Vi trenger ikke å reise ut for å bli internasjonale

Skal flere studenter få internasjonal erfaring via studiene må vi satse på internasjonalisering på hjemmebane, skriver internasjonalt ansvarlig Kristina Muñoz Ledo Klakegg.

Publisert   Sist oppdatert

Utveksling er et gode for de få. Kun 1 av 5 studentene på Universitetet i Oslo (UiO) som ble uteksaminert i 2015 dro på utveksling i løpet av graden. 

Trude Bukve, stipendiat i allmenn lingvistikk, poengterer i Khrono sammenhengen mellom hvor trygge studenter er på sine engelskferdigheter og planer om å reise på utveksling. Språkkunnskaper er som visst en døråpner for økt studentmobilitet. I tillegg til dette oppgir studenter dårlig økonomi som en barriere for å reise på utveksling. Manglende engelsk-ferdigheter og dårlig råd kan tyde på at sosioøøkonomiske faktorer er et hinder for å reise ut. Utveksling er en mulighet for de få.

Potensiale for internasjonalisering. Skal internasjonal erfaring være en mulighet for mange, er internasjonalisering hjemme veien å gå. Vi har internasjonale ressurser hjemme ved våre universiteter og høyskoler men benytter oss ikke av dem. Mellom 15-20% av studenter ved UiO er internasjonale, og tallet er høyere blant midlertidig ansatte. Forskere er flinke til å inngå internasjonale forskningssamarbeid. Knyttes forskning fra samarbeidene til den konkrete undervisningen? Bidrar det til å internasjonalisere utdanningen hjemme?

Det finnes et potensiale for at studenter får opplevd sitt fagfelt i et internasjonalt perspektiv. Slike tiltak for internasjonalisering hjemme kan være:

  • Internasjonale perspektiver i pensum
  • Internasjonale forskere og forskere med internasjonal erfaring som underviser
  • Emner sammen med internasjonale studenter som undervises av en faglærer med mangfoldskompetanse

Skal flere studenter få internasjonal erfaring via studiene må vi satse på internasjonal-isering på hjemmebane.

Kristina Muñoz Ledo Klakegg
Internasjonalt ansvarlig i Studentparlamentet ved UiO

Internasjonalt demokrati. God internasjonalisering hjemme krever også at vi endre praksisen på universitetet og tilrettelegger for et internasjonal demokrati. Det handler om mer enn kvantitative aspekter som at vi øker antall internasjonale studenter som tas opp og tilbyr flere emner undervist på engelsk. Det handler om at internasjonale studenter får påvirke sin høyere utdanningsinstitusjon og får delta på lik linje med andre studenter. Det handler om aktiv inkludering, ved å oversette strategiske dokumenter og informasjon på nettsidene slik de er forståelig for de som ikke kan norsk.

Engelskspråklig bachelorgrad. Studentparlamentet ved UiO prioriterer internasjonalisering hjemme i sin handlingsplan for det akademiske året. Vi skal sørge for at det opprettes minst ett engelskspråklig bachelorprogram ved UiO. Målgruppen er internasjonale og norske studenter. Det finnes 60 mastergrader undervist på engelsk. Hvorfor er det ingen bachelorgrader på engelsk? På den internasjonale rangeringen U-multirank, trekkes Universitet i Oslo ned på dimensjonen for internasjonalisering for ikke å ha engelske bachelorgrader.

Det er mulig at tanken på å bevare det norske akademiske språket har vært et hinder for å opprette et internasjonalt gradstilbuds på lavere nivå. Vi mener minst en bachelorgrad er ingen trussel. Heller er det en berikelse for studentmiljøet på campus. UiO blir da attraktiv for internasjonale studenter som får en reell mulighet til å dele et studieliv i tre år sammen med norske studenter. Dette vil bedre den langsiktige inkluderingen av internasjonale studenter i samfunnet på og utenfor universitet. Engelske bachelorgrader kan være et tilbud for de som ønsker å bli i Norge og etterhvert lære seg norsk.

Fristen for å søke utveksling ved UiO var 15. September. Jeg håper mange studenter søkte utveksling. Samtidig: la oss ikke gå glipp av godene et internasjonal akademi kan bringe oss. Vi trenger ikke å reise langt - the goods are right at our doorstep.