«Jeg kjemper ikke for retten til å være feit, men for retten til å være seg selv og være glad i egen kropp»
Carina Carlsen vurderte både slankeoperasjon og selvmord, men så fant hun burlesk. Vi ble med henne hjem før jul. På forestilling i Nord-Odal.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne saken ble først publisert i desember 2015. Vi legger den ut igjen som en del av vår «gjensyn»-serie, hvor vi lar nye og gamle lesere få se redaksjonens favoritter fra arkivet. Carina Carlsen jobber nå på OsloMet, og har fremdeles show som burlesk-danseren «Fifi von Tassel».
Nord-Odal. Vinteren viser seg omsider når veien ut av Oslo innsnevres til to felt.
Blandingen av snø og slaps har frosset og buldrer under bilen på vei inn på parkeringsplassen utenfor Milepelen Vertshus, i Sand i Nord-Odal.
Det er mørkt og stille, kun brutt opp av en og annen bil som passerer på andre siden av den lille tarmen av Storsjø.
Inne er det mindre stille. Maten er nettopp servert i et pågående julebord. Mon tro om de vet hva som venter dem i storsalen etterpå.
Wikipedia forteller at burlesk er en blanding av show, dans og striptease, gjerne med satiriske og normkritiske undertoner. Magefølelsen sier imidlertid at ord vanskelig kan beskrive konseptet fullt ut.
Drag- og burlesk-juleforestilling
Ned en trappegang som lukter vagt av gamle sigaretter, gjennom to saler og en lang korridor finner vi Carina Elisabeth Carlsen.
— Er det greit om det ikke bare er Maria som fotograferer i dag, hiver hun spørrende inn i den ene garderoben. Tre kvinnestemmer svarer både vagt, sprudlende og humoristisk noe som helt fint kan oppsummeres som «er bare hyggelig dét».
— Og dere da damer, gjør det noe å bli tatt bilde av, spør hun de tre mennene i den andre garderoben.
— Nehei, vi haaaater oppmerksomhet, svarer Olav André Gravseth, eller «Flora F. Ellatio» som han heter ikveld.
«Miss Trulte & Fifi von Tassel presents: Santa’s awfully good girls» er en kombinert drag- og burlesk-juleforestilling med finale i Nord-Odal. På denne fjerde forestillingen skal tre drag-dronninger og seks burlesk-kvinner ønske julen velkommen.
Vendepunkt
— Helt siden jeg var 12-13 år har jeg fått høre at jeg kunne fått hvem jeg ville om jeg bare ikke hadde vært så jævla tjukk, sier Carlsen.
Hun har slitt med bulimi i mange år, og hadde selvmordstanker som gikk så langt som å se for seg å frontkollidere med en lastebil på vei til jobb. Dette var for 3-4 år siden, på samme tid som hun flyttet til Lillestrøm, begynte på vernepleien ved HiOA og prøvde seg med standup.
På standupscenen opplevde imidlertid Carlsen å være for drøy til kvinne å være.
— Kropp er en fin ting
Det første hun innså på kurs i burlesk i 2013 var at kropp er en fin ting.
Jeg kjemper ikke for retten til å være feit, men for retten til å være seg selv og være glad i egen kropp.
Carina Carlsen
— Vi startet forsiktig med bare å dra av en hanske, og det var jo gøy. Men da vi kom til puppeduskene ble jeg truffet av en utrolig frihetsfølelse: At kropp er gøy, forteller hun engasjert.
— Og de som var der - jeg hadde på den tiden drept for å se ut som dem, sier Carlsen.
De var der alle av forskjellige grunner som gikk på selvbilde. Jentene syntes at de var for tjukke, eller for tynne, lave eller høye, eller hadde vært gjennom barnefødsel og ville føle seg sexy igjen.
— Dersom det rister litt ekstra når du skal få puppedusken til å spinne, som det gjerne gjør på meg, så er det positivt i burlesk. DeViLina Midnight, som holdt kurset, ropte «mer!» til meg og jeg elsket det.
Stemningen bak sceneteppet er smånervøs, og de tripper rundt i forskjellige kostymer klare til å gå på scenen. Carlsen har imidlertid ledelsen og styrer de oppdressede bestemt og tydelig.
Dokumentar på gang
I den siste salen før garderobene sto det en MacBook, en trefot og en rekke utstyrsvesker. Maria Gossé er så flue på veggen at det tar 20 minutter før det blir nødvendig å spørre hva hun driver med.
— Jeg lager dokumentarfilm om Carina, sier hun.
At hun allerede har fulgt Carlsen i et halvt år forklarer hvordan Gossé ubemerket glir etter henne og filmer hvert eneste lille øyeblikk i intim detalj.
— Det blir en film om to hoveddeler: Carina og burlesk, og Carina og kropp. Jeg tror at jeg gjennom det vil klare å vise noe viktig om samfunnets syn på kropp, sier Gossé.
Carina Carlsen er «kroppspositivist» og forteller at det vil si at man er positiv til egen og andres kropp, og at man har god psykisk helse knyttet til eget selvbilde.
— Jeg kjemper ikke for retten til å være feit, men for retten til å være seg selv og være glad i egen kropp.
Bra for selvtilliten
Lotte Solberg Edvardsen, «Luna Sugarcane», fødte for seks måneder siden og har med seg mann og barn til Odalen. Hun startet med burlesk av samme grunn som Carlsen: Følte seg for stor og slet med selvtilliten.
— Ting ved meg selv som jeg tidligere ikke likte, lærte burlesk meg å sette pris på. Så lenge man koser seg på scenen trenger man ikke være spesielt flink engang, sier hun.
Jeg tror det hjelper på kropps-
hystereiet. Vi er ikke photoshoppet, for å si det slik.
Rebecca Abbott
— Folk ser og tar til seg at man elsker det.
Mens hun gjør seg klar til forestilling forsøker kjæresten hennes å få sønnen dysset i søvn.
— Hva tenker du om burlesk?
— Jeg synes det er kjempegøy. Det var et stort skritt for Lotte å eksponere seg på den måten, men nå elsker hun den oppmerksomheten og selvtilliten hun får av det, sier Thomas Grotmol.
Ikke bare «tjukkaser»
Ifølge tre av Carlsens fem med-burleskere har de fleste kvinner forskjellige årsaker til at de elsker å drive med burlesk.
— Det mange stiller spørsmål ved er om kvinner må kle av seg for å bli sett. Svaret er helt enkelt at nei, det må man ikke. Men man kan, sier Carlsen.
Stine Chanel Rydningen, «Miss Chandelier», er en av de ferskeste artistene i kveldens show.
— Min tante er superfeminist og synes det er kjempebra at jeg driver med dette. Hun sier at det var for at jeg skulle ha frihet til å ta egne valg som var årsaken til at hun gikk i tog for kvinners rettigheter, sier hun.
Ville prøve noe nytt
Underforstått blir det mer og mer tydelig at burleskdansere er godt vant til å svare på spørsmål om konseptet, og at disse kvinnene har helt klart for seg hva det gir dem.
— Feminisme handler om å la kvinner ta sine egne valg, i motsetning til på 50-tallet, og vi kan se ut som vi vil. Vi tar makten over egen kropp og selvfølelse, fortsetter hun.
— Jeg tror det hjelper på kroppshysteriet. Vi er ikke photoshoppet, for å si det slik, sier Rebecca Abbott, «Novelty Star» og forteller at hun begynte med det egentlig bare for å prøve ut noe nytt. Men så møtte hun Carina Carlsen.
— Og da var det gjort, sier Abbott.
Hun mener at hovedpoenget er selvaksept - at pent er det du vil det skal være.
— Og vi gir publikum den følelsen vi har. Mamma sitter på første rad og storkoser seg hver gang.
Forbudt seksualitet
Carlsen var ferdigutdannet vernepleier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i vår, og jobber nå i resepsjonen på campus Kjeller hvor hun hadde deltidsjobb under studiene.
Utenfor scenen ønsker hun å bli sexolog og skrev bacheloroppgaven sin om seksualundervisning for utviklingshemmede.
— Det er et enormt tabu på området. Det er ikke en menneskerett å ha sex med andre mennesker, men det er en menneskerett å ha en seksualitet.
Folk sidestiller burlesk gjerne med stripping, og at hensikten da er å tenne menn. Tvert imot handler det om å vise at alle har lov til å ha en seksualitet.
Carina Carlsen
I forbindelse med bacheloroppgaven tok hun kurset Sexologi og funksjonshemming på HiOA.
— Så.. burlesk handler om satire, humor, spektakulære show - men dere spiller jo også på sex?
— Joda, sex også, innrømmer hun nølende og hekter på et bestemt «men».
Denne hardtslående kvinnen som til nå har vært så bestemt og tydelig må plutselig tenke seg mer om.
— Men jeg hater å innrømme det. Så fort vi går med på at seksualitet eller sensualitet er en del av showet kommer pekefingeren med en gang.
— Må oppleves
Carina Carlsen forteller at enkelte som ikke har sett og opplevd burlesk selv tror at det utelukkende handler om sex og kropp, og med en gang temaet bringes opp stemples det som en ytterligere objektifisering av kvinner.
— Folk sidestiller det gjerne med stripping, og at hensikten da er å tenne menn. Tvert imot handler det om å vise at alle har lov til å ha en seksualitet, og jeg tror at man må oppleve en burleskforestilling for å skjønne det, sier Carlsen og fortsetter:
— I verden idag er det helt greit å spille på sex både på film og i reklame. Men det er kun lov for folk med idealkroppen. Med en gang noen som ikke har modellkropp kaster klærne er det i beste fall et humoristisk innslag, i verste fall groteskt eller fornærmende. Det vi gjør gjennom burlesk er å legitimere sex for dem samfunnet ikke tillater det.
Underholdning for kvinner
Dersom burlesk hadde vært i nærheten av å kunne sammenlignes med stripping så hadde stemningen i salen vært en helt annen. Småfulle menn gjesper eller roper til hverandre, i desperate forsøk på å overdøve musikken og utstrålingen fra scenen. Det er kvinnene i salen som hyler og jubler begeistret.
«Novelty Star» har et nummer hvor hun spiller en sliten 50-talls husmor i bestemortruse, oppvaskhansker og med sigaretten mellom tennene. Stemningen beveger seg fra traust oppvask via småklønete fjerning av oppvaskhansker og slitne strømper til øredøvende jubelbrøl fra publikum når hun kaster til side husmorgjøremål for å ha det gøy i stedet.
Selv om mennene denne gangen enten ikke visste hva de gikk til, og forventet strippeshow, eller hadde hatt et for langt julebord til å forstå hva som foregikk på scenen så er ikke det en typisk reaksjon.
Forrige og første gang det var burlesk i Odalen er det mennenes tilbakemeldinger kvinnene husker best.
— Jeg overhørte tre menn som sto og snakket om hvor bra det var at ingen beklaget noe på scenen. Så mange kropper og forskjellige former, men ingen som beklaget det. De syntes det var forfriskende å se, sier Rebecca Abbott.
— Etter et show på Eidsvoll kom treneren til Eidsvoll 1814’s, et amerikansk fotballag, bort til meg og ville så gjerne takke meg fordi spillerne hans hadde så godt av å se showet. Han sa at de er så opptatt av kropp og trening og diett at de trengte å se noe så avslappet og fritt som dette, forteller Carlsen.
— Hvem skulle tru at det som fikk dere til å gå bananas var en drag-queen på to meter, spør Carlsen publikum spydig etter at medarrangør Steffen Kvibergs «Miss Trulte» går av scenen.
Mye hets
— At jeg er feit er ingen hemmelighet, sier Carlsen.
— Derfor burde jeg ta livet mitt, fortsetter hun nokså upåvirket.
Det var spesielt etter hun deltok i Norske Talenter på TV2 at hun for alvor begynte å bli kontaktet av folk som mislikte henne.
— Vi mottar mange trusler av forskjellig slag. Det meste er menn som vil opplyse om at de aldri ville ha ligget med meg, eller om at jeg er stygg og ikke skjønner hva som er estetisk.
— Går det inn på deg?
— Jeg har kommet dit at jeg instagrammer ryggvalkene mine - Fifi og Carina har blitt ett, svarer hun.
Carlsen mener at de gjennom burlesken utvikler et, etter hvert, veldig sterkt selvbilde. I en av de aller første oppvisningene de hadde, hvor de var flere som skulle gjøre en viftedans sammen var det en av dem som rett før forestillingen brast sammen i krampegråt - på grunn av en føflekk hun har på rumpa.
— Nå er hun bare stolt og har gjort føflekken til noe hun vil vise fram til publikum. Vi tar det som ellers ville vært våre svakheter og snur det til styrker, sier hun.
Og det er tilbakemeldingene som gir henne beviset.
— Etter Norske Talenter var det tenåringer som tok kontakt med meg og takket fordi det hjalp dem å se meg på scenen.
— All dritten vi får går helt fint. Det er verdt det, avslutter hun.
Se også: Carina Carlsens opptreden som førte henne til semifinale i Norske Talenten på TV2:
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!