Skyld ikke på studentene for manglende utveksling
Lederne for studieprogrammene må aktivt oppmuntre utveksling. Da vil flere studenter velge et utenlandsopphold. Engasjement i fagmiljøet er viktig også for å sikre kvaliteten, skriver Harald Nybølet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Bare en av sju norske studenter som avsluttet en bachelor- eller mastergrad i 2015, hadde vært på et utvekslingsopphold i løpet av studietiden. Gapet er stort mellom denne virkeligheten og de politiske visjonene om at utveksling bør være det normale for studenter i høyere utdanning.
Lav utveksling skyldes ikke først og fremst manglende motivasjon hos studentene. Nylig slo studentorganisasjonene ANSA og NSO fast at over halvparten av alle studenter ønsker å ta hele eller deler av utdanningen i utlandet.
En ny undersøkelse fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) tyder imidlertid på at mange som arbeider med høyere utdanning, vurderer utvekslingsopphold utenlands som mindre relevant for deres studieprogram.
Vi ser dessverre mange eksempler på at utveksling lever sitt eget liv på siden av det øvrige kvalitetsarbeidet ved institusjonene. Også de som arbeider aktivt med utveksling og sender mange studenter til utlandet, kan gjøre det enda tydeligere hvordan utveksling kan bidra til læringsutbyttet i studieprogrammene.
Den største globaliseringsoptimismen ligger bak oss. Men i en verden der mange land vender blikket innover, blir det desto viktigere å gi studentene et internasjonalt utsyn. Gjennom utvekslingsopphold kan de få nye faglige perspektiver, møte en annen læringskultur eller få tilbud om faglig spesialisering som institusjonen hjemme ikke tilbyr.
Gapet er stort mellom denne virkeligheten og de politiske visjonene om at utveksling bør være det normale for studenter i høyere
utdanning.
Harald Nybølet
I 2015 kom det politiske signaler fra både statsråd og opposisjon om at langt flere norske studenter bør ha et utvekslingsopphold i løpet av studietiden. Flere har tatt til orde for å gjøre utveksling til standardvalget, slik at studenter som ikke ønsker utveksling, aktivt må melde seg av.
I dag er det store forskjeller mellom de ulike utdanningene. Noen steder er utveksling allerede det normale i den betydning at minst halvparten av studentene har et studieopphold utenlands. Det er særlig innenfor lange profesjonsutdanninger som sivilingeniørstudiet, jus og medisin og innenfor økonomistudier vi finner eksempler på dette.
Færrest studenter på utveksling finner vi fra de kortere profesjonsutdanningene, som lærerutdanning og ingeniørstudier. Det er lett å peke på forklaringer: Begrensninger i rammeplaner, ulike tradisjoner for internasjonal deltakelse i fagmiljøene og forskjeller mellom studentene er noen av dem. Vi mener likevel de store variasjonene også handler om ulike holdninger, praksiser og kulturer ved studieprogrammene.
Som følge av at utvekslingen fra Norge over flere år har stagnert, satte SIU i 2015 i gang et prosjekt for å styrke ut-mobiliteten. Gjennom en spørreundersøkelse ba vi et utvalg studieprogramansvarlige om å vurdere relevansen og verdien av utveksling for deres studieprogram.
Vi spurte dem også hvordan de fremmer eller legger til rette for utveksling, og hva som eventuelt gjør utveksling vanskelig. Svarene sier noe om hvilke tiltak og arbeidsformer på studieprogramnivå som kan styrke utvekslingen.
Mange gir uttrykk for liten innflytelse på hvor studentene reiser, og at ansvaret deres først og fremst er å svare på ønskene fra individuelle studenter som selv ber om å få reise ut. Derfor er de usikre på hvilket utbytte studentene har av oppholdet.
Det er et dårlig utgangspunkt for å promotere utveksling.
Svarene fra de programansvarlige viser hvor viktig det er å oppfordre studentene aktivt til å velge faglig begrunnede studieopphold ved institusjoner det norske fagmiljøet er godt kjent med. Det kan gjøre studentene mer motivert for utveksling, og det er viktig for å sikre kvaliteten i studietilbudet.
Slik skaper mange fagmiljøer en kultur for internasjonalisering og utveksling som virker selvforsterkende. Der studenter kommer hjem med gode erfaringer, reiser nye ut.
Tidligere undersøkelser har konkludert med at de faglig ansatte jevnt over har et positivt syn på studentutveksling. Vår undersøkelse støtter opp om det, men tyder også på at mange er usikre på hvordan utveksling kan bidra til læringsutbyttet for studenter på akkurat deres program.
Det er ikke overraskende at de som er minst positive til utbyttet av utveksling, arbeider minst aktivt med å fremme og tilrettelegge for utveksling i sine studieprogrammer. Men det er interessant at de skiller seg ut i spørsmålet om hva som hindrer mobilitet.
De som selv virker minst entusiastiske til utveksling, peker oftest på at manglende interesse hos studentene er det største hinderet.
Studentenes interesse for utveksling er imidlertid ingen fast størrelse. Der fagmiljøet presenterer faglig forankrede avtaler og aktivt fremmer gode utvekslingstilbud, stiger også studentenes interesse. Forventninger virker. De store forskjellene mellom tilsvarende studieprogrammer ved ulike institusjoner viser det.
Det er likevel ikke bare de miljøene som er lite opptatt av utveksling, som kan være usikre på hva et studieopphold ute kan bety for læringsutbyttet. Også i fagmiljøer som arbeider aktivt med studentutveksling, finner vi ulike syn på hva som er det viktigste utbyttet av et utvekslingsopphold.
Det er et generelt behov for mer eksplisitte beskrivelser av hvordan utveksling kan bidra til læringsutbyttet i studieprogrammene.
Gjennom sin tilsynsforskrift stiller NOKUT krav til at studieprogrammene skal ha ordninger for utveksling. I forslag til ny forskrift krever NOKUT også at utvekslingstilbudet skal være «faglig relevant og forankret i fagmiljøet». Dette kravet er viktig.
En bedre begrunnet og mer målrettet utveksling vil heve kvaliteten i norsk utdanning og samtidig vise at manglende utveksling ikke først og fremst skyldes studentenes manglende motivasjon: Studentene velger utveksling når de møter de gode mulighetene.
Institusjonenes overordnede strategier skaper sine egne forventninger. Internasjonalisering og utveksling har fått en viktig plass. Men det er ofte store forskjeller mellom institusjonelle strategier og det som faktisk skjer i studieprogrammene.
Derfor handler dette også om ledelse ved institusjonene. SIU har en stadig tettere dialog med institusjonene om hvordan internasjonalisering og utveksling kan styrke utdanningen. Vi ser frem til å utvikle dette samarbeide ytterligere, og Internasjonaliseringskonferansen 2017 ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil bli en viktig arena for dette arbeidet.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!