Tolererer du det du ikke liker?

På bildet ser du meg med en t-skjorte fra Vancouver Public Library. Det er et av de vakreste bibliotekene i verden, modellert etter Colosseum i Roma.  Bibliotekarene i Vancouver Public Library er knyttet sammen med bibliotekarne rundt i verden, i kommunebiblioteket på Dokka, i fagbibliotekene på Høgskolen i Oslo og Akershus, gjennom et ideologisk nettverk, et søskenskap definert gjennom et felles ideelt oppdrag.

Bibliotekarer er informasjonsaktivister.  Frihetskjempere. Informasjonsfrihet, meningsfrihet, debattfrihet fri kunnskap. Fri som i frihet, ikke fri som i gratis. Den amerikanske bibliotekforeningens (The American Library Association) informasjonspolitiske plattform sier at «for å leve opp til sitt ansvar for å skaffe informasjon og skape opplysthet bør bibliotekene utfordre sensur.»

Bibliotekarer er også kuratorer.  Og det skaper en spenning med rollen som frihetskjempere. Sensur er nattsiden av kurering. Hvordan er katalogen utformet? Hvem er ansvarlig for å utvikle den? Hvor er bøkene om brannbomber, hacking og dødelige giftstoff? Kan jeg bruke 3D-skriveren i hjørnet for å skrive ut en pistol? Hvor er kart som viser vannledningene i Oslo? Skal vi virkelig vise denne utstillingen?

Biblioteker har begrenset hylleplass og budsjetter og må velge hva de skal anskaffe.  Manglende etterspørsel, relevans for målbrukerne, litterær kvalitet, og dårlige kritikker er rimelige avvisningsgrunner. Men bibliotekarer bruker også andre prioriteringskriterier på andre måter, det være seg egne holdninger eller ideologi, press fra eksterne, eller at man rett og slett ønsker å unngå for mye bråk. I en undersøkelse i School Library Journal, sa 70 prosent av lærerbibliotekarene at de unngår å kjøpe kontroversielle titler på grunn av frykt for reaksjoner fra elever, foreldre, ledere eller andre. Dette er en interessant parallell til nyhetsdekningen av terrorangrepet på det franske satiremagasinet Charlie Hebdo, hvor noen aviser valgte å sensurere bilder av forsiden av bladet, mens andre gjorde et poeng av å trykke karikaturtegningene.

Biblioteket ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har for tiden en interessant utstilling av karikaturer og satiriske tegninger. Satiriske tegninger er laget for å formidle sine budskap raskt. De kan ikke være forsiktige, milde og høflige. De er laget for å provosere, for å spre emosjonelle holdninger og for raskt å treffe en nerve hos mottakerne.

En satirisk tegning er en trussel rettet direkte mot et mål, mottakeren for satiren. Og noen ganger så slår mål tilbake. Vi gjorde derfor noen andre valg rundt denne utstillingen enn vi vanligvis gjør.

Og det ledet til en interessant debatt.  I går deltok jeg i en diskusjon med en interessant gruppe av bibliotekarer og andre likesinnede folk om det vanskelige forholdet mellom ytringsfrihet, ansvar og roller. Vi er enige, universiteter og bibliotek deler idealet: Vi er informasjonfrihetskjempere. Og frihetskjempere tar forholdsregler.

(Kommentarer og referanser

Dette er studien fra School Library Journal: Lau Whelan, Debra. (2009).A Dirty little secret: Self-censorship. School Library Journal.

En relatert studie fra to skoledistrikter i USA viser et signifikant fravær av prisbelønnede og kritikerroste, men kontroversielle ungdomsbøker:

Coley, Ken P. (2002). Moving toward a method to test for self-censorship by school library media specialists. Retrieved from the American Association of School Librarians’

Bellows, Nicholas K. (2005). Measuring self-censorship in school library media centers.)

Innlegget finnes også på bloggen til Morten Irgens, her.