Den ene delen av nye Høgskolen i Sørøst-Norge har en kvinnesatsing for å bedre kjønnsbalansen i faglige toppstillinger og forskningsledelse ved høgskolen, gamle Høgskolen Buskerud/Vestfold. Illustrasjon/fotomontasje: Åsne Håndlykken-Luz og Knut Jul Meland, <span class="caps">HSN</span> Foto: Picasa
Den ene delen av nye Høgskolen i Sørøst-Norge har en kvinnesatsing for å bedre kjønnsbalansen i faglige toppstillinger og forskningsledelse ved høgskolen, gamle Høgskolen Buskerud/Vestfold. Illustrasjon/fotomontasje: Åsne Håndlykken-Luz og Knut Jul Meland, HSN Foto: Picasa

6 mill til kvinnesatsing i sørøst

Gamle Høgskolen Buskerud/Vestfold har fått seks millioner kroner til et prosjekt for å øke andelen kvinner i faglige toppstillinger og ledelse. Etter fusjonen har andelen kvinnelige professorer gått ned.

Publisert   Sist oppdatert

Tidligere Høgskolen Buskerud/Vestfold (HBV) fikk i 2015 tildelt 6 millioner kroner fra Forskningsrådet til et prosjekt for å bedre kvinneandelen i toppstillinger og forskningsledelse ved høgskolen.

Etter at HBV fusjonerte med Høgskolen i Telemark 1. januar i år har det gått feil vei: Over natta gikk andelen kvinnelige professorer og dosenter ved nyfusjonerte Høgskolen i Sørøst-Norge ned fra 33 prosent til 28 prosent. 

Etter at styret ved høgskolen rett før pinse ansatte folk i den nye ledergruppa ved HSN er det nå 9 menn og 2 kvinner som har hovedansvaret for å få andelen oppover igjen. 

KLOK-prosjektet

Jorun Ulvestad er prosjektleder for det som internt kalles for KLOK-prosjektet. Forkortelsen står for Kvinnelige forskere, Læring, Organisasjon og Kjønnsbalanse (KLOK).

Det er klart det finnes mange kvinner ved HSN som er kvalifisert til disse lederjobbene, men de sto ikke på søkerlista og da er det vanskelig å få gjort noe.

Jorun Ulvestad
Prosjektleder og førsteamanuensis, HSN

Hun forteller at det hele startet som et forprosjekt i 2013 ved daværende Høgskolen i Vestfold. Når de i 2014 fusjonerte med Høgskolen i Buskerud fortsatte KLOK-prosjektet som en del av Høgskolen Buskerud/Vestfold (HBV) Og det var HBV som i 2014 søkte prosjektmidler fra Forskningsrådets Balanse-program. På nyåret 2015 fikk de seks millioner kroner for å jobbe for å bedre kjønnsbalansen i faglige toppstillinger og forskningsledelse ved høgskolen.  

Ulvestad skal også delta i panel på Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) og NTNUkonferanse i Trondheim 6. juni under tittelen «Strukturreformen i UH-sektoren: Lovende for likestilling?»

HSN er vel et ganske passende case til konferansen i Trondheim? 

— Ja, det er et godt case og et trist case. Håper at organisasjonen ved HSN tar dette innover seg og tar en runde på hva som skjedde og hva som kan gjøres, sier Ulvestad. 

(Foto: HSN)

Kvinner oppfordret?

KLOK-prosjektet er bedt om å presentere seg på høgskolestyremøtet i juni, men utover det så har det ikke vært noen kontakt mellom KLOK og ledelsen ved HSN. Jorun Ulvestad var fram til fusjonen prorektor ved HBV. Hun forteller at KLOK har ikke vært dratt aktivt inn i rekrutteringsprosessen.

— Men har ikke kvinner på HSN blitt kontaktet og oppfordret til å søke lederstillingene i forkant av utlysningene? 

— Ikke som jeg kjenner til, sier Ulvestad. 

— Hva tenkte du når du så søkerlisten? Det var vel flere en seks kvinner som kunne søkt lederstillinger ved høgskolen? 

— Det er klart det finnes mange kvinner ved HSN som er kvalifisert til disse lederjobbene, men de sto ikke på søkerlista og da er det vanskelig å får gjort noe. Det kan være alle mulige grunner til at kvinner ikke søker, for eksempel er det utfordrende å eksponere seg, sier hun og legger til: 

— Nettopp derfor må kvinner framsnakkes, denne eksponeringen trenger støtte av kolleger andre ledere og folk rundt, sier Ulvestad. 

4-8 år er lenge

— Styreleder Rune Nilsen ved HSN har sagt til Khrono at han tror at kjønnsbalansen vil se annerledes ut om 4-8 år. Hva tror du om det? 

— 4-8 år er lang tid. Og det er mye som setter seg når balansen er slik den er nå. Erfaring tilsier at det skjer liten endring innenfor organisasjoner som har levd med en så markant kjønnsmessige ubalanse over tid. Det utvikler seg gjerne noen mønstre som har en tendens til å repetere seg selv, sier hun.

Krever stor bevissthet

— Tror du at den sterkt mannsdominerte ledelsen ved HSN kan komme til klare å endre kjønnsbalansen ved høgskolen så mye som må til?

— Det skal stor bevissthet til for å få til det. Kjønnsbalanse må settes på agendaen av folk som har makt til å holde den der. Det kan ikke være tilfeldige ildsjeler som driver et så viktig arbeid. Det må legges inn i leder- og organisasjonsstrukturen, sier Ulvestad, som mener at spørsmålet om kjønnsbalanse i bunn og grunn handler om demokrati og å styrke det underrepresenterte kjønns demokratiske rettigheter.

Førsteamanuensis Jorun Ulvestad gikk av som prorektor ved Høgskolen Buskerud/Vestfold ved årsskiftet. Hun søkte ingen av lederstillingene som var lyst ut.

— Hva skal du gjøre nå? 

— Jeg hadde vært leder i flere år og var klar for andre ting. Nå skal jeg forske, på kjønnsbalanse, sier hun.

Vel 60 kvinner med

Per i dag er 60 kvinner fra tidligere HBV med i prosjektet, de rekrutterer ikke kvinner fra tidligere Høgskolen i Telemark. 

Så langt har to  kvinner i KLOK fått opprykk, mens ytterligere to rykket opp etter forprosjektet som startet i 2013.

— Dette er krevende og langvarige prosesser. Vi opererer med kategorier, og svært mange av de som har holdt på en stund er nå i kategorien «Sannsynligvis opprykk i løpet av 1,5 år», sier Ulvestad.