Jens Petter Berg, sammen med sin advokat Tore Lerheim. Her fra Oslo Byfogdembete. Berg har også i lagmannsretten fått kjennelse mot seg med tanke på å kunne stå i stillingen sin inntil saken hans er juridisk avklart. Han sender nå saken videre til ankeutvalget i høyesterett.Ordinær rettssak er berammet til 22.mai. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Jens Petter Berg, sammen med sin advokat Tore Lerheim. Her fra Oslo Byfogdembete. Berg har også i lagmannsretten fått kjennelse mot seg med tanke på å kunne stå i stillingen sin inntil saken hans er juridisk avklart. Han sender nå saken videre til ankeutvalget i høyesterett.Ordinær rettssak er berammet til 22.mai. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Berg anker til høyesterett

Berg-saken. Jens Petter Berg anker kjennelse om endringsoppsigelse ved OsloMet til høyesterett.
— Hvis lagmannsrettens kjennelse blir stående er det fritt fram for statlige arbeidsgivere som vil «nøytralisere» ansatte de misliker, sier Berg.

Publisert
Fakta

Jens Petter Berg-saken

Førsteamanuensis og dr.juris, Jens Petter Berg har vært ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus siden 2010. Berg har også vært lokal tillitsvalgt på høgskolen for Juristforbundet i flere år. ​

Konflikten startet under den forrige ledelsen av instituttet og fakultetet i 2014 da Berg anmodet om at man måtte finne en ordning for at en kollega skulle fjernes fra det han kalte «tørkeloftsplassering» som hadde pågått siden 2012. ​

Berg fikk en skriftlig advarsel høsten 2014, blant annet på grunn av krenking av arbeidsmiljøet og krevende kommunikasjonsform. ​

Bedriftshelsetjenesten ble høsten 2014 bedt om å gjennomføre en «faktaundersøkelse» på fakultetet og konkluderte med at Berg hadde brutt arbeidsmiljøloven.

I januar 2015 ble han umiddelbart beordret til et annet kontor borte fra instituttet. Berg fremmet en varslingssak hvor han mente seg trakassert av arbeidsgiver.

Høgskolens varslingsnemnd konkluderte med at han ikke var trakassert av arbeidsgiver og at arbeidsgiver objektivt sett ikke hadde opptrådt uakseptabelt. ​

Høsten 2016 konkluderte Kunnskapsdepartementet med at endringene i Bergs stilling var for langvarig til å ligge innenfor arbeidsgivers styringsrett og mente at Berg i realiteten var endringsoppsagt.

Juli 2017 vedtok tilsettingsutvalget ved fakultetet en formell endringsoppsigelse av Berg.

September 2017 opprettholdt høgskolestyret endringsoppsigelsen, og noen måneder senere ble høgskolen stevnet.

Førsteamanuensis og dr.juris, Jens Petter Berg ved OsloMet er fratatt retten til å undervise, veilede og sensurere ved tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet, fordi han skal ha «krenket arbeidsmiljøet til sine kolleger».

Berg har gått til søksmål mot høgskolen for det han og hans advokat Tore Lerheim, mener er en usaklig endringsoppsigelse.

Berg har i tillegg krevd å få stå i stillingen inntil saken hans er avgjort i rettsapparatet.

Ville stå i stillingen, nei fra to rettsinstanser

I november i fjor møttes partene hos Oslo Byfogdembete, der Berg mente at han hadde rett til å stå i stillingen inntil saken var juridisk avklart. Her fikk han ikke medhold av dommeren.

Borgarting lagmannsrett opprettholdt mandag 19. februar 2018 Oslo byfogdembetes kjennelse fra desember 2017 om at ulempen for førsteamanuensis Jens Petter Berg ved å være «endringsoppsagt» fra arbeidet på sitt gamle institutt ikke er «vesentlig».

Hvis lagmanns-rettens kjennelse blir stående, er det etter mitt syn fritt fram for statlige arbeidsgivere som vil nøytralisere ansatte de misliker.
Jens Petter Berg
Dr.juris og 1.amanuensis, OsloMet

Derfor pålegger ikke retten arbeidsgiver OsloMet å la Berg få fortsette i stillingen han ble fysisk fjernet fra allerede i begynnelsen av februar 2015, inntil rettssaken han har anlagt om den etterfølgende formelle endringsoppsigelsens lovlighet, er rettskraftig avgjort.

Hovedforhandling i den saken er berammet i fire dager fra 22. mai i år. Berg har bestemt seg for å anke til Høyesteretts ankeutvalg.

— Hvis lagmannsrettens kjennelse blir stående, er det etter mitt syn fritt fram for statlige arbeidsgivere som vil «nøytralisere» ansatte de misliker, sier Berg til Khrono.

Lagmannsretten finner det heller ikke rimelig at Berg skal slippe å betale saksomkostningene til OsloMet. Han har «forgjeves bruk rettsmidler mot en avgjørelse han burde slått seg til ro med» mener lagmannsretten og Berg må betale 14.500 kroner i saksomkostninger til OsloMet.

Mener Berg har opptrådt belastende

Arbeidsgiversiden mener at Berg gjennom flere år har opptrådt på en belastende og uakseptabel måte. Over flere år har han også vist at han ikke er villig eller evner å endre sin adferd eller kommunikasjon, selv om han er gitt nye muligheter. Det må derfor anses om lite sannsynlig at han vil endre adferd, mener arbeidsgiver, ifølge kjennelsen fra november.

Berg mener arbeidsgivers klager mot ham først og fremst er knyttet til hans rolleutøvelse som tillitsvalgt eller som tjenestemannsrepresentant i et tilsettingsutvalg. Han krever å få tilbake retten til å undervise studentene, blant annet i faget arbeidsrett, samt å bli tatt bort fra det han kaller «tørkeloftet», som er et kontor i et annet bygg enn der kollegene hans befinner seg.

Anker til Høyesterett

Berg sier til Khrono at han har bestemt seg for å anke kjennelsen til Høyesteretts ankeutvalg, fordi han mener at det er oppsiktsvekkende at domstolene nå i to runder har uttalt at det ikke er en «vesentlig ulempe» å bli pålagt helt andre arbeidsoppgaver enn de man ble ansatt for å utføre, så lenge man beholder lønna, pensjonsopptjeningen og har et kontor å gå til.

Hvis lagmannsrettens kjennelse blir stående, er det etter Bergs syn fritt fram for statlige arbeidsgivere som vil «nøytralisere» ansatte de misliker.

— Heretter vil slike ansatte miste den beskyttelse som helt siden 1983 har fulgt av lovens bokstav, mener Berg og presiserer:

«Nemlig at hvis du blir oppsagt, har du som utgangspunkt rett til å fortsette i stillingen du har blitt oppsagt fra, helt til retten ved dom har avgjort om arbeidsgivers grunnlag for å si deg opp var lovlig. Retten til å fortsette i stillingen ved tvist om en oppsigelses lovlighet, kom første gang inn i Arbeidsmiljøloven i 1977, og ble den gang regnet som en vesentlig faktor for å gi arbeidstakere som var blitt oppsagt med urette en reell mulighet til å fortsette i jobben. Dersom man må fratre under sakens gang, vil man ofte miste de ferdighetene man har tilegnet seg for å mestre arbeidsoppgavene på en best mulig måte.»

Fornøyd med avgjørelsen

Det er Kari Sigurdsen hos regjeringsadvokaten som representerer OsloMet i denne saken.

Hun sier i en kort kommentar til Khrono at de er fornøyd med at lagmansretten opprettholder kjennelsen fra Oslo byfogdembete, en kjennelse de mener er riktig.

— Utover det har jeg ingen ytterligere kommentarer, sier Sigurdsen.

Les også: