Bedre opptakskrav i lærerutdanningene
Kravet om firer i matematikk for å starte i lærerutdanningen er et dristig, men godt, grep. Men hvorfor holder det med en toer i samfunnsfag, spør studieleder Bjørn Smestad ved lærerutdanningen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Alle som har undervist matematikk i lærerutdanningene en stund kan nok fortelle om studenter som har hatt et svakt utgangspunkt, men som gjennom hardt arbeid i utdanningen har gått ut av studiet med strålende resultat. Noen har brukt egne misoppfatninger i matematikk som ressurs i arbeidet med faget, fagdidaktikken og elevene i praksis. Og vi har hatt studenter med gode karakterer fra videregående skole som kun kan matematikken på et teknisk nivå og ikke klarer å forstå bakgrunnen godt nok til å forklare matematikken til elever.
Slik sett har jeg sympati for de som ønsker å holde opptakskravene i lærerutdanningene lave – det er ikke hva man kommer inn med, men hva man går ut med, som teller! Men samtidig: Lærerutdanningen er en krevende utdanning, og vi er opptatt av å stå fast på de faglige kravene til de vi uteksaminerer. Frafallstall og strykprosenter viser at mange av de som starter i studiet får problemer når de faglige kravene kommer, ikke minst når det gjelder det de «burde» kunne fra tidligere skolegang. Med lave opptakskrav risikerer vi å gi et signal om at det her går greit å komme seg gjennom selv med store kunnskapshuller fra videregående skole. «Lurer» vi studentene – og kaster bort studentenes tid – ved å overlate til dem selv å finne ut at de ikke har forkunnskaper nok til å klare studiene?
Hva da med studentene jeg nevnte i starten – som til tross for dårlig utgangspunkt blir strålende lærere? Dette er jo det store dilemmaet. Forkurs i matematikk, som ministeren også har signalisert, kan komme inn som en reell sjanse til å bedre forkunnskapene sine før studiene starter.
Men er det da en fare for at vi ikke får nok studenter – spesielt ved små studiesteder? Ja, det er en opplagt fare, og det som gjør forslaget dristig. Kan dette være det som knekker noen av de minste lærerutdanningene våre? Men samtidig er det jo en fare for at de fleste av de studentene som til tross for forkurs ikke kommer opp på et tilstrekkelig nivå, uansett ikke ville ha kommet seg ut med god lærerkompetanse. Målet vårt er jo ikke å fylle studieplasser, men å utdanne gode lærere.
Det jeg hele tiden undrer meg over, er naturligvis det enorme fokuset på matematikk. Som matematikklærer selv setter jeg for så vidt pris på det, men jeg er jo ikke så ensporet at jeg ikke tenker at lærerstudenter også bør være interessert i og kunne en del om samfunnet, for eksempel – hvorfor holder det med en toer i samfunnsfag? Burde ikke alle lærerstudenter – allerede før de blir lærere – kjenne mer til ulike religioner enn det en toer i religion og etikk tilsier? Og siden alle lærere bør kunne jobbe med bærekraftig utvikling – bør de ikke da ha mer enn en toer i naturfag som utgangspunkt for utdanningen? Så krevende som læreryrket er, trenger vi egentlig de aller beste elevene fra videregående skole, så diskusjonene om opptakskrav stopper nok ikke med firerkravet i matematikk. Men samtidig prøver vi å huske på at karakterer sier noe – men slett ikke alt – om potensialet for å bli en god lærer…
Kravet om firer i matematikk for å starte i lærer-utdanningen er et dristig, men godt, grep.
Bjørn Smestad
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!