statuer

Italiensk statuestrid om den første kvinnen med doktorgrad

En statue av Elena Lucrezia Cornaro Piscopia har utløst debatt i Padova.

Elena Lucrezia Cornaro Piscopia.
Elena Lucrezia Cornaro Piscopia.
Publisert Oppdatert

Hva med å reise en statue av den første kvinnen i verden som fikk en doktorgrad?

Forslaget er reist av to byrådsmedlemmer i byen Padova, nord i Italia. Kvinnen det er snakk om er Elena Lucrezia Cornaro Piscopia, som fikk doktorgraden i filosofi ved universitetet i byen i 1678. Det er riktignok reist en statue til ære for Piscopia på universitet, men nå foreslås det å reise en statue på Prato della Valle.

På denne plassen, som er den største offentlige plassen i Italia, står det i dag statuer av 78 personer med tilknytning til byen, samtlige av dem menn.

Det er også et par tomme plasser, det er på en av dem det nå foreslås å reise en statue av Piscopia. Alle er ikke like fornøyde, og forslaget har utløst debatt.

Talte opp statuer

Simone Pillitteri, en av de to som har reist forslaget, omtaler plassen, med sine statuer, som «et symbol på historisk mannlig dominans».

— At man har disse ledige plassene var en påfallende påminnelse om at kvinner er underrepresentert både her og andre steder, og at de ble marginalisert i fortiden, i alle fall ikke satt på pidestaller, sier han til New York Times.

Det er ikke bare på Prato della Valle menn dominerer på pidestallene. Forslaget ble reist etter at det ble gjort en opptelling av statuer i det offentlige rom i Italia, og den tellingen viste at det bare var reist statuer av 148 kvinner. Kunsthistoriker Federica Arcoraci viser ifølge The Guardian til at retningslinjer fra 1776 forbød statuer av blant annet helgener og folk uten tilknytning til byen, men ikke kvinner, likevel ble det reist bare menn på plass. «Resultatet av en historisk trend», sier hun.

Pillitteri mener det vil være et tegn for framtida å reise en statue av filosofen. Det er ikke alle enig i.

— Et farlig og uintelligent spill

Ifølge New York Times er forslaget blant annet blitt møtt med anklager om kanselleringskultur, at det er et forsøk på å skrive om historien. Avisa siterer David Tramarin, en lokal politiker og kunsthistoriker, som sier plassen er uttrykk for fortida, enten en liker det eller ikke.

— Vi må lære av fortida, ikke endre den, sier han og foreslår å reise statuer av kvinner i en park som er under utvikling.

På denne plassen foreslås det reist en statue av den første kvinnen som fikk en doktorgrad,
På denne plassen foreslås det reist en statue av den første kvinnen som fikk en doktorgrad,

De siterer også en historieprofessor ved universitetet, Carlo Fumian, som sier at selv de tomme pidestallene på plassen, der det en gang var statuer av venetianske doger, som ble ødelagt av den franske hæren i 1797, er en del av byens historie.

«Du skriver ikke om historien med hammer eller skalpell», mener han og tar til orde for å sette opp en plakat ved en av de ledige pidestallene, som forklarer hvorfor den er ledig.

Overfor en lokal avis karakteriserer han forslaget som «litt trendy, men kulturelt inkonsekvent».

— Å flytte monumenter som om de var Lego er et farlig og uintelligent spill, sier han i en uttalelse referert av The Guardian.

Er overrasket over reaksjonene

Den andre byrådsrepresentanten bak forslaget, Margherita Colonello, sier på sin side at det ikke er snakk om å «pervertere eller ødelegge» monumentet på plassen, men å legge til noe nytt, som representerer en samtid der kvinner spiller en framtredende rolle.

Hun var ifølge The Guardian overrasket over reaksjonene og mener «noen konservative intellektuelle» fortsatt ikke forstår betydningen av å diskutere underrepresentasjon av halve befolkning.

Daniela Mapelli, den første rektoren ved det 800 år gamle universitetet, sier til New York Times at saken ikke først og fremst handler om «hvilken statue eller kvinne som skal hedres, men om å snu en tendens og gi større anerkjennelse til kvinners rolle i samfunnet».

Powered by Labrador CMS