Bjørn Haugstad og Torbjørn Røe Isaksen har igangsatt store ikt- og organisasjonsprosjekter med konsekvenser for hele universitets- og høgskolesektoren og deres tjenesteleverandører samt departements underliggende etater. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Bjørn Haugstad og Torbjørn Røe Isaksen har igangsatt store ikt- og organisasjonsprosjekter med konsekvenser for hele universitets- og høgskolesektoren og deres tjenesteleverandører samt departements underliggende etater. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Konsentrasjon og ny struktur på flere felt

I januar kommer det en ny rapport om ikt-strategien for universitets- og høgskolesektoren. I dag blir styret for Universitetet i Oslo orientert om ulike forslag til ny organisering i sektoren.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Opptak fra styremøtet ved Universitetet i Oslo kan du høre nederst)

Det er ikke bare høgskoler og universitetene som har vært gjenstand for å skulle konsentrere sine krefter for å oppnå bedre kvalitet under den politiske ledelsen til Torbjørn Røe Isaksen og statssekretær Bjørn Haugstad.

Departementet ser også på behovet for ny struktur og mer konsentrasjon hos sine underliggende etater. Også tjenesteproduksjonen og organiseringen av tjenestene i sektoren gjennomgår den samme strukturprosessen.

Tirsdag 6. desember blir styret på universitetet i Oslo orientert om situasjonen i saken «Ulike forslag om organisering i kunnskapssektoren» som er en orienteringssak i styret.

Ny struktur - andre rutiner

Petter Kongshaug er administrerende direktør i UNINETT. Khrono har intervjuet ham om problemstillinger rundt forholdet mellom UNINETT og det såkalte BOTT-samarbeidet, og det faktum at de fire eldste nå samarbeider om en anbudsrunde på stor it-anskaffelse våren 2017.

Les også: De fire eldste universitetene skal ut i felles anbudsrunder

Kongshaug peker i den forbindelse på de to pågående prosjekter som styret på UiO blir orientert om på sitts tyremøte 6. desember.

— Strukturprosessen vil også få stor betydning for hvordan vi jobber på disse områdene, sier Kongshaug, og han trekker fram to viktige pågående prosjekter i regi av departementet. Det er organisasjonsprosjektet, og det er arbeidsgruppen for ikt-strategi.

— Det vi har etterlyst lenge er jo en beslutningsevne i sektoren, samt en langt tydeligere strategi. Og begge deler ser det ut til at vi skal få store framskritt på nå, og det er en god ting.

Kongshaug ser ikke for seg at UNINETT og BOTT vil leve side om side i all evighet, men at det vil bli én enhetlig strategi og ett samarbeid i hele sektoren på sikt.

Arbeidsdeling departementet vs underliggende etater

I april 2015 satte departementet ned en gruppe for å få se på organiseringen av oppgavene i sektoren og arbeidsdelingen mellom departementet og underliggende virksomheter. Gruppen ble ledet av Svein Gjedrem.

Gruppen mandat inkluderte å vurdere hele departementet ansvarsområde inkludert grunnopplæring og barnehage til universitets- og høyskole-sektoren.

Deres rapport:«Kunnskapssektoren sett utenfra. Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren» ble levert januar 2016, og sendt på høring.

Forslagene fikk liten støtte i sektoren heter det i styresaken til UiO, og de trekker fram at UiO sin høringsuttalelse hadde følgende hovedbudskap:

  • UiO mener rapporten på en god måte viser mangfoldet og kompleksiteten i sektoren. Rapporten er imidlertid mangelfull når det gjelder faglige analyser av de ulike tiltakene i sektoren, og er således for snever som beslutningsgrunnlag.
  • UiO deler vurderingen av behovet for organisasjonsmessige endringer, men slike endringer må baseres på faglige analyser og ta faglige hensyn.
  • UiO støtter ikke forslaget om å etablere et nytt, sentralt forvaltningsorgan/direktorat for universiteter og høyskoler.

Se også: Her er saken til styret på UiO

Nytt utvalg, ledet av departements-topper

Høsten 2016 nedsatte et nytt utvalg bestående av spesialrådgiver og tidligere departementsråd i Kunnskapsdepartementet Trond Fevolden og avdelingsdirektør i departementet, Arne Lunde.

Prosjektet har fått navnet organisasjonsprosjektet. Prosjektet ble opprettet for å følge opp anbefalingene fra rapporten og resultatet av høringen.

Formålet er å forenkle og forbedre organiseringen av de underliggende virksomhetene til Kunnskapsdepartementet. Oppgavefordelingen mellom departement og underliggende virksomheter skal også vurderes. Prosjektet har to delprosjekter:

  • Delprosjekt 1 Delprosjektet vil gjennomgå de virksomhetene som utfører ulike forvaltningsoppgaver og tjenester for barnehage-, grunnopplærings- og kompetansepolitikksektorene.
  • Delprosjekt 2 Delprosjektet vil gjennomgå de virksomhetene som utfører ulike forvaltningsoppgaver og fellestjenester/fellesressurser innenfor universitets- og høyskolesektoren og fagskolesektoren. Det er forventet at prosjektet vil levere sin anbefaling tidlig i 2017.

IKT-strategi og helhetlige løsninger

I tillegg til arbeidet rudnt organisering ba departementet også høsten 2015 om at det ble opprettet en arbeidsgruppe for ikt-strategi og helhetlige løsninger i norsk universitets- og høgskolesektor.

Initiativet var en oppfølging av Stortingsmelding 18 (2014–2015) – Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren.

Arbeidsgruppen skal legge fram et forslag til en felles ikt-strategi for sektoren, med leveranse januar 2017, og er ledet av dekan på UiO, Morten Dæhlen, og de skal ha sitt siste møte 12. desember.

Langt mandat

Mandat for arbeidsgruppen er langt og innebærer i følge UiOs styrepapirer følgende punkter:

  • Foreslå en IKT-strategi for UH-sektoren. Strategien bør ha som ett av ev. flere mål å sikre koordinering, samhandling og kompetanseoverføring.
  • Foreslå tiltak for å gi mer enhetlig organisering og færre institusjonsvise løsninger. UH-sektoren skal ha effektiv anskaffelse, drift bruk av systemer og IKT-baserte hjelpemidler.
  • Foreslå hvordan UH-sektoren kan sørge for at studenter og ansatte innen alle fagmiljøer inkl. tekniske og administrative, tilbys relevante tjenester og hjelpemidler som legger til rette for en mobil og dynamisk studie- og arbeidshverdag. Der markedet tilbyr tjenester og produkter som kan ha høy risiko, både med hensyn til drift og sikkerhet, bør heller sektoren selv vurdere å ha egne tilbud der det gir lavere risiko.
  • Foreslå hvordan systemer og hjelpemidler, både til utdanning, forskning og administrasjon, mest mulig hensiktsmessig kan anskaffes, organiseres og brukes. Hva kan være felles for sektoren, hva kan være felles for grupper av institusjoner og hva bør institusjonene selv ha ansvaret for alene Etablerte fellesløsninger, som for eksempel gjennom eCampus, Cristin og UNINETT Sigma2 AS, skal videreutvikles der det er mer hensiktsmessig enn nye etableringer.
  • Foreslå hvordan UH-sektoren selv kan sørge for at systemene bygger på mest mulig hensiktsmessig IKT-arkitektur, slik at de legger til rette for samarbeid, informasjonsutveksling og gjenbruk av informasjon. Arbeidsgruppen må ta høyde for at NOKUT implementerer systemet eSam, og at det må samhandle best mulig med andre systemer.
  • Vurdere andre forslag til digitalisering, forenkling og gjennomføring, eller andre tiltak som vil bedre sektorens gjennomføringskraft.

Opptak fra styremøtet ved UiO

Del 1

Del 2

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS