Anker ikke Innovest-saken til høyesterett

Amund Gulsvik har levd med konflikten med sine tidligere arbeidsgivere hengende over seg de siste fire årene i den såkalte Innovest-saken. Nå har Helse Bergen og Universitetet i Bergen bestemt at de ikke vil anke tapet i lagmannsretten.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Helse Bergen anker ikke saken, bekrefter styreleder Svein Gjedrem, som ikke til utdype om det har kommet fram kritikk mot helseforetakets behandling av saken. Da den var oppe sist var det for lukkede dører.

Fungerende universitetsdirektør, Tore Tungodden, bekrefter det samme for Universitetet i Bergen sin del, skriver På Høyden.

Dampveivalser

— Det har vært plagsomt gjennom disse fire årene. Jeg har vært stresset, og i perioder hatt elendig nattesøvn. Når to slike dampveivalser ruller imot deg, og du forteller dem hvordan ting henger sammen, men de ikke hører på det, så blir du ganske oppgitt, sier Gulsvik om måten han har blitt møtt av Helse Bergen og UiB, og særlig direktørene Eivind Hansen og Kjell Bernstrøm, som har hatt ansvar for opprydningen.

Etter at motpartene har bestemt seg for ikke å forsøke å anke til Høyesterett, kan Gulsvik slappe mer av. Men han har fått livet sitt vrengt de siste årene, blant annet ved at hans tidligere arbeidsgivere har gått gjennom eposten hans mange år tilbake i tid, og undrer seg over måten en arbeidstaker i over 30 år blir ivaretatt.

Slik jeg har opplevd disse byråkratene har de til tider skremt meg med en manglende forståelse for den forsknings-kulturen som finnes. De ser ikke hvordan man får til god forskning.

Amund Gulsvik

Inntekt fra publikasjoner

— De har gått gjennom Gud vet hvor mange eposter, uten å spørre meg, sier Gulsvik.

Men Helse Bergen og UiB mente at den pensjonerte forskeren skulle betale dem 4,7 millioner kroner pluss renter, endte saken med full seier for Gulsvik: Motparten skylder han mellom 1,2 og 1,3 millioner kroner pluss renter.

De vet hva mitt bankkontonummer er, og kan beregne rente, så jeg regner med at de tar kontakt

— Men i løpet av disse fire årene har jeg hatt forfatterskap eller medforfatterskap på over 20 vitenskapelige publikasjoner. I retten kom det fram at disse kan ha gitt institusjonene en inntekt på mellom 20 000 og 200 000 kroner per publikasjon, sier Gulsvik.

— De vet hva mitt bankkontonummer er, og kan beregne rente, så jeg regner med at de tar kontakt.

Åpen for forhandlinger

Og arbeidskontrakten til Gulsvik er fortsatt gyldig, så han kan forske videre.

— Men er du villig til å inngå forlik om de resterende pengene fra prosjektet, slik at disse kan brukes på forskning av andre enn deg?

— Det er selvsagt en forhandlingssak. Jeg er selvfølgelig interessert i at man får mest mulig og best mulig forskning for pengene, sier Gulsvik, som ikke er fremmed for at de rundt to millioner kronene som er igjen av de omstridte forskningsmidlene, kan brukes til å finansiere en stipendiat eller lignende.

Men han har ikke særlig tiltro til at det går an å få til en avtale med toppbyråkratene på institusjonene.

— Slik jeg har opplevd disse byråkratene har de til tider skremt meg med en manglende forståelse for den forskningskulturen som finnes. De ser ikke hvordan man får til god forskning, sier Gulsvik.

Kunne gitt kreftleger

Geir Arne Sunde er ansattrepresentant i Helse Bergen-styret, og foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen. Han har vært med på å styrebehandle Innovest- og Gulsviksaken en rekke ganger. Nå er han er glad for at saken ikke gikk til Høyesterett.

— Vi kan alle være enige om at dette har vært en dum sak for alle parter, og det er trist at forhold mellom arbeidstakere og arbeidsgivere må løses gjennom rettsprosesser. Nå får vi bare være glade for at man ikke bruker mer av pasientenes penger på rettsprosesser. Sykehusene har ingen egen pott for å drive rettsprosesser, og i mine øyne er det bedre å bruke én million kroner til å lønne en kreftlege i et helt år, enn å bruke den samme summen på advokater, sier Sunde.

At saken nå er avsluttet kan gi det medisinske forskningsmiljøet ro, tror han:

— Jeg registrerer også at det er blitt en del usikkerhet hos våre forskere etter en slik sak.

Kritikk bak lukkede dører

Behandlingen av Gulsvik-saken har i stor grad skjedd bak lukkede dører, men På Høyden kjenner til at det flere ganger har kommet fram kraftig kritikk av måten skandalen er håndtert på, både ved UiB og i Helse Bergen.

Forvaltningen av forskningsmidlene har ikke fulgt de standarder og det regelverket offentlige organ skal følge, men samtidig ble aksjeselskapet Innovest AS nettopp opprettet for å ta seg av forskning og legemiddelutprøving på en mer «ubyråkratisk» måte, noe de daværende ledelsene av begge institusjonene har vært klar over.

I universitetsstyret ble det tidlig avklart at et eventuelt styreansvar var foreldet. Det har blitt påpekt at det må ha skjedd grove svikt i styrene da Innovest ble opprettet, og at systemet ikke var i stand til å fange det opp dersom enkeltpersoner misbrukte sin stilling.

Etter at institusjonene tapte både i tingretten og lagmannsretten, er det også grunn til å stille spørsmål ved de juridiske vurderingene som ble gjort da Per Bakke ble politianmeldt, og institusjonene gikk til sivilt søksmål mot Amund Gulsvik.

Erik Myhr Nilsen fra advokatfirmaet Steenstrup Stordrange har gitt råd og ført den sivile saken, mens jussprofessor Rune Sæbø ved UiB har gitt råd til UiB-styret. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS