Prioritér mobbing først, Isaksen!

Stipendiat på utdanningen av grunnskolelærerere, Tarjei Holland, har klare oppfordringer til kunnskapsministeren i mobbedebatten.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I kjølvannet av den dypt tragiske saken hvor vi mistet en 13 år gammel jente, har skolenes og kommunenes arbeid med mobbesaker som meldes inn fra foreldre igjen blitt aktualisert. Kunnskapsministeren forteller i Dagsavisen 6. januar at regjeringen «jobber på spreng og vil legge fram en omfattende tiltakspakke i løpet av våren» for å bedre situasjonen til de 32.000 barna og ungdommene som jevnlig utsettes for mobbing i norsk skole. Det er prisverdig av statsråden, men vil tiltakene være nok? 

På sentralt, politisk nivå har det blitt gjort mye for å bekjempe mobbing i skolen, både av Bondevikregjeringen, den rødgrønne regjeringen og nåværende regjering. Men oppfølgingen og implementeringen av mobbearbeidet på skoleeiernivå og enkeltskoler, er mange steder svært svak. Min soleklare oppfatning er at Skolenorge preges av en skrikende mangel på praktisk handlingskompetanse i konflikt- og mobbesaker. Blant problemene synes å være: 

  • mangelfull forståelse av forskjellene mellom konflikter og mobbesaker, og hvordan de ulike situasjonene bør løses. 
  • mangelfull forståelse av forskjeller mellom forebyggende tiltak og tiltak for å løse konflikter og mobbing etter at problemene er oppstått. 
  • mangelfull kjennskap til, og implementering av rutiner for systematisk og kontinuerlig arbeid for å avdekke mobbing og konflikter skolen ikke kjenner til. 
  • mangelfull kjennskap til konfliktløsingsstrategier og arbeid for å løse mobbesaker blant lærere, skoleledere og andre ansatte i skolen. 

Når tilsynsmyndighetene finner regelbrudd, peker de gjerne på formelle mangler som f eks at enkeltvedtak ikke er fattet etter Opplæringslovens § 9a. Men det hjelper den som mobbes svært lite med et formelt korrekt enkeltvedtak, dersom skolen ikke har folk med kompetanse til faktisk å løse opp i mobbesituasjonen.

Derfor kan det innebære en risiko når lover og regelverk strammes rundt kommuner og skoler, dersom dette ikke parallelt følges med skikkelig kompetanseheving. For skoler kan lett bli eksperter på det formelle papirarbeidet slik at kommunen ikke «blir tatt» ved tilsyn, uten at elever som utsettes for plaging får hjelp. Da har i så fall situasjonen potensielt blitt verre - barn plages, men tilsynet viser at skolen har «gjort nok». 

Med andre ord: sett mobbe-problematikken øverst i regjeringens store satsing på etter- og videre-
utdanning! 

Tarjei Helland

Det Torbjørn Røe Isaksen bør gjøre nå, er å utvikle et system som, i tillegg til lovreguleringer, faktisk stimulerer til bedret handlingskompetanse i skolens personale. Dette kan gjøres ved at alle lærere må gjennomføre opplæring i praktisk, handlingsrettet arbeid med forebygging, avdekking og avhjelping av konflikt- og mobbesaker før de kan søke om annen form for etter- og videreutdanning. 

Med andre ord: sett mobbeproblematikken øverst i regjeringens store etter- og videreutdanningssatsing! 

Det er et tiltak som vil kunne gi reell gevinst. 

Og 32.000 barn med vondt i magen som gruer seg til å gå på skolen bønnfaller deg om det i stillhet.

Innlegget er først publisert i Dagsavisen.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS