Sjekk faresignalene for frafall

Bare 40 prosent av studentene fullfører en bachelorgrad til normert tid. Hva kan utdanningsinstitusjonene gjøre for å finne dem som står i fare for å droppe ut?

— Dersom karakterutviklingen viser en nedadgående tendens, er det grunn til å sette inn tiltak, sier Helge Sigurd Hansen, til På Høyden.

Han er seniorrådgiver ved Avdeling for fagstøtte, seksjon for forvaltning av forskning og utdanning ved Universitetet i Oslo og jobber med analyse av utdanningsdata. Denne uken har han vært i Bergen for å delta på konferansen om kompetansedeling for studenters suksess i høyere utdanning.

Noe av det Hansen arbeider særlig med, er å utvikle system for hvordan man kan finne de studentene som står i fare for å slutte på et studie.

— Bare førti prosent av studentene fullfører en bachelorgrad på normert tid. Dette tallet har vært stabilt over tid, og det er ikke slik at det ikke har vært satt inn tiltak. Hvorfor endrer det seg ikke? Satser vi på gale tiltak, spør Hansen.

Fare når karakterene daler

Dataprogrammet Tableau, som både Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo bruker, gjør at man kan få ut data på individnivå – men bare for sine egne studenter. Det betyr at man blant annet kan se hvilke studenter som får en nedadgående karakterutvikling eller en nedadgående kurve når det gjelder studiepoengproduksjon.

— Da er det på tide å kalle inn studenten til en samtale, enten det skjer på telefon, på skype eller ansikt til ansikt, sier Hansen.

Han sier at også studenter som har svært stor mobilitet, både når det gjelder hvilke fag de tar, men også hvor de studerer, kan ha større fare for å droppe ut.

— Vi har ikke tilgang til data om andre studenter, så dersom det kommer en student som har sluttet ved UiB og søker opptak ved UiO, vil ikke vi automatisk vite at denne studenten har sluttet. Men vedkommende vil trolig søke om innpass med den utdanningen han har fra før, og da er det viktig å være obs, sier Hansen.

Før og under studiestart viktig

Han sier at det er to tidspunkt som er særlig viktige når det handler om å holde fast i studentene. Det ene er faktisk før studiestart, i tiden fra de søker til de bestemmer seg for om de vil takke ja til plassen. Det andre er i starten av andre semester.

— Noen av dem som underviser sier at de ser ganske tidlig hvem som kommer til å slutte, særlig dersom undervisningen foregår i mindre grupper. Jeg tror det er viktig å legge opp undervisningen slik at man får alle med, og også ta en samtale, gjerne med hele gruppen, om gjennomføring av studiet.

• Les også: Hver fjerde bachelorstudent dropper ut

Ikke bare de beste

Det er ingen sammenheng mellom karakterer man har på videregående skole og om man faller fra under høyere utdanning. Men det er nok de som ikke har de beste karakterene fra høyere utdanning som oftest slutter før de har fullført.

— Det er mange flinke studenter, og de ordner seg selv. Men så er det de som ligger under, de som kan en god del og som kan gjøre en helt grei jobb. Men de ligger og vipper mer i faresonen for å slutte. Jeg mener det er et samfunnsoppdrag å hjelpe disse til å fullføre utdanningen sin; vi kan ikke bare ta vare på A-kandidatene, sier Hansen.

Gode kandidater forsvinner også

Men det finnes også studenter med gode karakterer som plutselig forsvinner fra studiet. Og mens frafallet tidligere var noe man gjerne så etter om lag ett år, er det nå studenter som slutter senere i forløpet, gjerne helt opp i sjette semester.

— Det betyr at det ikke er så mye som skal til for å få dem i mål, sier Hansen.

— Hvorfor slutter noen studenter?

— Det vi vet, er at det ikke handler om studiemiljøet og det sosiale. De aller fleste, og flere enn før, er fornøyd med det. Det virker å handle om to ting: kontakt med arbeidslivet og nærheten til den som underviser, sier Hansen.