Opptaket: 19 studietilbud har 100 prosent menn. 12 studietilbud har bare kvinner

Tirsdag 23. juli ble resultatene av årets hovedopptak til høyere utdanning presentert. Det er på studieområdene teknologi og ingeniør at det er tatt opp færrest kvinner i år. Bare 22,3 prosent av tilbudene som er sendt ut er til kvinner.

Sykepleiestudiet og ernæringsstudiet er på sin side de studieretningene det er tatt opp færrest menn. På sykepleiestudiet er det i år 14,9 prosent menn.

Også på grunnskolelærerstudiet 1-7 er det få menn. Prosentandelen i år er på 19,8 prosent. Disse tallene har holdt seg seg relativt stabile de siste årene.

Tall som Samordna opptak har satt sammen for Khrono viser at det finnes 19 ulike studietilbud der alle tilbud er sendt ut til menn (se tabell nederst i saken), og tilsvarende 12 studieretninger der det bare er sendt ut tilbud til kvinner (se tabell under).

Det er for høsten 2019 sendt ut til tilbud til 59,9 prosent kvinner og 40,1 prosent menn, kvinnene er altså i godt flertall generelt sett i både dette og de siste års opptak.

Ønsker seg flere menn som lærere i skolen

Iselin Nybø er fornøyd med at det har blitt flere kvalifiserte studenter som har fått tilbud om plass i lærerutdanningene, men hun er bekymret for at det er for få menn.

— Det er altfor få menn! Har du en god idé til hvordan det kan bli flere, må du ikke brenne inne med den, sier Nybø til Khrono, og legger til:

— Vi bruker en del penger på rekruttering til lærerutdanningen. Vi gir penger til høgskoler og universiteter, og vi gir dem et spesielt fokus på å rekruttere menn. Men det at vi velger tradisjonelt er en utfordring som ikke oppstår to uker før søknadsfristen til Samordna opptak.

Nybø sier utfordringen nok er er noe som gjennomsyrer hele samfunnet.

— Sånn sett er det ikke noe som universitetene og høgskolene alene kan løse. Jeg skulle veldig gjerne sett flere menn. Læreryrket er ett av de yrkene det er viktigst at vi har bedre kjønnsbalanse i. Det å ha gode rollemodeller og voksenpersoner rundt seg av begge kjønn er kjempeviktig for barn og unge, sier hun.

— Vi velger tradisjonelt, men vi blir jo også møtt med det tradisjonelle allerede i barnehagen, når det er så stor flertall av kvinnelige lærere. Dette er virkelig noe jeg kunne ønske vi kunne bli bedre på, sier Nybø.

Ubalanse også på andre fag

— Det er jo ikke bare på lærerutdanningen man sliter med skjev kjønnsbalanse. Generelt på studievalg ser man og at de samme kjønnsdelte valgene tas i år også. Hva tenker du om det?

— Det er flere kvinner enn menn og som tar høyere utdanning. Sånn sett er det i utgangspunktet en fordel for kvinner her, men man ser noen positive tendenser og. Det er en liten oppgang i antall menn på sykepleie-studiet, trekker Nybø fram.

Hun mener det også er viktig at man har fått flere kvinner inn på IKT-fag.

Les også:

Begge går mot strømmen. Han har kommet inn på sykepleie og hun skal begynne på data

— I framtiden vil det i enda større grad bli slik at det er de som sitter med kunnskapen har og makten. Når vi ser rundt oss i samfunnet, som er så digitalisert, er det de som har kunnskap om hvordan det fungerer som også har makten til å forme samfunnet. Hvis det bare skal være menn er det dumt. Det har store implikasjoner, sier Nybø.

Hun trekker fram helse-apper som ikke vet hva voldtekt er, fordi de er laget av menn, som eksempel.

— Eller sånne klokker som kan måle absolutt alt, men som ikke vet når du har mensen. Det er noe med at dette er så inngripende i samfunnet vårt – digitalisering. Kvinner må og ha den kunnskapen og kompetansen. Jeg er glad for å se at det går rett vei, sier Nybø.

Positiv til forsøk med nye opptaksformer

Rett før tallene for opptakene ble klart, offentliggjorde Kunnskapsdepartementet at Nifu skal evaluere og vurdere dagens opptaksregler for høyere utdanning. De skal levere sin innstilling i 2020.

— Har du spennende løsninger for nye opptaksformer?

— Jeg er positiv til det. Hvis universitetene eller høgskolene har noen gode ideer er jeg åpen for det. Der kan man tenke seg ulike initiativer. Utdanningsinstitusjonene vil jo vite bedre hva som vil passe på ulike studier hos dem. På noen studier har vi lang og bred erfaring med andre opptaksformer, sier Nybø.

Hun trekker fram kunst og musikk og Politihøgskolen med sine fysiske krav som eksempler.

— Andre utdanninger har ofte bare karakterer. Karakterkravet oppleves som objektivt, forutsigbart og billig. Alternative opptaksformer har vi lite erfaring med. Forsøksordninger på dette hadde vært spennende, sier hun.