Forskningsbasert praksis og undervisning trengs

Gratulerer til hele Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier for engasjement og god uttelling i valget til nytt styre for høgskolen i Oslo og Akershus,

Som et betydelig organisasjonsledd ved HiOA har dere forsvart profesjonsutdanning og praksisnærheten mot den «akademiske drift». Vi kan nå arbeide for å bli universitet på en måte der undervisning og det nære forholdet til praksis er viktig målsetting og premissleverandør. Vi kan håpe på mangesidig forståelse av forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU).

Modellen dere har utviklet for å balansere mellom de to kvalifiseringsveiene til 1.stilling og toppstilling kan være samlende plattform for alle. Det samme gjelder forståelsen av at vi må kombinere kvalifisering av de som allerede er her med ny rekruttering. I det siste må også undervisningsevne være blant de sentrale kriteriene. Ph.D. bør ikke være formelt terskelkrav for tilsetting som lærer, dekan eller rektor, selv om mange nok vil ha det i bagasjen.

De aller fleste er enige: Vi trenger kunnskapsbasert undervisning og kunnskapsbasert praksis. Vi ser den formelle forskningens store bidrag til dette.

Men det er uvitenskapelig å redusere kunnskap til det som publiseres i tellekantsystemet. Den rike erfaring fra produksjon og samfunnsliv i sin alminnelighet, i den engasjerte profesjonsutøvelsen og arbeid med innovasjon og utforskende forbedringer, er betydelige kilder. Folk utveksler og etterprøver erfaringer også utenfor forskergrupper… Empirien bekrefter dette.

Hvis en skulle mene at det ikke er slik, ser jeg fram til den snarlige bestemmelse av hvilke forskningsfunn som skal styre alle pedagogiske opplegg i neste års undervisning. Eller en forskningsbasert tidsplan for innføringen av dette. Eller et forskningsbasert vedtak (som skal følges med forskningsbaserte virkemidler) for hvordan en forskningsbasert tidsplan skal utvikles .. ad absurdum…

Vi må slutte å tro på akademiets avgud av De To Bud: 1) Alt du gjør baseres på forskningsartikler. 2) Reglementet regulerer alt.

«Et essay har sjelden som mål å slå noe fast, men snarere å utforske. Essayet har derfor ikke noen åpenbar plass i et samfunn som dyrker det rene og entydige …» Bjørn Vatne i Dagbladet 23.5.

Flere greier å ta inn over seg også svakhetene i den tradisjonelle akademiske modellen når den massifiseres og digitaliseres på globalt nivå. En er ikke nyfrelst, men kan stille kritiske spørsmål ved om Ph.D.-ordningen står i fare for å bli en sjangerøvelse, - et skolastisk samlebånd.

Jeg er trygg på at styret vil ta itu med disse utfordringene når det nå er valgt en tydeligere og mer offensiv gruppe av ansette-representanter. Den må også forholde seg til de store og spennende utfordringene på digitaliseringsfeltet.

Vi får et konkurrerende profesjonsuniversitet en halvtimes vei unna. Jeg tror ikke Tind eller Viken universitet (eller hva nå navnet blir) kommer til å etterape UiO. Man vil ikke lage noe kystnært SV-fakultet. Men HiOA må forberede seg på konkurranse om de beste studentene til lærer- og sykepleier-utdanningene og til konkurranse om de beste lærerne.

Hva skjer om Høgskolen i Buskerud/Vestfold og Telemark satser tungt på god og fleksibel undervisning som universitet, mens vi retter alt fokus mot tellekantene for å bli det?