Satser på alumnivirksomhet

På Institutt for produktdesign ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) har de jobbet opp et alumnimiljø siden 2010. Jambai Kassama har jobbet med prosjektet siden starten, og ønsker initiativet som gjelder hele Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) velkommen.

— Det er synd at det ikke har vært satset tidligere, sier Kassama.

På Institutt for produktdesign ser de alumni som et viktig element for  instituttet. I 2010 startet de opp et pilotarbeid som siden har hatt fast plass på institutets budsjetter. Fra januar 2014 vil satsingen bli en del av hele høgskolens aluminsatsing.

— Vi gjør dette for å få et bedre rykte på studie, styrke utdanningen og gi noe tilbake til studentene, sier Kassama.

Del av et satsingsprosjekt

I en rapport fra 2011 om alumnivirksomhet i Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning(LAU), står det at det skal være en del universitetssatsingen til HiOA. 

Instituttleder ved produktdesign, Gunnar H. Gundersen, tror bakgrunnen for at de er de eneste som har drevet med dette, er at hver institutt har forskjellig syn på hvor viktig dette er.

— Jeg ser potensialet til instituttet og hvor viktig alumnivirksomhet er.  Vi er avhengig av dialog med tidligere studenter fordi det er svært viktig å bygge kontakt med tidligere studenter for å bli bedre.

— Hvorfor tror du at ikke resten av skolen har drevet med det?

— Alle har hatt muligheten til det, men alle ser ikke viktigheten i det, sier Gundersen. Han  forteller videre at det handler om prioriteringer og at det er prinsipielt viktig som helhet ved høgskolen. 

— Viktig prosjekt for høgskolen

Det er studiedirektør på HiOA, Marianne Brattland,  som har ansvaret for høgskolens alumnisatsing som sparkes i gang fra 2014.

— Alumnisatsing er viktig med tanke på å utvikle vår kontakt med arbeidslivet og arbeidet med å gjøre oss enda mer yrkesrelevante, sier Brattland.

— Det er en bra måte å holde kontakt med våre tidligere studenter på, kan være en god kilde til aktuelle forelesere og en god rekrutteringsmetode, fortsetter Brattland.

Hun poengterer at det viktigste arbeidet med alumni vil skje på institutt- og fakultetsnivå, men at høgskolens ledelse vil legge tilrette endel verktøy for denne type arbeid.

— Så vil det sikkert være lokale variasjoner på hvordan man satser på dette, men vi ser på aluminiprosjektet som viktig, sier Brattland.

Gode tilbakemeldinger

Jambai Kassama ble selv uteksaminert fra produktdesign i 2012 og både har bachelor og master i faget. Hun sier at dette hjalp henne da hun studerte.  For henne står prosjektet veldig nært og mener alumnivirksomhet er en viktig del av en utdanningsinstitusjon.

— Når man slutter er det lett å se behovet for å gjøre studiet bedre, sier Kassama.

Kassama sier at tilbakemeldingene har vært gode, både fra studenter og alumner.

— Alle jeg har snakket med er fornøyde med tiltaket og sier det har gitt de noe, sier hun.

Ønsker større budsjett

Kassama skulle ønske budsjettet var litt større, slik at hun kunne drevet mer aktivt med det.

— Det er ikke fysisk mulig å få gjennomført det man ønsker, ettersom det er langt for lite til rette, sier Kassama.

Hun har arbeider 20 prosent, som tilsvarer en dag i uka. Hun peker på at det veldig begrenset for hva man får gjort en gang i uka.

— Jeg er veldig alene om dette. Det hadde vært lettere å organisere dersom det var en felles plattform, sier hun.

Viktig satsing

Prorektor for utdanning og regionalisering, Olgunn Ransedokken, støtter opp under betydningen av alumni for HiOA.

— Alumni er en viktig satsning for høgskolen med tanke på studiekvalitet og rekruttering. Produktdesign har drevet en pilot, som bygger på de anbefalinger som kom fram fra delrapporten om Alumni. Arbeidsgruppa som skrev denne delrapporten, anbefalte varmt at en alumniordning blir etablert ved HiOA, forteller Ransedokken. Hun trekker fram følgende sitat fra rapporten:

«å bidra til medlemmenes livslange læring gjennom ulike muligheter for faglig oppdatering i arbeidshverdagen,  skape møteplasser for relasjonsbygging mellom fagpersoner og fagmiljø, for å utvikle kontaktflaten mellom arbeidsgiver og arbeidstakere, lette overgangen mellom studier og arbeidsliv og fremme læring i arbeidslivet. Videre vil det være et virkemiddel i studiekvalitetsarbeidet, gjennom å skape muligheter for å styrke relevansen mellom utdanning og arbeid. Alumni vil også kunne bidra til å styrke institusjonens renomme som et studiested av høy kvalitet og med godt læringsmiljø ved å bruke kontakt med tidligere studenter som aktiv del av institusjonens arbeid for samfunnskontakt.»

— Budsjettmessig ligger alumnisatsningen under studiedirektøren. Jeg imøteser at dette blir tatt i bruk bredt ved HiOA, sier Ransedokken.

Internasjonalt omdømme

Et av delmålene for alumnivirksomhet er at studietilbudene og skolen skal bli mer kjent i utlandet. På verdensbasis er virksomheten svært stor sammenlignet med Norge. Her til lands er det UiO, UiB og BI som har de største alumniorganisasjonene.

Kassama var nylig i Manchester i England på seminar og opplevde den store kontrasten mellom virksomheten i Norge og i utlandet. Hun syns det er rart at vi ikke har kommet lengre i Norge.

— Alumnivirksomhet har mye å si internasjonalt, spesielt for utvekslingsstudentene. Dette fungerer bra som rekruttering, for man forteller mulighetene som finnes, avslutter Kassama.