Åpent kontorlandskap på OsloMet. Foto: David Engmo
Åpent kontorlandskap på OsloMet. Foto: David Engmo

Underskriftskampanje mot kontor i landskap

Kontor i landskap. En underskriftskampanje med utspring i Tromsø ber regjeringen ta grep for å gjøre cellekontor til normen ved nybygg i høyere utdanningssektor.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Sterke reaksjoner på åpne løsninger

Flere norske universitetsbygg blir bygget etter den nye statlige standarden som innebærer maks 23 kvadratmeter per ansatt.

Samtlige steder er det sterke reaksjoner fra de ansatte mot åpent landskap eller det som i dag blir kalt aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

Disse institusjonene får nye bygg:

NTNU Teknologibygget ved NTNU og hele det nye campus.

NMBU Den nye Veterinærhøgskolen i Ås.

UiT Det nye bygget for lærerutdanningen.

UiO Det nye bygget for Livsvitenskap.

OsloMet Mulig ombygging i campus Pilestredet og eventuelt nybygg i Lillestrøm.

HVL Kronstad 2: Bygget kan stå ferdig i 2020, skal være på over 14.000 kvadratmeter, og huse om lag 2.000 studenter og 450 ansatte.

Professor Kristin Killie ved UiT Norges arktiske universitet har startet en underskriftskampanje mot kontor i landskap i akademia. Så langt har 264 personer signert.

— Vi har lenge snakket i fagmiljøet om å gjøre det for vår del på Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, men dette er ikke noe som bare gjelder oss, det gjelder hele akademia, sier Killie til Khrono.

Les også: Opprør fra nord til sør mot modeller for kontor i landskap

Lærermiljøet ved UiT, som fortsatt holder til i den tidligere Høgskolen i Tromsø sine lokaler, skal i 2020 flytte inn i nytt bygg på hovedcampus. Enn så lenge vil halvparten av de ansatte da få cellekontorer.

En ny statlig standard innebærer maksimalt 23 kvadratmeter per ansatt, som betyr at en del ansatte må arbeide i åpent landskap, såkalte «aktivitetsbaserte arbeidsplasser».

Les også: Stor skepsis mot planer om åpent kontorlandskap i Tromsø

Begrensede forhåpninger

Killie har ikke særlige forhåpninger om å få nasjonale myndigheter til å revurdere.

Professor Kristin Killie ved UiT. Foto: Torje Jenssen
Professor Kristin Killie ved UiT. Foto: Torje Jenssen

— Men det gir en sjanse om vi får til noe massivt. Vi skal i alle fall vise engasjementet og advare dem i forkant.

Flere med Kristin Killie har vært tydelige på konsekvensene kontor i landskap vil få for forskning og utdanning. I midten av februar i år skrev Killie, førsteamanuensis Annelise Brox Larsen og førstelektor Kirsten Sivertsen Worum fra UiT Norges arktiske universitetet en kronikk i Aftenposten om åpent landskap.

De tre mener åpent landskap ikke hører hjemme i akademia, og skriver blant annet:

«Hovedoppgavene for vår sektor er å forske, forberede og gi undervisning, gi studentene faglig veiledning og administrativ støtte, videreutvikle utdanningene og drive eksamens- og sensurarbeid. Alt dette krever ro. Hvis vi ikke får ro på jobb, vil vi bli tvunget til å jobbe hjemme.»

— Vi har forsøkt i alle kanaler fra før, og det virker ikke som om det hjelper. Det er det som er så fortvilende. Når de ikke vil ta innover seg forskning og folk sine bekymringer, hva gjør man da, spør hun, og legger til:

— I Aftenposten-innlegget utfordret vi de relevante ministrene, men vi har ikke hørt noe fra dem. Dette prioriteres ikke, det drukner bare i andre saker.