Bildet viser lederdebatten mellom Maya Sol Sørgaard (t.v), Marte Øien, Truls-Einar Johnsen, Susann Andora Biseth-Michelsen og Lars Føleide der de viste tegn på om de sa ja eller nei til kjønnskvotering. Grønt var ja. Rødt var nei. Foto: Skjermdumtp fra NSO-stream.
Bildet viser lederdebatten mellom Maya Sol Sørgaard (t.v), Marte Øien, Truls-Einar Johnsen, Susann Andora Biseth-Michelsen og Lars Føleide der de viste tegn på om de sa ja eller nei til kjønnskvotering. Grønt var ja. Rødt var nei. Foto: Skjermdumtp fra NSO-stream.

Mannlige lederkandidater er skeptiske til kjønnskvotering

Kvotering. De to mannlige kandidatene til ledervervene i Norsk studentorganisasjon stemte nei til kjønnskvotering under debatten lørdag. NSOs offisielle politikk er at kjønnskvotering og kjønnspoeng kan tas i bruk.

Publisert

Lørdag 16. mars arrangerte Norsk studentorganisasjon (NSO) en lederdebatt i Oslo. De fem lederkandidatene Maya Sol Sørgaard, Truls-Einar Johnsen, Marte Øien, Susann Andora Biseth-Michelsen og Lars Føleide måtte blant annet svare ja eller nei med et skilt på ulike påstander.

En av påstandene, som fikk salen til å bryte ut i latter da kandidatene viste svaret sitt var: «Kjønnskvotering er et godt middel for likestilling».

Jeg mener kjønnskvotering er et billig og dårlig verktøy på en kompleks problemstilling. I noen tilfeller er det nok en nødvendig onde, men skjevfordeling på kjønn alene forsvarer ikke kvotering.
Truls-Einar Johnsen
Lederkandidat i NSO

På dette spørsmålet signaliserte nemlig de to mannlige kandidatene «nei», mens de tre kvinnelige kandidatene svarte« ja».

På Twitter fulgte Khrono-redaktør, Tove Lie, dette opp. «Er dere imot kvotering generelt? Også i studier der det er overrepresentasjon av det ene kjønn?» spurte hun.

Truls-Einar Johnsen svarte:

«Hei! Jeg mener kjønnskvotering er et billig og dårlig verktøy på en kompleks problemstilling. I noen tilfeller er det nok en nødvendig onde, men skjevfordeling på kjønn alene forsvarer ikke kvotering. »

—Kvotering er en dårlig løsning på lang sikt

Han utdyper standpunktet sitt overfor Khrono mandag:

— Kvotering er en enkel løsning. Man bør heller jobbe for at studiene skal bli attraktive for begge kjønn. Det finnes andre tiltak enn kvotering, som er mer rettferdige. Noen steder har man for eksempel endret navnet på studier, og det har hatt effekt. Man kan også se på hvordan man kommuniserer med videregående-elever og så videre. Slike tiltak er jeg mer fan av, sier han.

Johnsen mener imidlertid det bør finnes noen unntak, hvor kjønnspoeng kan tillates i en kort periode.

— Det finnes noen unntak, selv om jeg fortsatt mener det er en dårlig løsning på lang sikt. Det må være en akutt situasjon, sier han.

— På psykologistudiene er det for eksempel for få menn. Menn som trenger psykologhjelp foretrekker ofte å få hjelp av en annen mann, så om det er for få mannlige psykologer kan dette være med å heve terskelen for å søke hjelp. På grunn av dette, trenger man kanskje en litt rask løsning, som kjønnspoeng, sier han.

— Kjønnspoeng er ingen varig løsning, og det må finnes en bedre grunn for å ta det i bruk enn bare at man ønsker kjønnsbalanse på studiet, sier han.

— Hva bør være kravet?

— Det bør være en skjønnsmessig vurdering. Man må se på yrkene som kommer etter utdanningen. Det er ikke nok at man bare vil ha mer kjønnsbalanse på studiet. I situasjoner der man skal ta vare på mennesker i sårbare situasjoner kan kjønn ha noe å si. Dette gjelder i hovedsak omsorgs- og utdanningsyrker, sier han.

— Er du mot kjønnskvotering i styrer?

— Det er noe annet. Da handler det om å ha et representativt utvalg. Jeg er mer positiv til kvotering her, men jeg er fortsatt skeptisk. Fokus bør også her være på rekruttering. Man bør ikke bruke kvotering som en hvilepute, sier han.

— Er du bare mot radikal kjønnskvotering eller også moderat kvotering, ved ansettelser?

— Man ønsker jo en sammensatt gruppe i arbeidslivet, men jeg er mot radikal kvotering, særlig ved ansettelser. Kjønn skal ikke være avgjørende hvis det er åpenbare kvalifikasjonsforskjeller. Hvis det er to helt like kandidater, kan man godt velge en kvinne over en mann, sier han.

Mener kjønnspoeng sender et bedre signal enn kvotering

Den andre mannlige lederkandidaten, Lars Føleide, sier at han er mot kjønnskvotering, men for kjønnspoeng.

— Når ordstyrer sa kvotering, tenkte jeg på dette med at et visst antall prosent av de som søker skal kvoteres inn. Da stiller man ikke høye nok krav til den andelen. Da kan man ende opp med å få folk som ikke burde vært der - som ikke er godt nok kvalifisert, sier han til Khrono.

Og fortsetter:

— Det kan jo være tunge, tekniske fag med avansert matte eller fysikk. Da er det en grunn til at man har et høyt karakterkrav. Hvis man kvoterer inn 25 prosent på datateknologi for eksempel, tror jeg man gjør de som kvoteres inn en bjørnetjeneste, sier han.

Han mener det kan bli et problem hvis kvinnene eller mennene får et stempel på seg som «kvotert inn».

Hvis man kvoterer inn 25 prosent på datateknologi for eksempel, tror jeg man gjør de som kvoteres inn en bjørnetjeneste.
Lars Føleide
Lederkandidat i NSO

— Dette er synd, når de kanskje i utgangspunktet ikke trengte å bli kvotert inn. Dette kan påvirke deres rykte og anerkjennelse, sier han.

Han tenker annerledes om kjønnspoeng.

— Med kjønnspoeng sender man et signal om at det er for få kvinner eller menn ved et studie, og at man vil legge bedre til rette for kjønnsbalanse. Dette har en god signaleffekt, sier han.

— Det gjør mye for et miljø at det er bedre kjønnsbalanse. Så kan man jo diskutere hva som er en optimal prosent. Endring i policy har en umiddelbar overdreven effekt og så kan det bli normalisering etter det, sier han.

— Hvor dårlig skal det være før man innfører kjønnspoeng? Jeg tenker at hvis det er under ti prosent, kan man trygt forsvare å innføre kjønnspoeng, sier han.

Føleide mener det er fint at man har en lov om et visst antall kvinner i ASA-styrer.

— Men det bør ha en tidsbegrensing. Når endringen har blitt normalisert, kan man fjerne loven. Praksis vil sannsynligvis fortsette, selv om kravet ikke lenger står i loven. Da har man etablert en annerledes norm, og en ny kultur.

— Det er generelt for mange lover og regler i staten, legger han til.

Randgaard Mikalsen: — Kvotering kan tas i bruk

NSO-leder, Håkon Randgaard Mikalsen sier at NSOs vedtatte politikk er at kjønnskvotering er et politisk virkemiddel man kan bruke.

— Når det gjelder kvotering i studier er det litt komplekst. Da kommer det litt an på hva som er rekrutteringsgrunnlaget. På noen studier har man mange søkere av begge kjønn, men så blir likevel et av kjønnene underrepresentert. Da kan kjønnspoeng eller kvotering være mer hensiktsmessig, sier han.

Og fortsetter:

— Så finnes det andre typer studier hvor man ikke har nok søkere. Der kan tiltak som kvinnedager, eller navneendring gi utslag i hvem som søker.

Randgaard Mikalsen mener generelt at man først og fremst bør se på denne typen løsninger.

— Om kjønnsulikheten vedvarer bør kvotering og tilleggspoeng være virkemidler man kan ta i bruk, for å skape et mangfoldig og likestilit akademia,sier han.

Han mener dette spesielt bør gjelde på studier hvor man har forsøkt alle andre tiltak, uten klare endringer i søkemassen.

— Psykologi er et slikt tilfelle. Over tid har det blitt en stor ubalanse ved dette studiet. Det er viktig for samfunnet at man sikrer nok mannlige psykologer - spesielt siden man har fritt behandlingsvalg, sier han.