Tid for lek og læring på mange språk

Den nye barnehagemeldingen  «Tid for lek og læring - Bedre innhold i barnehagen» taler for at barnehagen skal legge til rette for at alle barn som bor i Norge, skal bli gode i norsk før de begynner på skolen. Det er et godt mål å strekke seg etter.

Regjeringen ønsker også å formulere normer for de norskspråklige ferdighetene som barna skal ha når de går ut av barnehagen, og understreker at normene skal formuleres som mål for hva barnehagelærerne skal arbeide med, og ikke mål som barna skal måles etter.

Vi håper dette er alvorlig ment, for en språknorm basert på barnas norskkunnskaper harmonerer nemlig dårlig med en flerspråklig barnehage. Og, som meldingen påpeker, er det ikke realistisk at alle barn kan lære seg skoleklar norsk i barnehagen. Man regner med at det tar 5-7 år å lære seg godt nok norsk til å begynne på norsk skole.

Da er det ikke sannsynlig at Suna, som snakker tyrkisk hjemme, kan lære seg skoleklar norsk når hun ikke begynner i barnehagen før hun er tre. Og Maher, som kom fra Syria som fireåring, kan lære mye norsk i barnehagen, men han kan ikke bli skoleklar på to år.

Suna og Maher kan likevel lære mye norsk i barnehagen, særlig hvis de også får snakke og utvikle hjemmespråket sitt hjemme og i barnehagen. Vi savner derfor et uttalt mål i barnehagemeldingen om flere flerspråklige barnehagelærere i barnehagen og en klar forventning om at barnehagelærere skal bruke barnas hjemmespråk i barnehagen så langt det er mulig i tillegg til norsk.

Det er mange måter å bruke barnas hjemmespråk på i barnehagen: Dersom barnehagens ansatte kan barnas hjemmespråk, kan de selvfølgelig kommunisere med barna på det. I tillegg kan barnehagen i samarbeid med flerspråklige ansatte og foreldre lese litteratur for barna på flere språk, synge på flere språk og bruke digitale verktøy med eventyr og fortellinger på flere språk. Det er flere grunner til at dette er en god idé:

1. Barn må kunne sitt hjemmespråk for å kommunisere med familie og venner og for å ha et godt tankeverktøy og hjertespråk. Den som kan flere språk, kan kommunisere med flere mennesker. Flerspråklighet er altså en ressurs for det enkelte barnet og for samfunnet.
2. Det er lettere å lære et nytt språk dersom man allerede kan et annet språk godt fra før. Dersom flerspråklige barn blir gode i sine hjemmespråk, har de et sterkt grunnlag for å bli gode i norsk.
3. Dersom flerspråklige barn blir møtt med sitt hjemmespråk i barnehagen, blir de trygge. Trygge barn lærer mer.
4. Dersom flerspråklige barn blir forberedt på dagens gjøremål på sitt hjemmespråk, får de mye mer ut av aktivitetene og de har også større mulighet til å lære og følge med på det som foregår på norsk.
5. Dersom flerspråklige foreldre blir møtt i barnehagen av noen som kan deres hjemmespråk, blir det lettere å formidle barnehagens forventninger til foreldrene og utveksle informasjon om ullundertøy, matpakker, allergier, barnehagens arbeid og ikke minst barnets opplevelser i løpet av dagen.

For at dette skal fungere, må flerspråklige barnehagelærere selvfølgelig også være gode i barnehagenorsk - den norsken de har bruk for sammen med barn, i samtaler med foreldre og i barnehagehverdagen ellers. Derfor støtter vi regjeringens ønske om at flerspråklige barnehageansatte som har behov for økt kompetanse i norsk, får denne kompetansen.

Men - istedenfor å stille krav om spesielle norskferdigheter for å kunne bli ansatt i barnehagen, anbefaler vi at flerspråklige ansatte som allerede arbeider i barnehagen, får utviklet sine norskferdigheter ved behov. Vi anbefaler at de får gå på barnehagerettet norskkurs - til det beste for dem selv, barn, foreldre og andre ansatte i barnehagene, og til det beste for skolen når barna en gang skal begynne der.