Råder ferske fysioterapeuter til å søke seg ut fra Oslo

Norsk fysioterapeutforbund (NFF) sin undersøkelse fra 2010 viser at det er de ferskeste fysioterapeutene som i særlig grad rammes av et tregere arbeidsmarked for yrkesgruppen. Foreningen får klare krav fra sine nyutdannede medlemmer: De trekker fram «bedret arbeidsmarked for fysioterapeuter» som førsteprioritet blant områdene de mener NFF bør gjøre en innsats de nærmeste årene.

Vær åpen og fleksibel

Mette Manus, for mange kjent fra Jobbekspertene i Aftenposten, har sagt ja til en kaffeprat med bachelorstudenten Eline Haugen Moen, som snart er ferdig med sin fysioterapeututdannelse. Møtet finner sted på HiOA Campus i Elisabeth Lampes hus, hvor Institutt for fysioterapi holder til.

De siste studentene holder på å forlate bygningen og det er ikke vanskelig å finne et grupperom.

– Jeg valgte fysioterapeutstudiet ved HiOA, fordi jeg ønsket å spesialisere meg innenfor et fagfelt. Fra før av har jeg en fri Bachelor i idrett fra Volda, forteller Eline Haugen Moen.

Det er nå om lag ett år siden Samhandlingsreformen ble innført. Pasientene skal raskere ut av sykehusene og hjem. Kommunene har fått tilført penger for å sørge for god rehabilitering og forebygging. Student Haugen Moen er usikker på samhandlingsreformens betydning for egen yrkesgruppe.

– Helt ærlig så tror jeg at mange studenter egentlig ikke vet helt hva som skal gjøres i praksis ute i kommunene, og ingen politikere har kommet for å informere oss om hva som skjer. Inntrykket er at det er mye hjemmebesøk og at det kanskje ikke er så faglig interessant, sier Haugen Moen.

– Men jeg har jo ikke snakket med alle studentene, så det kan godt hende at jeg tar feil. Samhandlingsreformen diskuteres vanligvis i forbindelse med eldreomsorg, men jeg tenker at den må jo være like viktig for barn og unge, sier Haugen Moen.

Tøft å være selvstendig

I følge NFF starter flere nyutdannede fysioterapeuter for seg selv, som en konsekvens av det vanskelige arbeidsmarkedet. Men Haugen Moen tror at dette kan være en tøff start:

– Ryktene sier at det er vanskelig og at det å kjøpe seg inn på et institutt er veldig dyrt. I tillegg er man helt avhengig av driftstilskudd og refusjonsordninger. Jeg våger ikke en gang å tenke på drømmejobben – for jeg vil ikke bli skuffet om jeg ikke får det til.

Jobbekspert Mette Manus er raskt ute med å spørre henne om hun kan tenke seg å jobbe utenfor Oslo, og er fornøyd når vår student svarer ja, uten å nøle.

– Det er viktig å være åpen til og begynne med, både med hensyn på sted og ulike muligheter ved sykehus og institutter. Det er store svingninger i forhold til etterspørselen for fysioterapeuter, og i det siste har det vist seg at det kan være en utfordring, men ingen umulighet å få seg en jobb. Du må bare være villig til å røre på deg litt i starten, sier Manus.

Manus sier at hun syns HiOA burde oppfordre studentene sine til å tenke på å starte «et annet sted», på tilsvarende måte som nyutdannede leger må tenke at distriktene er en viktig førstegangs arbeidsplass. 

– Både kortere og lengre vikariater kan også gi deg forskjellige erfaringer du ellers ikke ville fått så tidlig i din karriere, sier Manus.

Haugen Moen har allerede fått prøvd seg på et kort vikariat ved et privat rehabiliteringssenter i fjor sommer, og håper på en ny mulighet på samme sted til sommeren som kommer.

– Men så har jeg turnustjenesten som gjenstår før jeg er ferdig autorisert som fysioterapeut, og den begynner rett etter sommerferien. Da blir det et halvt år i kommunehelsetjenesten og et halvt år på et sykehus. Listene har ikke kommet enda og vi kan risikere at ikke alle studentene får en turnusplass. Det blir spennende å se hvem som får plassene og hvor, sier Haugen Moen.
Hun forteller videre at hun kanskje er mer fleksibel enn de fleste og at hun kunne tenke seg å dra nordover i turnustjenesten, ikke minst for å stå mer på ski.

Glem aldri at du er en merkevare

Manus lener seg framover og lurer på om ski er en stor interesse for Haugen Moen som forteller ivrig videre:

– Jeg savner det, nå som jeg bor her i Oslo. Da jeg gikk på folkehøyskolen hadde vi gode skimuligheter. Der lærte jeg meg også videoproduksjon og vi filmet masse frikjøring, som er en form for snowboardkjøring som jeg liker veldig godt.

Manus blir mer engasjert og har flere råd på lager:

– Husk at når du søker jobb, så må du våge å vise fram hele deg. Se for eksempel på videoproduksjonen som en bonus i disse tider hvor sosiale medier er så viktig, også innenfor helseområdet. Fortell om interesser du har utenom fagområdet. Stol på din egen kreativitet og tenk på deg selv som en merkevare. Det at du er fysisk aktiv er en god kombinasjon med din fysioterapiutdannelse. Dersom Samhandlingsreformen skal lykkes, så må den få folk mer aktive. Og her kan du bidra på flere områder. Det at du har snowboarderfaring overrasker, og gjør at du skiller deg ut, påpeker Manus.

Hun trekker fram en historie om to kvinner som kom til samme jobbintervju. Begge var 28 år og begge hadde en journalistutdannelse. Ledelsen var usikker på hvem de skulle velge, for begge var like gode. Da de fikk spørsmålet om å fortelle mer om seg selv, så kom det fram at den ene elsket formel-1 sporten.

– Det samme gjorde den ene sjefen og jeg trenger vel ikke å si hvem som fikk jobben, sier Manus og legger til: De som ansetter folk vil ikke bare ha din fagkompetanse, de vil også ha en kollega som passer inn i arbeidsteamet som representerer deres merkevareoppbygning, og som det er hyggelig å spise lunsj med, framhever Manus.

Vær aktiv og engasjer deg

Haugen Moen sitter i Instituttrådet for fysioterapi. Der sitter det personer internt fra institutt for fysioterapi og eksterne som blant annet kommuneoverlegen og en rådgiver fra Helsedepartementet.

– Det at du er aktiv med i et slikt råd er et kjempepluss. Det er viktig å være mer enn «bare en student». Du må vise at du har kapasitet utover det som er pensum. Vær en relasjonsbygger og få deg ditt eget nettverk, forklarer Manus.

– Vær åpen og følg med på relevante stillingsannonser. Husk det er en stor konkurranse, så du må våge å være aktiv. Velg ut steder du kunne tenke deg å jobbe og ta selv kontakt med den riktige beslutningspersonen. Ikke send din CV på e-post, men be om å få levere den personlig. Vær hyggelig og be om å få fem minutter, og sørg for at det blir tretti minutter når du kommer innom.

Haugen Moen har flere ting hun lurer på:

– Når bør man egentlig starte med å søke jobb? Og burde jeg levere min CV til rehabiliteringssenteret jeg jobbet ved i fjor sommer, selv om de kjenner til meg?

Manus svarer raskt:

– Lever CV og husk alltid å få referanser på arbeid du har gjort. Folk som kjenner deg der kan bytte jobb, så det er viktig å samle på gode referanser med en gang.

Gir HiOA gratis CV-foredrag

Haugen Moen innrømmer at fokus på en god CV ikke har vært prioritert høyt nok, og at dette er et tips hun vil ta videre med inn i studentorganisasjonen. Manus forklarer at dette er en svært viktig markedsføring av hver enkelt student.

– Kommunelegen i rådet har alltid kommet inn på at vi studentene er for dårlig til å markedsføre oss selv i jobbintervjuer, men først nå forstår jeg hvilke konkrete ting vi kan gjøre, sier Haugen Moen.

Manus blir stille og tenker seg om et øyeblikk, og drar så opp sitt visittkort og gir det til studenten hun bare skulle ta en rask kaffekopp med.

– Dersom du og studentorganisasjonen organiserer det, så skal jeg stille opp gratis for dere her på HiOA. Gi meg beskjed om tid og sted, så skal jeg gi dere et foredrag om hvordan dere kan sette opp en god CV – før dere drar ut i turnus, foreslår Manus.

Et tilbud Haugen Moen tar imot med åpne armer.

Kaffekoppene har blitt tomme. Manus har et siste råd å komme med:

– Vi er så alt for ofte «styrt av hodet» og svarer ofte det vi tror er viktig i et jobbintervju, men våg å være deg selv, sier hun.