Stor enighet: Det er behov både for flere fagarbeidere og flere med mastergrad

Onsdag 12. september spurte Akademikerne på et frokostmøte: «Er det noe poeng med master?»

I panelet satt leder i Akedemikerne, Kari Sollien, kompetansedirektør NHO, Are Turmo, Walied Færevik Aarab, første nestleder for Lektorstudentene ved UiO og Eigil Hole Lønning fra Norsk studentorganisasjon (NSO).

Debatten ble ledet av Ola Magnussen Rydje, kommentator i Dagbladet.

Her kan du se hele debatten:

(Sendt direkte på Akademikernes facebooks-side.)

Fortsatt relativt få med masterutdanning

Årets utgave av det som heter Education at a Glance (EaG), en OECD-rapport, ble lagt fram denne uka.

Av rapporten går det fram at i Norge er det en høy andel av de som har høyere utdanning som har det på bachelor-nivå eller lavere, men relativt få som har en mastergrad.

Mens 11 prosent av befolkningen mellom 25-64 år i Norge har mastergrad, er tilsvarende tall for Sverige og Finland 14 og 15 prosent. I flere øst-europeiske land er andelen med master enda høyere, for eksempel i Polen hvor 23 prosent av befolkningen har utdanning på dette nivået.

— Det er ikke noe mål at alle skal ha mastergrad, men fortsatt kan flere norske studenter ta mastergrad. Lærerutdanningen er et eksempel på en utdanning som er bedre og mer attraktiv som en femårig utdanning, sa forsknings- og høyere utdanningsministeren, Iselin Nybø, i en pressemelding om rapporten tidligere denne uka.

Digitalisering og kompetanse

Norge står midt i en omstilling der ny teknologi endrer måten man jobber på og forretningsmodeller i næringslivet. Ufaglærte jobber digitaliseres bort, mens etterspørselen etter kompetanse øker, trekker Akademikerne fram.

Og i forkant av dagens møte poengterte de:

— For de unge er ikke bildet entydig. Mens næringslivet roper etter kompetanse for å møte omstillingen hører vi historier om masterutdannede i jobber som ikke krever utdanning, eller som ikke får seg jobb.

Og Akademikerne spør da:

• Er det noe poeng å bruke to ekstra år for å ta en mastergrad?

• Utdanner du deg til arbeidsledighet?

• Ansetter arbeidslivet masterutdannede når de egentlig trenger bachelorkompetanse?

• Er det du lærer egentlig relevant for arbeidslivet?

• Hvis omstilling og nye krav er fremtiden, er akademiske grader utdatert?

Stor grad av enighet

Paneldeltakerne i Akadmikernes masterdebatt ble spurt en rekke spørsmål av møteleder Rydje. På mange av dem var i panelet i stor grad enige.

De var enige om at det vil trengs kompetanse på alle nivåer i framtiden.

De var også enige om at det trengs et bedre samarbeid mellom næringsliv og utdanningene, så var det noen nyanser på hvor tett dette skal være, og hvor langt inn på campus næringslivet skal slippe.

Eigil Hole Lønning er fag- og forskningspolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO).

— Utdanning er bra, mer uten danning er enda bedre. Det blir samtidig feil å sette opp en motsetning mellom yrkesliv og utdanning. Utdanning skal være et gode, et gode inn i yrket også, poengterte Lønning.

Trenger mer kompetanse på alle nivåer

På utfordringene som skapes av digitaliseringen var det enighet om at man framover vil se et bredt behov for kompetanse.

— Det er ikke slik at det bare er arbeidsoppgaver knyttet til lavere utdanning som kan bli digitalisert bort. Når man tar i bruk mer kunstig intelligens kan man godt se at det er arbeidsoppgaver og funksjoner som i dag er besatt av mennesker med høyere utdanning som også blir digitalisert bort, poengtere Are Turmo.

Dette for å illustrere at framover må alle være forberedt på å omstille seg, og at videre- og etterutdanning er viktig for alle, også de med mastergrad.

Kari Sollien la til:

— I dag er det 20 prosent av arbeidsstokken som ikke har utdanning utover grunnskole. Både fagutdanning og høyere utdanning og masterprogrammer har store rekrutteringsmuligheter, trakk hun fram.