— Min vurdering så langt er at det ser ut som om Utdanningsdirektoratet har gjort dette på en god måte, sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner nylig om siste utkast til ny læreplan i norsk, der sang er tatt inn igjen. Foto: Ketil Blom Haugstulen
— Min vurdering så langt er at det ser ut som om Utdanningsdirektoratet har gjort dette på en god måte, sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner nylig om siste utkast til ny læreplan i norsk, der sang er tatt inn igjen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Sang skal trolig fortsatt være en del av norskfaget på barneskolen

Sang i skolen. Læreplanen for norskfaget ble sendt ut på høring uten at sang var nevnt med et ord. Etter protester ligger nå likevel sang inne i siste utkast til læreplan.

Publisert   Sist oppdatert

Etter massive protester kan det virke som om sang fortsatt blir en del av læreplanen for norskfaget i 1.–4. klasse. Det meldte NTB nylig.

— Jeg er veldig glad for dette, sier Solveig Salthammer Kolaas. Hun er førstelektor i musikk på Nord universitet og en av dem som har markert seg tydelig i debatten for å beholde sangen i skolen.

Da ordet sang ble fjernet fra den overordnede læreplanen i 2017 skrev Kolaas et debattinnlegg som var med å starte debatten om sangens rolle i skolen.

«Ordet sang er rett og slett tatt bort fra skolens overordna læreplan! Er ikke sang viktig i skolen lenger? Er en 200 år lang tradisjon med sang som en vesentlig del av skolens hverdag fjernet med et tastetrykk», spurte hun, og kalte grepet både bekymringsverdig og historieløst.

Mennesket er ikke laget bare for å forholde seg til det kognitive og intellektuelle. Vi trenger en bredde i skolen som favner alle aktiviteter.
Solveig Salthammer Kolaas
Førstelektor i musikk, Nord universitet

Skal kunne uttrykke tekstopplevelser gjennom blant annet sang

Da det i 2017 ble klart at sang og musikk ikke lenger var få finne som begreper i den overordnede læreplanen for skolen vakte dette sterkt engasjement.

I en høring om den generelle delen av læreplanen høstet regjeringen mye kritikk, blant annet fordi direkte henvisning til praktisk estetiske fag, som sang og musikk, var fjernet fra planen.

Før sommeren sendte Utdanningsdirektoratet ut læreplan for norskfaget på høring med frist 18. juni. Heller ikke da var sang nevnt. Dermed lå det opp til at det kunne bli valgfritt for norsklærere om sang skulle være en del av undervisningen eller ikke.

Nå ser det likevel ut til at at sangen kan vinne fram i skolen.

Kunnskapsdepartementet har nylig mottatt et siste utkast til de nye læreplanene fra Utdanningsdirektoratet. Det er de som har vært ansvarlige for prosessen og de forskjellige utkastene.

I det siste utkastet foreslås det blant annet at elevene etter 2. trinn skal kunne uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter.

Nytter å engasjere seg

— Vi har klart å sette sang i skolen på dagsorden og skapt bevissthet og debatt rundt dette. Det nytter å engasjere seg, sier Solveig Salthammer Kolaas.

Hun understreker at hun skulle ønske regjeringen hadde slått fast at sang skal være en del av undervisningen også etter 4. klasse, men at dette er et skritt i riktig retning.

— Hvorfor er det så viktig at sang er med i norskfaget?

— Sangen er i seg selv en felles, samlende aktivitet. Når du synger bruker du både kropp, sanser og intellekt. Mennesket er ikke laget bare for å forholde seg til det kognitive og intellektuelle. Vi trenger en bredde i skolen som favner alle aktiviteter, sier Kolaas.

— Sang er også en del av vår kulturarv. Hva er vi uten sang, spør Kolaas.

Et uvanlig stort engasjement

Over 30 organisasjoner gikk sammen om et opprop for å sikre sangens plass i skolen. En rekke artister og musikere støttet oppropet, og i juni var Maj Britt Andersen blant dem som møtte opp til en sangdemonstrasjon foran Stortinget.

Jeg har registrert at i Utdanningsdirektoratets forslag til ny læreplan i faget norsk, er sang og sangtekster skrevet inn i noen nye kompetansemål. (...) Min vurdering så langt er at det ser ut som om Utdanningsdirektoratet har gjort dette på en god måte.
Jan Tore Sanner
Kunnskaps- og integreringsminister til Stortinget 8.oktober

— De som har gjort det største arbeidet for å få dette til er organisasjonene og alle som har engasjert seg og stilt seg bak oppropet, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg til Khrono.

Han er svært fornøyd med at det «tydelig blir slått fast at sang skal være en del av skolen».

— Protestgruppene har gjort det veldig vanskelig å ikke få denne saken med seg. Saken har skapt et uvanlig stort engasjement, og har vært blant de mest delte og kommenterte sakene i sosiale medier. Det store omfanget gjorde at presset vokste, og det har virket, sier han.

Sanner vil ikke kommentere saken

Siste utkast til læreplan fra Utdanningsdirektoratet inkluderer altså sang, men regjeringen beslutter først seinere i høst hvordan lærerplanene skal se ut.

— Prosessen pågår fortsatt, og det kan komme endringer, sier kommunikasjonsrådgiver i Utdanningsdirektoratet, Linda Sørfjord til Khrono.

Mandag ville ikke Kunnskaps- og integreringsminister, Jan Tore Sanner kommentere saken direkte. I stedet henviser han til det han sa om saken i Stortinget 8. oktober. Han sa da følgende:

«Jeg har registrert at i Utdanningsdirektoratets forslag til ny læreplan i faget norsk, er sang og sangtekster skrevet inn i noen nye kompetansemål. (...) Min vurdering så langt er at det ser ut som om Utdanningsdirektoratet har gjort dette på en god måte. Men jeg skal frem til fastsettingen vurdere helheten og sammenhengen i alle læreplanene. Her er sang tydelig både i musikkfaget og nå også skrevet inn i norskfaget, i tillegg til at sang også er en metode som lærerne med klokhet kan bruke i mange fag.»

Kun delseier

Stortingspolitiker for Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg ser likevel på saken som avsluttet nå.

— Man kommer helt klart til å fortsette å ha sang i norskfaget på 1.-4. trinn ja, sier han til Khrono og referer til Sanners uttalelser i Stortinget og andre signaler som har kommet.

— Sanner må selvsagt ta forbehold om at dette er et utkast, men om han snur igjen nå, vil jo det være sjokkerende, sier Tvedt Solberg.

Både Tvedt Solberg og Solveig Salthammer Kolaas understreker at de kun ser på dette som en delseier.

—Vi som holder på med praktisk og estetiske fag har nå fokus på hva som skjer i lærerutdanningen. Når du kan utdanne deg som lærer uten noen praktiske eller estetiske fag, er det mindre sjanse for at du tar med deg sangen inn i yrket ditt. Der må man og sette inn et støt, sier Kolaas.

En regjering som nedprioriterer det praktiske

— Protestene som har kommet viser at begeret har rent over, sier Tvedt Solberg.

— Det er flere andre ting det trengs å tas grep om for å snu en negativ trend. Kun 40 prosent av de som underviser i barneskolen har fagkompetanse. En lav andel av etter- og videreutdanningsfag er innenfor praktiske og estetiske fag, og i lærerutdanningen er det ekstremt få som velger disse fagene, sier han.

Tvedt Solberg mener den borgerlige regjeringen konsekvent har nedprioritert det praktiske i skolen, og at man nå går i en retning der skolen er mest opptatt av målstyring og det akademiske.

Han sier neste skritt i denne saken er å jobbe inn mot statsbudsjettet.

— Regjeringen la frem en strategi om praktiske og estetiske fag i skolen, men har ikke fulgt den opp i statsbudsjettet. Vi skal gjøre det vi kan for at tiltakene blir prioritert, sier han.