Jørn Mortensen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo. viser til at loven tolkes på forskjellige måter, og sier det er naturlig at Universitets- og høgskolerådet diskuterer felles retningslinjer for tilrettelegging for studentdemokratiene. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Jørn Mortensen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo. viser til at loven tolkes på forskjellige måter, og sier det er naturlig at Universitets- og høgskolerådet diskuterer felles retningslinjer for tilrettelegging for studentdemokratiene. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Mortensen: Vil at UHR skal se på felles retningslinjer for studentdemokratiene

Deltakelse. Kunsthøgskole-rektor Jørn Mortensen etterlyser standardisering av hva man skal «legge til rette» for studentdemokratiene. Norsk studentorganisasjon har listen klar.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Medlemmer i NSO

Disse utdanningsinstitusjonene er medlemmer i Norsk studentorganisasjon:

  • Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
  • Bergen Arkitekthøgskole
  • Handelshøyskolen BI
  • Det teologiske menighetsfakultet
  • Dronning Mauds Minne Høgskole
  • Fjellhaug Internasjonale Høgskole
  • Høgskolen i Innlandet
  • Høgskolen i Molde
  • Høgskolen i Østfold
  • Høgskulen i Volda
  • Høgskulen på Vestlandet
  • Kunsthøgskolen i Oslo
  • Lovisenberg Diakonale Høgskole
  • NLA Høgskolen
  • Nord universitet
  • Norges Dansehøyskole
  • Norges Handelshøyskole
  • Norges idrettshøgskole
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Norges musikkhøgskole
  • Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet
  • OsloMet – Storbyuniversitetet
  • UiT Norges arktiske universitet
  • Universitetet i Agder
  • Universitetet i Bergen
  • Universitetet i Oslo
  • Universitetet i Stavanger
  • Universitetet i Sørøst-Norge
  • VID Høgskolen
  • Westerdals Oslo ACT

Ifølge NSO har seks av disse institusjonene ikke administrativ støtte til studentdemokratiene.

I sin tilstandsrapport for studentdemokratiene for 2018 skriver Norsk studentorganisasjon (NSO) blant annet at det er problematisk at så mange studentdemokratier rapporterer om for lite ressurser.

NSO peker på problemstillinger som at mange medlemslag opplever å være underfinansierte for å kunne drive tilfredsstillende, at de aller minste studentdemokratiene har svært liten økonomisk og administrativ støtte, og at det er uklare stillingsforhold for både studenttillitsvalgte og organisasjonskonsulenter.

Definerer minimum

Det er veldig vanskelig å etablere gode rutiner når en skal jobbe opp mot et rektorat som sitter på fire når når en selv sitter i ett.
Anne Helene Bakke
Nestleder, NSO

— Studentdemokratiene må få det de trenger for til å kunne drifte. Når det er anbefalt fra NOU-en så sier det noe om behovet for, sier nestleder Anne Helene Bakke i Norsk studentorganisasjon.

i NOU-en Bakke viser til. står det at «institusjonen skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte». I utredningen var det definerte minimumskrav.

I sin tilstandsrapport har NSO laget en liste over ting som bør ligge til grunn for alle studentdemokratier, uansett størrelse. Der lister studentene opp egnede kontorlokaler, drift, midler til lønn, administrativ og økonomisk støtte, og enten egen organisasjonskonsulent eller en annen ordning som skal sørge for kontinuitet i demokratiet.

— Dette er det vi mener at alle burde ha tilgang til, sier Bakke.

Nestleder i Norsk studentorganisasjon, Anne Helene Bakke, sier det er vanskelig å jobbe på ettårsbasis opp mot rektoratet som sitter i fire. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Nestleder i Norsk studentorganisasjon, Anne Helene Bakke, sier det er vanskelig å jobbe på ettårsbasis opp mot rektoratet som sitter i fire. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Men burde ikke størrelsen på institusjonen ha noe å si?

— Det er jo forskjell på hvor mye en bidrar. Dersom man er veldig liten trenger man ikke nødvendigvis en organisasjonskonsulent på fulltid, men kanskje på deltid. Det er veldig vanskelig å etablere gode rutiner når en skal jobbe opp mot et rektorat som sitter på fire når når en selv sitter i ett. Rektorene kan jo se for seg hvordan det vil være å skulle begynne på scratch hvert år, sier nestlederen.​

Tolkes ulikt

Da tilstandsrapporten til NSO ble presentert på Universitets- og høgskolerådets (UHR) representantskapsmøte i Alta i slutten av mai, påpekte rektor på Kunsthøgskolen i Oslo, Jørn Mortensen, at loven tolkes ulikt.

Loven tolkes på forskjellige måter, og da er det naturlig at Universitets- og høgskole-rådet diskuterer felles retningslinjer
Jørn Mortensen
Rektor, Kunsthøgskolen i Oslo

— Slik det er i dag så står det i loven at institusjonene skal «legge til rette». Dette tolkes på forskjellige måter, og da er det naturlig at Universitets- og høgskolerådet diskuterer felles retningslinjer for om studentene er med i ledergrupper, hvordan man lønner tillitsvalgte, og så videre, sier han.

— Hva tenker du om NSO sine minimumskrav?

— Jeg synes det er fornuftig å tenke et minimum og drøfte disse punktene. I Alta fikk vi en orientering, og ikke noen diskusjon om innholdet. Det er mange ting i orienteringen som jeg synes det er interessant å få inn i et mer formalisert spor i UHR, svarer Mortensen.

Jobber for å sikre kontinuitet

Rektor Ole Gustavsen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, forteller om et økt fokus på studentdemokratiet hos dem.

— Vil dere stille mer administrative ressurser til disposisjon for studentdemokratiet, slik NSO mener er nødvendig?

Vi har egentlig gjort det allerede: Vår studiesjef har engasjert seg betydelig i studentdemokratiet, fordi studentperspektivet er en sentral del av vårt systematiske kvalitetsarbeid, sier han.

Ifølge rektoren har de jobbet mye for å få til kontinuitet i studentdemokratiet.

— Studentene hos oss bruker veldig mye tid på studiene, og det er derfor vanskelig å få dem til å bruke deler av denne tiden i råd og utvalg. Det gjør det også utfordrende i forhold til å få til en robust organisasjon som blir den stemmen den skal være på vår institusjon.

Skal legge til rette

Universitets- og høgskoleloven sier at «institusjonen skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Omfanget av tilretteleggingen skal spesifiseres i en avtale mellom institusjonen og det øverste studentorgan».

I lovforslaget i 2003 sto det at «Det nærmere omfanget av tilrettelegging for studentorganene vil måtte bero blant annet på institusjonens størrelse, organisering og statlig finansieringsnivå, og skal spesifiseres nærmere i egen avtale mellom institusjonens styre og det øverste studentorganet».

Dog sto det i utredningen i forkant at «Minimumskrav til institusjonen bør være å opprettholde en fristasjon med tilgang til telefon og internett, midler til å ha organisasjonssekretær, enten på fulltid eller deltid, for å sikre kontinuitet i arbeidet og for å ta unna det administrative arbeidet ved å ha studentkontor. I tillegg bør institusjonen også innfri midler til å drive studentpolitisk virksomhet, som for eksempel informasjonsspredning til studentene».

Ifølge NSO har seks av de 30 medlemsinstitusjonene i NSO ikke administrativ støtte til studentdemokratiene sine.