Forslaget om korte utvekslingsopphold er en dårlig quick fix
Utveksling. Norsk studentorganisasjon mener at regjeringen bør bruke pengene på studentene og ikke institusjonene for å få flere til å dra på utveksling. Lånekassens støtte til studenters språkopplæring er et godt sted å starte.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I disse dager skrives det en ny stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet. Dette blant annet fordi både regjeringen og institusjonene har høye mål og ambisjoner for utveksling og mobilitet, men nesten ingen klarer å nå disse. Regjeringen vil at over halvparten av studentene skal dra på utveksling, og i dag er det bare Norges handelshøyskole (NHH) som oppnår dette tallet. For hele landet er andelen som kommer seg ut på stusselige 16 prosent.
Den viktigste gevinsten med å reise ut skal være å eksponeres for faglig innhold som man ikke kan få hjemme.
Jone Trovåg
Dette gjør det unektelig fristende for statsråd Iselin Nybø, samt ledere ved utdanningsinstitusjonene, å se etter snarveier for å nå sine egne hårete mål. Flere institusjoner, deriblant NTNU, UiB og OsloMet, har tatt til orde for at kortere studieopphold i utlandet skal telles på lik linje som utveksling på over tre måneder, slik det gjøres i dag.
Institusjonene argumenterer blant annet med at studentene får et utbytte også av de kortere utenlandsoppholdene. I realiteten er det nok heller snakk om at kortere opphold vil bidra til et solid løft for utvekslingsandelene i institusjonenes årsrapporter – uten at man har gjort noe for å gjøre utveksling enklere, mer effektiv eller av høyere kvalitet.
Kortere utenlandsopphold bidrar til å løfte studiekvaliteten, men det er nødvendig å se på hva som gjør kortere utenlandsoppholdene gode. De er ofte faglige arrangementer organisert av institusjonene selv. Faglige ansatte tar med seg sine studenter i en gruppe til en utenlandsk institusjon eller felt, hvor studentene får møte studenter og faglige ansatte fra andre land. Og her finner vi nøkkelen: studentene opplever noe de er sultefôret på hjemmefra, nemlig faglig oppfølging, kontakt og veiledning.
Den viktigste gevinsten med å reise ut skal være å eksponeres for faglig innhold som man ikke kan få hjemme. Men et annet viktig poeng med å dra til utlandet må også være å tilegne seg kunnskap om å bo i et annet land, møte andre kulturer og lære seg et annet språk. Vi mener at det å gi studentene mulighet til å delta i et annet akademisk felleskap og forholde seg til en fremmed institusjon gir en egenverdi som det ikke er mulig å oppnå ved korte opphold organisert av sin egen institusjon.
Spesielt språkaspektet ved utveksling mener vi må styrkes. Når Statistikkbanken til DIKU viser at svært få studenter drar til land som ikke har engelsk som hovedspråk, og hele 75 prosent av studentene på utveksling har engelsk som studiespråk, må noe gjøres.
Studentenes muligheter til språkopplæring er i dag for begrenset. Vi mener det er viktig at man bruker pengene der de vil ha mest effekt. For å senke barrierene for å dra til ikke-engelskspråklige land bør alle studenter som skal på utenlandsopphold få muligheten til å tilegne seg språkkunnskaper før de begynner på studiene.
Lånekassens språkstipend må derfor utvides og gjøres tilgjengelig for flere typer kurs. På denne måten vil studentene i større grad kunne delta i faglig fellesskap og enklere kunne knytte kontakter med medstudenter. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener at satsing på studenters språkkompetanse er en mye mer effektiv måte å sikre målene for internasjonal studentmobilitet på enn at institusjonene skal få betalt for noe de strengt tatt forventes å gjøre allerede.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!