Kaller strykprosenten en nasjonal utfordring

Det er om lag 1600 studenter, fordelt på 12 institusjoner og 22 studiesteder som gjennomfører nasjonal deleksamen i matematikk for lærerstudenter hvert år.

Denne deleksamen arrangeres både vår og høst, fordi det varierer når i studieløpet studentene har matematikk.

Mange kontestudenter på høstens eksamen

På høsten er det bare studentene ved Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Volda og NLA som har ordinær eksamen for sine studenter på trinn 1-7. Av de 479 på denne utdanningen som tok eksamen var det 133 som kontet, nesten 27 prosent.

For trinn 5-10 er det studentene ved OsloMet, Høgskolen i Volda og Høgskulen på Vestlandet som tok ordinær eksamen sist høst. Det var totalt 199 studenter som tok eksamen, av disse var det 52, eller 26 prosent, som kontet.

Khrono skrev torsdag om resultatene fra høstens eksamen. For studentene på trinn 1-7 økte strykprosenten fra 32 høsten 2020, til 38 høsten 2021. For studentene på trinn 5-10 gikk strykprosenten litt ned fra 22 i november 2020, til ca 20 i november 2021.

Både Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskulen på Vestlandet opplevde mye stryk blant sine studenter.

Svake resultater

Høgskulen på Vestlandet (HVL) hadde 31,1 prosent stryk ved campus Bergen, 37,5 prosent ved campus Stord og 22,2 prosent ved campus Sogndal etter ordinær eksamen. UiS hadde en samlet strykprosent på 32 prosent. Begge institusjonene har de siste årene hatt en høy strykprosent.

Lars Rune Waage, instituttleder ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved UiS, kaller resultatene en «nasjonal utfordring».

— Det kan se ut til at en del av studentene som kommer inn på studiet har for lite matematikkunnskaper i det de blir tatt opp på studiet, sier han og legger til:

— Vi synes dette er for svake resultater. Samtidig er vi usikre på hvorfor studentene nå gjør det merkbart dårligere – digital undervisning i matematikk under pandemien kan være krevende for undervisere og studenter.

Universitetet har brukt store ressurser på undervisning i matematikk, men Waage sier til Khrono at det kan bli aktuelt å kreve mer obligatorisk oppmøte i undervisningen framover.

— Erfaringen vår er at en del av de som stryker har vært mye borte fra undervisning, sier Waage.

Trenger et større kunnskapsgrunnlag

Instituttleder for tilsvarende utdanning ved HVL, Kristin Ran Choi Hinna, velger å trekke frem noen lyspunkt i tallene fra sin institusjon.

— På landsbasis var det 5 studentene som fikk A. Tre av disse studenter kom fra HVL og prosentandel på F er 31 prosent. Vi presterer slik sett bedre enn landsgjennomsnitt. Gjennomsnittet for HVL studenter er karakter D mens landsgjennomsnittet er karakter E. Det er noe vi må ta med som et lyspunkt her, sier hun.

HVL vil nå vurdere å ha et seminar med de som utformer den nasjonalgitte deleksamen, sånn at de sammen kan finne en god løsning å styrke kunnskapen til studentene. Gjennom en bedre forståelse av utformingen av oppgaver, mener Hinna at de vil få et større kunnskapsgrunnlag for å legge til rette for undervisningen.

— Vi må se på om det er organisatoriske grep som kan gjøres. Kan undervisning av algebra flyttes slik at nasjonalgitt deleksamen blir en naturlig forlengelse og avslutning på temaet? Hvor lykkes vi – er det de matematiske oppgavene eller de didaktiske oppgavene? Det vil gi en pekepinn på hvor vi må styrke studentenes kunnskaper, sier Hinna.

Foreslår Nokut-analyse

Selv om institusjonene har tydelige tiltak til hvordan de selv kan forbedre seg, har hverken Waage eller Hinna et klart svar på hvor kjernen av problemet ligger. Hinna synes derimot det er «påfallende» at så mange studenter er i nedre del av karakterskalaen.

— Varierer eksamensoppgavene fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) for mye fra undervisningen som tilbys?

— Jeg tror det kunne vært nyttig for Nokut å prøve å analysere hva som testes og hvordan det harmoniser med mål i emneplaner ved de ulike institusjonene, svarer Hinna.

Waage mener på sin side at diskusjonen må tas i felleskap av alle lærerutdanninger og i fagmiljøene for å finne kilden til den høye strykprosenten.

— Nokuts oppgaver er nok ikke for kompliserte i seg selv, men de oppleves som vanskelige for en del av studentene – spesielt på 1-7, sier Waage.