Et grønt universitet i Innlandet?

Prorektor for forskning ved Høgskolen i Hedmark, Jørgen Klein, foreslår et grønt fokus for nye universitetsambisjoner.

Publisert   Sist oppdatert

Det blir mer og mer tydelig at de globale miljø- og klimautfordringene krever omstilling til en annen type produksjon og forbruk enn den vi har i dag. Samtidig som konsekvensene av vårt levesett blir stadig tydeligere blir det tatt flere initiativ i retning av en mer bærekraftig utvikling. 

«Det grønne skiftet» ble av Språkrådet kåret til årets nyord i 2015. Sammen med blant annet Miljøpartiet De Grønnes framgang viser det en klar nasjonal trend i retning av større fokus på miljøspørsmål.

Den siste tiden har det blitt arrangert mange seminarer, konferanser og andre begivenheter som har noe med det grønne skiftet, bærekraftig ressursbruk eller bioøkonomi å gjøre. Østerdalskonferansen på Terningen Arena hadde tittelen ‘Grønn konkurransekraft’, og Hamar Kommune arrangerte før påske et godt besøkt debattmøte med tittelen ‘Det grønne skiftet’. Nylig fikk vi også nyheten om at Hedmark Fylkeskommune har bevilget 3 millioner kroner til satsingen på bioøkonomi i Innlandet, med Arena Heidner-klyngen ved Campus Hamar som sentral aktør. Felles for disse initiativene er fokuset på hvordan ny teknologi og de komparative fortrinnene innlandet har med hensyn til skog- og jordbruksressurser kan bidra til en mer bærekraftig utvikling.

Internasjonal diskusjon. Dette er også i høyeste grad spørsmål som blir diskutert internasjonalt. For litt siden var jeg invitert til en lansering av SDSN-Northern Europe, arrangert av Universitetet i Gøteborg og Chalmers Universitet. SDSN står for Sustainable Development Solutions Network, og fokuserer på løsninger som vil føre oss mot en bærekraftig utvikling. Her ble FN’s nye tusenårsmål, de såkalte ‘sustainable development goals’ (SDG), brukt som ramme for å adressere de ulike problemene vi mål løse globalt.

Disse 17 målene gir indikasjoner på hvordan vi innenfor ulike sektorer som helse, utdanning, transport, energi osv. skal oppnå en bærekraftig global utvikling innen 2030. Programmet for seminaret var bredt sammensatt med kjente personer fra akademia, politikk, media og næringsliv.

Kanskje vår nye visjon skal være: Fra høgskole til grønt universitet!

Jørgen Klein
Prorektor, Høgskolen i Hedmark

Sveriges statsminister Stefan Løfven holdt et sterkt innlegg om betydningen av å sette klima- og miljøproblemene høyt på dagsordenen og lovte at Sverige vil ta en lederrolle innen dette arbeidet. Topplederne innenfor de største svenske bedriftene som Volvo, Scania, Ericsson, Unilever og H&M deltok også og snakket om hvordan de er i ferd med å ta drastiske grep for å legge om produksjonen i en grønnere retning. Bare det faktum å så mange toppledere fra Sveriges største industrier prioriterte dette seminaret viser at det er et stort engasjement for disse spørsmålene akkurat nå.

Mer enn grønn teknologi. Men et grønt skifte kan ikke bare innebære nye teknologiske løsninger innen energi og produksjon for så å fortsette med ‘business as usual’ i andre sektorer. Hele samfunnet må igjennom et grønt skifte dersom vi skal lykkes. Vi må derfor også se nærmere på økonomiske systemer, forbruksmønster og hvordan vår vestlige livsstil bidrar til både helse- og miljøproblemer. Som kjent er det økologiske fotavtrykket til en nordmann ca. 6 ganger så stort som for eksempel til en inder.

Det betyr at hvis alle mennesker skulle forbrukt like mye som nordmenn måtte vi ha to jordkloder til rådighet.

På høgskolens agenda. Ved Høgskolen i Hedmark er det mange miljøer som jobber aktivt med disse utfordringene. På Evenstad står klima og miljø sentralt i avdelingens profil helt fra bachelorstudier og opp til ph.d. programmet i anvendt økologi. Bioteknologi miljøet på Hamar blir trukket fram som en spydspiss i forskningen innen grønne næringer, spesielt innen sunn og bærekraftig matproduksjon.

Mer ukjent er kanskje PERL-nettverket (Partnership for Education and Research about Responsible Living) som har jobbet med miljøspørsmål over mange år, gjennom flere store EU-finansierte prosjekter. Nettverket har mer enn 130 partnere fra over 50 land og er koordinert fra Høgskolen i Hedmark. Her ses miljøutfordringene gjennom en forbrukerlinse og spesielt utdanningssystemets viktige rolle som endringsagent står sentralt.

På bakgrunn av den internasjonale lederrollen Høgskolen har hatt innenfor dette området fikk vi tildelt en UNESCO-Chair innen utdanning for bærekraftig levesett i 2015. Dette var den første UNESCO-Chair til noen høyere utdanningsinstitusjon i Norge, og en stor anerkjennelse av det arbeidet som er lagt ned gjennom mange år. For ordens skyld må det nevnes at Universitet i Bergen nå har fått Norges andreUNESCO-Chair, slik at det nå finnes to i Norge.

Kombinasjonen av sterke FoU-miljøer innen både teknologi, produksjon, økonomi, helse og forbruk gjør at Høgskolen har et godt utgangspunkt for å ta en lederrolle innenfor det vi i en vid forstad kan kalle det grønne skiftet.

Kanskje vår nye visjon skal være: Fra høgskole til grønt universitet! 

Kronikken ble først publisert i Østlendingen 4. april, og på hjemmesidene til Høgskolen i Hedmark.