Johan Galtung (1930 — 2024)

Johan Galtung døde lørdag 17. februar, 93 år gammel. Galtung dedikerte sitt liv til fredsforskning og fredsstudier som tverrfaglig forskningsfelt og akademisk disiplin. Han grunnla Institutt for Fredsforskning (PRIO) i 1959, og var sentral i etableringen av Journal of Peace Research (1964) og International Peace Research Association (IPRA), den første og fortsatt største fredsforskningsorganisasjonen i verden.

I Tromsø fikk Galtung en viktig rolle som bidragsyter under etableringen av Senter for fredsstudier (CPS) fra 2002, både som foredragsholder og pensumforfatter. I seks år før dette var Galtung gjesteprofessor (professor II), med årlige besøk ved UiT Norges arktiske universitet. Han holdt en serie forelesninger for doktorgradsstudenter om konfliktteori. Manus til forelesningene ved UiT ble senere omarbeidet til kapitler i verket Peace by Peaceful Means (Sage/PRIO, 1996). Boka ble en sentral pensumbok da CPS lanserte sitt mastergradsprogram i fred og konflikttransformasjon. Siden den gang har 320 studenter tatt mastergrad ved senteret. 

Studenter fra hele verden har gjort Senter for fredsstudier til en internasjonal møteplass. Galtungs teoretiske rammeverk for fredsstudier, utviklet under Galtungs opphold ved University of Hawaii, har vært en viktig inspirasjon. De første kullene av fredsstudenter ved UiT hadde Galtung som fast og verdsatt foreleser. Hans pedagogiske evner, hans stil og retorikk var viden kjent. Han kunne trollbinde en forsamling med historier og illustrasjoner som ga tilhørerne sterke opplevelser og nye innsikter.

Galtung var en avansert, nyskapende og produktiv samfunnsforsker. Han høstet stor anerkjennelse internasjonalt, og hadde blant annet professorater ved Universitetet i Oslo, New York (Columbia University), universiteter i Berlin, Beograd, Paris, Santiago de Chile, Buenos Aires, Cairo, Sichuan, Ritsumeikan, Princeton, Hawaii, Bern, og Alicante. Ifølge nettsiden www.transcend.org var Galtung forfatter/medforfatter av over 1500 artikler og 150 bøker.

Galtung var en visjonær tenker som ikke bare analyserte krig og konflikt, men også aktivt søkte etter løsninger og veier mot varig fred. Han deltok som megler i en rekke konflikter, og utviklet forslag til løsninger. Han utviklet også en egen konfliktløsnings-metodologi kalt «Transcend», en metode han beskrev i detalj og med eksempler i flere manualer som blir brukt i kurs over hele verden. Han utviklet også en konfliktløsningsmodell for skolebruk, kalt «Sabona».

Hans sivilisasjonsteori og begrep om dypkultur, men også hans teori om sivilisasjonsmøter og -samarbeid, er av stor verdi for mennesker som ønsker å studere konfliktløsning og konflikttransformasjon. Han utviklet også en metodologi for samfunns- og fredsforskning og fortolkningen av empirisk materiale. Hans metodologi var meget innsiktsgivende, men krevende å anvende.

Galtungs evne til å se forbi det umiddelbare og inn i kjernen av langvarige konflikter har hjulpet mange til å forstå at fred er mer enn fravær av krig; det er en prosess som krever rettferdighet, dialog og strukturell endring.

Galtung var en sterk personlighet med stort sivilt mot. Han uttrykte standpunkter klart og tydelig, og uten frykt for sanksjoner, represalier eller «de-plattforming». Dette gjorde ham til tider omstridt, særlig i Norge.

Galtungs bidrag til fredsforskningen er omfattende, og hans arbeid vil fortsette å inspirere nye generasjoner av forskere og politikere. Hvil i fred.

Vidar Vambheim, tidligere førsteamanuensis ved Senter for fredsstudier (CPS) 

Marcela Douglas Aranibar, senterleder ved Senter for fredsstudier (CPS)

Anne Britt Flemmen, dekan ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT Norges arktiske universitet