Hun tok realfag på videregående og hadde planer om å bli lege eller ingeniør, men så tok journalistikken Margrethe Håland Solheim. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Hun tok realfag på videregående og hadde planer om å bli lege eller ingeniør, men så tok journalistikken Margrethe Håland Solheim. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Å få et kort vikariat er som å vinne i lotto

For Margrethe Håland Solheim var et 3,5 måneders vikariat i TV2 som å vinne i lotto. Den nyutdannede journalisten er ikke bekymret for framtida.

Publisert   Sist oppdatert

Hun tok realfag på videregående og hadde planer om å bli lege eller ingeniør.

Men, for sju år siden begynte den nå 23 år gamle kvinnen i ungdomsredaksjonen til Ringerikes Blad. Året etter ble hun leder for den samme redaksjonen, og deretter startet hun på bachelorstudiet i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). 

Ville egentlig studere medisin

— Egentlig begynte jeg i Ringerikes Blad for å tjene penger mens jeg gikk på videregående, men etterhvert begynte jeg å tenke: «Fader, det er jo dette jeg vil». Så da søkte jeg journalistikk, forteller Margrethe Håland Solheim om skiftet fra realfag til et samfunnsfag.

Vi møter henne i TV2s lokaler i Karl Johans gate i Oslo, hvor hun har jobbet under studiene og etter at hun ble ferdig med bachelorgraden i vår. Hun hilser blidt på alle hun møter på vei oppover i etasjene, samtidig som hun forteller om jobber og studier som førte henne til et vikariat i TV2s nyhetsavdeling. 

Man må bare bite tennene sammen og ville dette nok.

Margrethe Håland Solheim
Nyutdannet journalist

— Etter hvert ble jeg leder for ungdomsredaksjonen i Ringerikes blad, så jobbet jeg som journalistvikar der. En av sjefene i Ringerikes Blad begynte å jobbe for Amedias nyhetsbyrå ANB, og spurte om jeg ville bli med dit. Det ville jeg, og etter det søkte jeg på en stilling som tilkallingsvikar i NTB, og fikk den, forteller Solheim. 

Jobb gjennom praksis

Det som gjorde at Solheim fikk foten innenfor hos TV2, var en praksisplass via HiOA.

— Som flere andre på mitt studie fikk jeg tilbud om jobb som tilkallingsvikar etter praksistiden. Det var litt usikkerhet i starten, om jeg i det hele tatt kunne begynne her, så en stund jobbet jeg både for NTB og TV2.

Nå har hun fått tilbud om et vikariat i TV2s nyhetsavdeling ut året. Om hun takket ja?

— Da jeg fikk den telefonen var det som å vinne i lotto! Det betyr tre og en halv måned med fast jobb, stråler Solheim, men legger til:

— Da vet du hvordan det står til i bransjen.

Fire studenter som Solheim gikk på HiOA med, jobber også i TV2, men hun vet om flere som ikke har fått jobb etter studier.

— Det er veldig blandet, hvem som har fått jobb og ikke. Samtidig så trenger mediene journalister, nyhetsavdelingene klarer seg ikke uten. For å få seg jobb, må man bare bite tennene sammen og ville dette nok, understreker 23-åringen.

Fremtiden bekymrer ikke

Selv synes ikke Solheim det er noe problem å ikke ha en fast jobb.

— Jeg er optimistisk på egne vegne. Jeg har jobbet her i halvannet år, og klart å kjøpe meg leilighet uten fast jobb, så det går helt greit. Hvis jeg fortsatt ikke har noe fast når jeg er 30, da kan det hende jeg stresser litt, men jeg klarer ikke bekymre meg ennå.

Nå håper Margrethe Solheim å få forlenget vikariatet, men 23-åringen har flere jern i ilden. I siste semester av bachelorstudiet dro Solheim og en studievenninne på reise til Senegal. Reportasjen fra reisen har de nylig solgt til reportasje- og portrettmagasinet Plot.

— En av de som vasker lokalene her er fra Senegal. Han sendte alltid penger hjem til familien sin, og vi lurte på hvordan de hadde det. Vi dro ned for å bo med familien hans i to uker, og så hvordan 4.000 kroner i måneden var nok til å forsørge en husholdning på 12 personer. Jeg gleder meg veldig til å se det på trykk, sier Solheim.

Kan ikke bli komfortabel

I sommer hadde Solheim en ukes ferie, og også den ble brukt strategisk. Da dro hun nemlig til Vestbredden, og skrev nettsaker derfra.

— Drømmejobben for meg ville ha vært krimreporter og så jobbe utenriks av og til, men for å få til det må jeg nok jobbe hardt i ti år. Jeg håper at hvis jeg fortsetter å vise den type initiativ, kan det hende de sender meg utenlands på reportasjeoppdrag, sier Solheim.

Hun gleder seg til hun kan begynne på dagvakter, og ikke bare være tilkallingsvikar.

— Da kan jeg planlegge og jobbe litt ordentlig med en sak. Jeg har ganske stor frihet her, men hvis jeg leverer dårlig, får jeg jo ikke flere vakter. Man må hele tiden levere, og ikke bli for komfortabel. Det liker jeg, sier hun.