21 studier med bare tilbud til menn - 10 med bare kvinner
21 studier ligger an til å bli rene mannsstudier og 10 studier rene kvinnestudier etter årets opptak, viser nye tall fra Samordna opptak.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Ved årets hovedopptak til høyere utdanning har flere tatt opp kjønnsubalansen ved mange studier. Altfor få kvinner søker seg til tekniske fag, og altfor få menn til mange helserelaterte studier.
Khrono har bedt Samordna opptak finne fram til hvor mange studietibud som er helt uten tilbud til kvinner, og motsatt, altså hvilke fag som ikke har sendt ut tilbud til noen menn.
Til ti studier er det ikke sendt ut et eneste tilbud til menn, mens tilsvarende er det hele 21 studier der ingen kvinner fikk tilbud ved årets hovedopptak.
I tillegg har vi bedt om oversikt over de ti studiene med færrest kvinnelige søkere, og tilsvarende – færrest mannlige søkere totalt.
Bildet er ganske entydig. Fagene der det ikke er gitt tilbud til kvinner er i stor grad teknologistudier, og fagene der det ikke er gitt tilbud til noen menn er helserelaterte eller lærerstudier. Det samme bilde får man når man ser på fagene der det er flest kvinnelige søkere.
Studier med skjev kjønnsfordeling kan i verste fall føre til utestenging og frafall for det under-representerte
kjønnet.
Sunniva Braaten
Bekymrede studentledere i hovedstaden
Da tallene fra hovedopptaket ble offisielle 19. juli var studentlederne ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitet i Oslo, Sunniva Braaten og Ingvild Leren Stensrud, (bildet under), svært bekymret for den lave andelen mannlige studenter ved sykepleie ved HiOA, og at andelen er synkende. Tilsvarende er det lav andel med mannlige studenter på psykologi og medisin på UiO.
De to understreker at både HiOA og UiO må sette i verk mer drastiske tiltak enn de som brukes i dag for å rekruttere flere gutter.
— Man må ha tydeligere tiltak for å motivere gutter, men man må også vurdere å ta i bruk kvotering og kjønnspoeng, sa Braaten og Stensrud til Khrono da tallene fra hovedopptaket ble presentert.
— Få gutter på studiet går også utover trivselen til studentene. Studier med skjev kjønnsfordeling kan i verste fall føre til utestenging og frafall for det underrepresenterte kjønnet, sier Braaten.
Tallene Samordna opptak har utarbeidet på oppdrag fra Khrono viser at situasjonen fremdeles er minst like bekymringsfull når det gjelder kvinner og teknologiske fag, og det til tross for gjentatte kampanjer.
Opptatt av tiltak i Bergen
Også ved Universitet i Bergen er studentlederne bekymret for situasjonen, men mest knyttet til de fag der det er få menn som er søkere og får tilbud.
— Vi trenger tiltak for en mer kjønnsbalansert studentrekruttering ved Universitetet i Bergen, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder av Studentparlamentet ved UiB, i en pressemelding, og han legger til:
— De siste ti årene har kjønnsbalansen blant studenter i høyere utdanning blitt stadig mer ubalansert. UiB er intet unntak, der kvinner i dag utgjør over 60 prosent av alle studentene.
Over grensa for ubalanse
Profesjonsutdanninger som medisin, odontologi og psykologi har en enda høyere prosentandel kvinnelige studenter. Og nå viser tall fra Samordna opptak at 84 prosent av 2016-kullet ved profesjonsstudiet i psykologi er kvinner.
— Dette er over grensen for kritisk ubalanse, hvor årets opptakstall faktisk forsterker en allerede negativ trend for kjønnsbalansen på psykologisk fakultet, sier Mikalsen (bildet over).
Norsk studentorganisasjon (NSO) har definert tre kategorier som beskriver hva som er en jevn kjønnsbalanse og hva som er en kritisk lav andel.
Ved moderat ubalanse utgjør ett av kjønnene mellom 25 og 40 prosent, mens det er kritisk ubalanse dersom det ene kjønnet utgjør under 25 prosent av studentene.
— Flere utdanninger ved UiB havner innen moderat og kritisk ubalanse. Dette tilsier at tiltak bør iverksettes, sier Mikalsen.
Vil ha drastiske tiltak
I Universitetet i Bergen sin Handlingsplan for likestilling 2012-2015 etterlyses en kjønnsbalanse på 40-60 prosent. En ny handlingsplan er under arbeid og vil stå ferdig til høsten, beskriver Mikalsen.
— Studentene krever at UiB i den nye handlingsplanen går lenger i å sikre en jevn kjønnsbalanse, spesielt i de studieretningene der man ser en kritisk ubalanse, sier Mikalsen og forsetter med:
— Flere undersøkelser viser klart at kjønnsbalanserte studier gir bedre studiemiljø, så dette er alvorlig for studentenes studiehverdag ved universitetet.
Tidligere har Studentparlamentet i Bergen foreslått tiltak som holdningskampanjer og miljøtiltak.
— Når slike tiltak ikke viser resultater er vi glade for at UiB har tatt steget og søker til Kunnskapsdepartementet om å innføre kjønnskvotering til psykologistudiet, sier Mikalsen.
Se også: Resolusjon om kjønnsbalansert studentrekruttering
Ber departementet ta ansvar
I et innlegg i avisen Framtida skriver studentleder på HiOA, Sunniva Braaten, at det er på tide at både Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonene selv tar ansvar for de utdanningene som har størst ubalansen.
— Det må mer enn separate tiltak til for å snu trenden og endre denne kulturen, skriver Braaten (bildet over).
Hun ber om at flere søker om kjønnspoeng som et midlertidig og umiddelbart tiltak.
— Kjønnspoeng alene er likevel ikke nok. En må fokusere på rekruttering og tilrettelegging for det underrepresenterte kjønnet. Kanskje må en endre profileringa av studiet? Eller er det noe med innholdet som gjør det mer eller mindre egna for et kjønn, spør Braaten i innlegget og hun fortsetter:
— For å virkelig endre det kjønnsdelte arbeidslivet i Norge og fremme likestilling i alle sektorer må vi handle, og vi må sette inn tiltak no.
Se også: Fakta om samordna opptak
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!