og brudd på de forvaltningsrettslige prinsipper om forvaltningsmessig skjønnsutøving, sier han.

— Hvor mange klager behandler Forskningsrådets klageutvalg og hvor vanlig er det at klagere får medhold?

— I 2017 behandlet vi 23 klager. Vi ga klager medhold i bare to av disse. I tillegg var det seks saker der klager fikk medhold av Forskningsrådet, slik at saken ikke gikk videre til oss, opplyser Bernt.

Viser til avisartikkel

Klageutvalget viser til at flere av styremedlemmene i programstyret for Forskning og innovasjon i utdanningen (FINNUT) ble vurdert som inhabile under behandlingen, blant dem den faste styrelederen i programstyret for FINNUT.

Ifølge en redegjørelse fra Forskningsrådet var fem av FINNUTs åtte styremedlemmer vurdert inhabile i behandlingen. Ved styrets behandling 7. desember 2017 var det oppnevnt i alt fire settemedlemmer. Informasjon om hvem som deltok i søknadsbehandlingen er tilgjengelig på Forskningsrådets nettside.

Ifølge klageutvalget gikk styrelederen, psykologiprofessor Terje Ogden, ut på forhånd med sin vurdering i forkant av det besluttende møtet, «noe som man måtte regne med ville bli opplevd som svært utfordrende for den søker som ikke fikk tilslag», skriver utvalget.

Det utvalget refererer til er en sak i Morgenbladet fra september/oktober 2017, «Posthumanisme i barnehagen», og utvalget mente at Ogden her kunne forstås som om han foretrakk en annen type barnehageforskning enn det OsloMet driver med.

«Den faste (inhabile) styrelederen hadde gått aktivt ut med sin vurdering i denne saken i forkant av besluttende møte, noe som man måtte regne med ville bli opplevd som svært utfordrende for den søker som ikke fikk tilslag», står det i klageutvalgets vurdering.

Ogden avviser

Terje Ogden sier til Khrono at han vanskelig kan se at han har påvirket utfallet av denne saken i Forskningsrådet.

— Jeg mener at min uttalelse i Morgenbladet ikke hadde noe med tildelingen av barnehageforskningsmidlene å gjøre, og ble helt tatt ut av sin sammenheng, sier han.

— Siden jeg var inhabil i denne saken i Programstyret var jeg heller ikke informert om hvem søkerne var, og deltok heller ikke i noen av diskusjonene om tildelingen, sier han videre.

Stolte over søknaden

Leder Mette Tollefsrud ved Institutt for barnehagelærerutdanning og professor Marit Haldar ved Institutt for sosialfag ledet arbeidet med OsloMets søknad kalt REACH, Centre for interdisciplinary research for qualities in early childhood education and care.

— OsloMet-mijøet hadde en svært god søknad, og vi var stolte over tilbakemeldingene vi fikk fra den internasjonale ekspertkomiteen. Søknaden fikk høyeste score og ble vurdert som klart best blant de innsendte søknadene, sier Tollefsrud.

Haldar viser også til ekspertkomiteens konklusjon:

«This proposal addresses highly relevant questions and has excellent innovative potential. A very good application that fulfils very well the FINNUT requirements. The proposal should be first priority for funding.»

— Når det er sagt, står programstyret fritt til å gjøre sine vurderinger og er formelt i sin fulle rett til å se bort fra sakkyndig komite. Da er det desto mer viktig at søker forstår hvilke vurderinger som ligger bak beslutningen., mener Tollefsrud og Haldar.

Begrunnelsen styret for programmet FINNUT ga, var svært knapp, bare en setning. Derfor valgte ledelsen ved OsloMet på prinsipielt grunnlag å klage.

Mangler tillit til begrunnelsen

Haldar og Tolelfsrud sier at de også stusset på begrunnelsen fra Forskningsrådet etter klagen.

— Vår sterkeste innvending da, var at det kunne virke som om argumentene var konstruert i ettertid for å passe inn i avslaget, mener de to og legger til:

— Når Forskningsrådet forvalter så mye penger, er det svært viktig at samfunnet har tillit til at det er ryddige prosesser. Det bidrar ikke begrunnelsene som ble gitt fra Forskningsrådet til. Derfor vant vi også fram i Forskningsrådets klageutvalg.

Håper å ta prosjektet videre

— Hva skjer med prosjektet, nå når klagen på manglende tildeling er avslått?

— Vi får jo ikke gjort den forskningen vi planla, men vi vil prøve å ta REACH videre. Høgskolen på Vestlandet og Universitetet i Stavanger, som ble valgt, kommer til å gjøre en utmerket jobb som et nasjonalt senter for tverrfaglig barnehageforskning, mener de to OsloMet-forskerene.

REACH-samarbeidet ved OsloMet vil nå, ifølge de to, arbeide for å etablere et tredje kompetansemiljø for barnehageforskning med storbyen som nedslagsfelt.

— Med OsloMets beliggenhet og brede fag- og forskningsmiljø har vi de beste forutsetninger. Det er å håpe at dette arbeidet kan hente støtte slik at det kan videreutvikles, sier Tollefsrud og Haldar.