Tage Pettersen (H) og flertallet i Stortingets Familie- og Kulturkomité ønsker likebehandling av elektroniske tidsskrifter. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Høyre
Tage Pettersen (H) og flertallet i Stortingets Familie- og Kulturkomité ønsker likebehandling av elektroniske tidsskrifter. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Høyre

Nytt lovforslag: Kan spare 60 mill. på innkjøp av tidsskrifter

Tidsskrifter. Stortingets Familie- og kulturkomité har bedt om at trykte og elektroniske vitenskapelige tidsskrifter skal likebehandles. Det kan få store, positive økonomiske konsekvenser for universiteter og høgskoler.

Publisert   Sist oppdatert

I desember 2018 sendte regjeringen ut et utkast til nye regler om merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrifter og elektroniske bøker.

Hvis dette fører til mer penger hadde det gagnet hele universitetet, og vi kunne gitt ansatte og studenter et mye bedre litteraturtilbud.
Håvard Kolle Riis
Assisterende bibliotekdirektør, UiO

Regjeringen foreslår nå i revidert nasjonalbudsjett å innføre fritak for merverdiavgift for elektroniske tidsskrifter og bøker, fra 1. juli 2019. Om forslaget går gjennom kan det få store konsekvenser for universiteter og høgskoler, og andre som kjøper inn vitenskapelige tidsskrifter.

Saken er nå til behandling i stortingets finanskomité og skal etter planen diskuteres 21. juni og forskriften skal være klar 1. juli.

Tore Nilsen, som jobber i seksjon for lisensavtaler og åpen tilgang i Unit (direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) sier til Khrono at om forslaget går gjennom kan det medføre at det blir 20 prosent billigere å kjøpe inn vitenskapelige tidsskrifter for universiteter, høgskoler og andre som kjøper tidsskrifter.

— Verdien av våre avtaler utgjør cirka 240 millioner kroner per år, og merverdibeløpet blir da 60 millioner kroner, sier Nilsen.

UiB-direktør: — Veldig positivt

I dag er det fritak på merverdiavgift, eller moms, for trykte tidsskrifter. De fleste benytter seg derimot av digitale tidsskrifter, som det fortsatt er 25 prosent moms på. Det nye forslaget går ut på å likebehandle digitale og trykte tidsskrifter.

Direktør ved Universitetet i Bergen (UiB), Kjell Bernstrøm, sier til Khrono at forslaget er veldig positivt og at UiB potensielt kan spare mellom fem og ti millioner kroner hvis dette forslaget blir en realitet.

— Men vi vet fortsatt ikke hvordan forslaget vil påvirke prisene, sier han.

Bernstrøm forteller at Universitetet i Bergen bruker omlag 50 millioner kroner på tidsskrift i året, og har sagt opp noen abonnementer fordi budsjettet har vært presset.

Kan få begrensede konsekvenser

Tore Nilsen i Unit sier at forslaget slik det er i dag likevel har noen vesentlige begrensninger, som kan medføre at endringene i realiteten ikke vil bli så store.

I forslaget foreslår regjeringen momsfritak under forutsetning at det elektroniske tidsskriftet er det samme som en tilsvarende trykket papirversjon av tidsskriftet.

— Men det er ikke alltid tilfelle at tidsskriftene opererer på denne måten lenger, sier Nilsen.

— Når nye tidsskrifter etableres, velger de gjerne å bare ha en nettversjon av tidsskriftet. Disse tidsskriftene omfattes ikke av det nye lovforslaget, og vil fortsatt vil avgiftsbehandles, sier han.

Han forteller at når Unit forhandler fram fellesavtaler er det gjerne snakk om store «pakker» - for eksempel alle tidsskriftene til et forlag.

— Forlagene sier at når det gjelder slike pakker vil hele pakken bli avgiftsbehandlet som før, hvis noen av tidsskriftene er rent elektroniske. Derfor kan lovforslaget få begrensede konsekvenser. Dette har vi kommet med tilbakemeldinger på i vårt høringssvar, sier han.

Ordlyden i forskriften til den nye loven vil bli avgjørende.

Vil gagne ansatte og studenter

Assisterende bibliotekdirektør ved Universitetet i Oslo (UiO), Håvard Kolle Riis, sier til Khrono at lovendringen kan få stor betydning for UiO.

— Vi bruker mye penger, over 90 prosent av mediebudsjettet, på elektroniske bøker og tidsskrifter, sier han.

Riis reagerer og på at hel-elektroniske tidsskrifter ikke omfattes i forslaget som ligger på bordet.

— Det er mange tidsskrifter som bare finnes elektronisk. De store kostnadene våre ligger og i de store tidsskriftpakkene, sier han.

— Hvis det ble sånn at kostnadene deres ble kuttet med 25 prosent, hva kunne dere brukt pengene på?

— Da kunne vi kjøpt inn mer litteratur og flere tidsskrifter og bygget bedre samlinger for brukerne våre. Vi er nå i en overgang til åpen tilgang hvor vi vil gå fra å finansiere abonnementer til å finansiere publisering. Mer penger kunne blitt brukt på å støtte publisering i eller å finansiere nye Open Access-tidsskrifter, for eksempel, sier han.

Riis forteller at det har vært en kostnadsvekst de siste ti årene, og at budsjettene ikke har holdt tritt med kostnadsutviklingen.

— Vi har en lang ønskeliste på ting vi ikke får kjøpt til fagmiljøene: tidsskrifter, e-bøker og databaser som er høyst etterspurt. Hvis dette fører til mer penger hadde det gagnet hele universitetet, og vi kunne gitt ansatte og studenter et mye bedre litteraturtilbud, sier han.

— Det er viktig å være tydelige på at hvis vi får mer penger er det dette det skal gå til, sier han.

Vet fasiten 1. juli

I innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett står det at «Formålet er lik avgiftsbehandling av trykte og elektroniske tidsskrift og bøker. Regjeringen foreslår iverksetting fra 1. juli 2019. Provenytapet ved å frita elektroniske tidsskrift og bøker er anslått til 27,5 mill. kroner påløpt og 18 mill. kroner bokført i 2019.»

Finanskomiteen, som legger fram Revidert nasjonalbudsjett, har bedt om innspill fra Familie-og kulturkomiteen.

Medlem av Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Tage Pettersen (H), sier til Khrono at flertallet i Familie- og kulturkomiteen har bedt Finansdepartementet om, i utarbeidelsen av den nye forskriften, å ta hensyn til momentene som kan gå utover hel-elektroniske tidsskrifter. Ifølge Pettersen har komiteen sendt en tydelig oppfordring om å ta bort den ordlyden som sier at papirutgave og nettutgave skal være lik.

Det er Finansdepartementet som vil komme med endelig forskriftstekst, som vil være klar 1. juli.

(Saken er endret for å reflektere at når merverdiavgift på 25 prosent legges på en sum blir dette 20 prosent av totalsummen: 100+25=125 —> 25 av 125 er 20 prosent.)