Karolinska med plan for bedring av omdømmet

Karolinska Institutet skylder både enkeltindivider og samfunnet å sikre at noe slikt ikke kan skje igjen. Det er det uttalte grunnlaget for handlingsplanen som skal bidra til å gjenreise omverdenens tillit til ledelsen og forskerne ved Karolinska Institutet (KI)  i Sverige, skriver På Høyden.

Dette er noen av punktene i handlingsplanen:

• Nye rutiner i varslingssaker.
• Klargjøring av ansvarsforholdet mellom Karolinska Institutet og Karolinska universitetssjukhuset.
• Forbedrede rutiner for dokumentasjon av forskning.
• Endrede regler for rekruttering.
• Kursing i hvordan ansvar delegeres og fordeles.
• Tilsyn med rektors rolle og av hele KIs organisering.

— Vi må hjelpe hverandre og sørge for at vi blir et bedre og sterkere KI. Ingen skal måtte tvile på at KIs virksomhet er preget av høy kvalitet og etikk, sier vikarierende rektor Karin Dahlman-Wright i en pressemelding.

Les også: Forskeren Macchiarini burde aldri vært ansatt

«En gullkalv»

Alle skal med, og alle skal involveres. Fungerende rektor Karin Dahlman-Wright mener at institusjonen ikke er tjent med å kun betrakte Paolo Macchiarini som et råttent eple og et isolert tilfelle. Macchiarini ble formelt avskjediget i april 2016. Sommeren 2014 meldte fire leger fra om kritikkverdige forhold i forskningen til stamcellelegen Macchiarini. Flere av pasientene hans var da døde. Varslene ble først ikke tatt på alvor.

De senere granskningene har pekt på at institusjonens jakt på banebrytende resultater kan gå på bekostning av etterettelighet, transparens og klimaet for kollegial, faglig kritikk.

— Vi kan ikke avfeie det som har hendt som et engangtilfelle i et avdelt hjørne av KI. Rekrutteringen av Paolo Macchiarini startet i 2009 og frm til 2016 var han virksom i forhold til mange personer, sier hun til universitetslararen.se.

I Kjell Asplunds innledning om utredningen han gjorde ved KI, beskrev han hvordan Macchirini var omgitt av en sky av fremgang som mange ville ta del i, og uttalte at «mange ville være på dansen rundt gullkalven».

Forslag om systematiske endringer

Handlingsplanen kommer som et resultat av anbefalinger fra Sten Heckschers utredning, samt en internrevisjon.

Tiltakene har tre søyler: Den interne kulturen ved KI, inklusive ledere, regelverk og organisering.

Karin Dahlman-Wright fremhever betydningen av god ledelse når en kultur skal endres.

— Et godt lederskap står ikke i motsetning til akademisk frihet. Tvert imot, sier hun.

Lederskap og etikk på agendaen

Utredningene som har vært gjort, konkluderer med at det ikke finnes én konkret systembrist som gjorde det mulig at Macchiarini-saken kunne få det enorme omfanget den faktisk fikk.

Kursing i regelverk og etikk er likevel sentralt i handlingsplanen.

— Vi har et stort innslag av internasjonale forskere. Det kan innebære at det blir vanskelig både for de og de svenske myndighetene å forholde seg til at vi ved KI er en statlig myndighet, sier Karin Dahlman-Wright.

Handlingsplanen skal ferdigstilles med nøkkeltall og forslag til målbare tiltak før den implementeres.

Falt som en sten på omdømme-ranking

Nyheten om handlingsplanen etterfølger nyheten om at den prestisjetunge institusjonens omdømme er i fritt fall. 

Tidligere har Karolinska Institutet (KI) vanligvis hatt en trygg plass høyt oppe når omdømme, tillit og sitering skal måles.

I fjor lå Karolinska Institutet på fjerdeplass på listen over de mest velrennomerte svenske lærestedene. I år har institusjonen falt til tolvte plass, skriver Svt.se.

— Det er ekstremt alvorlig og vi er ikke fornøyde med dette, men vi må ganske enkelt konstatere at slik er det nå, og vi må jobbe steinhardt for å forbedre dette, sier Karin Dahlman-Wright til Svt.se.