Masterutdanning

Innfører masterkrav. Søkertallene stuper

20 prosent færre vil ta faglærerutdanning etter innføring av femårig utdannning med master.

For å bli faglærer i kunst og håndverk og andre praktisk/estetiske fag, må man heretter gjennom en femårig masterutdanning. Her er daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (med ryggen til) på besøk hos elvene på kunst og håndverksfag ved Sofienberg skole i Oslo i 2018.
For å bli faglærer i kunst og håndverk og andre praktisk/estetiske fag, må man heretter gjennom en femårig masterutdanning. Her er daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (med ryggen til) på besøk hos elvene på kunst og håndverksfag ved Sofienberg skole i Oslo i 2018.
Publisert

Søkertallene til utdanningene i ulike faglærertilbud i praktiske og estetiske fag sank med 20 prosent fra 2021 til 2022.

Dette fallet skjer samtidig med at samtlige utdanningstilbud, med unntak av ett ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og ett ved Universitetet i Agder, går fra å være en treårig bachelorutdanning til å bli en femårig masterutdanning.

Fakta

Faglærerutdanning blir femårig

  • Faglærerutdanning tilbys på følgende universiteter og høgskoler: Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen i Innlandet, Høgskulen på Vestlandet, OsloMet, Nord universitet og Norges idrettshøgskole.
  • I tillegg tilbyr Universitetet i Agder treårig faglærerutdanning i rytmisk musikk, men her tas siste kull opp i 2022.
  • Idrettshøgskolen innførte femårig utdanning i 2021, de andre følger etter i 2022, med unntak av ett utdanningstilbud ved USN.
  • Søkertallene (førstevalgssøkere) falt 20 prosent fra 2021 til 2022 totalt fra 758 til 594.
  • Søkertallene til musikk, kunst, design og håndverk falt med 40 prosent fra 0221 til 2022, fra 194 til 116 i 2021 vs 2022.

Solbergregjeringen innførte femårig integrerte masterutdanninger for faglærere i 2020.

Et viktig argument var at man ikke ønsker et skille i skolen, der faglærer i praktiske estetiske fag er mindre utdannet enn de andre lærere, og dermed en slags «B-lærere».

2022 er det siste året det er mulig å tilby den treårige utdanningen, men de fleste innfører femårig fra høsten av.

40 prosent fall til musikk, kunst og design

I 2021 var det ifølge Samordna opptak 758 førstevalgsøkere til de praktiske estetiske faglærerutdanningene ved de seks høgskolene og institusjonene som tilbyr denne utdanningen. Det er Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen i Innlandet, Høgskulen på Vestlandet, OsloMet, Nord universitet og Norges idrettshøgskole.

I 2022 sank antall førstevalgsøkere med 20 prosent til 594.

Hvis vi tar bort utdanningstilbudene til idrett og kroppsøving, sank førstevalgsøkere fra 194 til 116, eller 40 prosent. Dette er utdanningstilbud innen musikk eller design, kunst og håndverk.

UiA legger ned

I tillegg tilbyr Universitetet i Agder (UiA) faglærerutdanning i rytmisk musikk, som har opptaksprøve og derfor ikke er en del av Samordna opptak. Her var det en nedgang i førstevalgsøkere fra 72 i 2021 til 57 søkere til 24 studieplasser i 2022.

11. mai i år vedtok styret ved UiA å legge ned den treårige faglærerutdanning i rytmisk musikk, men den blir ikke erstattet av et femårig tilbud.

Vedtaket ble gjort etter anbefaling fra fakultetsstyret ved Fakultet for kunstfag og kullet på 24 studenter som blir tatt opp nå i 2022 blir derfor det siste på faglærerutdanningen.

Idrett og kroppsøving mest populært

Det ser ut til at utdanningene i kroppsøving klarer seg relativt greit etter omleggingen fra tre til fem år.

Den utdanningen som har klart flest førstevalgsøkere er master i idrett og kroppsøving ved Norges idrettshøgskole. Her hadde man 221 førstevalgsøkere i 2021, men det sank til 168 i 2022, men det er likevel mange til de 40 plassene Idrettshøgskolen har.

— Styrking av disse fagene har uteblitt

Kristian Ulyses Andaur er styreleder for Samarbeidsforum for estetiske fag. Han forteller at samarbeidsforumet gjennom mange år har sett at en styrking av de praktiske estetiske fagene i skolen uteblir.

— Hva tenker du om at søkertallene viser så stor nedgang ved overgang til femårig utdanning?

— I utgangspunktet har vi støttet en slik omlegging. Og vi tror ikke årsaken til lave søkertall ligger der. Utfordringen i dag er at faglærere i praktisk og estetiske fag har problemer med å få jobb og i tillegg fulle stillinger. Undervisningsstillinger blir også mindre attraktive for nyutdannede lærere da fagene blir nedprioritert i skolene og da rammevilkårene for fagene i utgangspunktet er for dårlige, sier Andaur til Khrono.

Førsteamanuensis Inger-Åshild By ved Norges idrettshøgskole ledet utvalget som utredet overgangen til femårig faglærerutdanning for Kunnskapsdepartementet.

— Om det er noen sammenheng mellom nedgangen i søkertall og innføringen av femårig utdanning er vanskelig å si, mener hun.

Hun viser også til at noe av hensikten med reformen var å gjøre studentene mer attraktive på arbeidsmarkedet, ved at de hadde større bredde i fag og en master som kunne gjøre dem mer attraktive for videregående skole også.

Idrettshøgskolen innførte som den første institusjonen femårig utdanning allerede fra i fjor.

Utvalget som By ledet fikk få innsigelser fra institusjonene som tilbyr utdanningene eller fra studentene, ifølge rapporten de leverte i 2018. Skolene og skoleeierne sa dessuten at tofaglige lærere vil gi skolene større muligheter til å ansette faglærere i praktiske og estetiske fag. Også studentene mente at femårig masterutdanning med et tofaglig løp ville gi større trygghet for arbeid i skolen etter endt utdanning.

Ønsket ren musikkfaglig utdanning

Kravet om fordypning i et annet fag i tillegg til musikk er grunnen til at Universitetet i Agder ikke ønsker å å tilby den nye femårige utdanningen, går det fram av et notat fra dekan Marit Wergeland ved Fakultet for kunstfag. Notatet ble lagt fram for styret 11. mai.

På grunn av de nye kravene kan ikke UiA lenger tilby en ren musikkfaglig faglærerutdanning, slik fakultetet ønsket.

— Det som har vært kvaliteten i faglærerutdanning i rytmisk musikk har vært det høye utøvernivået. Både fagmiljøet og utdanningen har profilert dette nasjonalt og det har vært en styrke. Etter diskusjoner både i fagmiljøet og med studentene ble det klart at det ikke var ønskelig med en femårig faglærerutdanning som krevde andre skolefag i tillegg til musikk, skriver hun i notatet.

I stedet vil fakultetet oppmuntre studentene til heller å velge praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) på toppen av ferdig utøverutdanning.

— Det mener vi vil ivareta markedsetterspørselen. Samtidig som vi opprettholder profilen om vi utdanner musikklærere med meget høy utøverkompetanse, sier Wergeland.

Når kullet som skal være ferdig i 2025 går ut, vil det ikke komme flere faglærere i rytmisk musikk ut fra Universitetet i Agder.

— Det blir et hull der, men vi håper at flere vil ta PPU og er også i dialog med grunnskolelærerutdanningen for å oppmuntre flere til å ta fordypning i musikk, sier Marit Wergeland.

— Styrking av disse fagene har uteblitt

I en kronikk i Utdanningsnytt fra mai i år trekker Kristian Ulyses Andaur i Samarbeidsforum for estetiske fag fram at krav om kompetanse for lærere som underviser i disse fagene er absolutt nødvendig.

— I tillegg må regjeringen innføre en nasjonal standard for spesialrom for undervisning i fagene, herunder tilgang til inventar og utstyr. Mange skoler kan ikke gjennomføre en forsvarlig opplæring på grunn av manglende spesialrom, manglende og lite oppdatert utstyr, og ikke minst manglende tilgang på kvalitetssikrede læremidler, understreker Andaur i sin kronikk.

Lærere mangler fagkompetanse

Andaur trekker også fram at i dag er en stor andel av lærere som underviser i de praktisk og estetiske fagene, helt uten fagkompetanse.

— Det er ingen krav om at lærere i praktisk estetiske fag skal ha fagkompetanse i grunnskolen. Dette gjør jo at faglærere innen disse fagene ikke blir prioritert av skoleeierne, trekker Andaur fram.

I Samarbeidsforum for estetiske fag har de vært opptatt av manglende prioritering av videreutdanning i disse fagene. Det er en økning i søkertallene innenfor disse type fag i våres, men Andaur trekker fram i sin kronikk at tall fra 2021 viser at lærere som søker seg til denne type videreutdanning ikke blir prioritert av skoleeier og dermed ikke får tilbudet selv om de har søkt.

Eksempelvis trekker han konkret fram at i 2021 var det 65 lærere som søkte videreutdanning i musikk og kun 43 fikk innvilget dette.

Kan bli mer attraktive for skolen

Ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet, er instituttleder Vibeke Bjarnø godt fornøyd med vedtaket om overgang fra 3-årig faglærerutdanning til 5-årig lærerutdanning i praktisk estetiske fag.

— Planer er vedtatt, det er god søkning til vårt studium i kroppsøving og idrettsfag, og fagmiljøet står klare til å ta fatt på implementeringa av det nye studiet. Vi har i mange år hatt et 2-årig masterstudium studenter som har tatt det 3-årige løpet, har kunnet søke seg til, noe som har vært populært. Vi forventa derfor god søking, sier Bjarnø.

— Hva tenker du om at tallene nasjonalt har en negativ trend?

— Det er viktig at vi nå får tid til å skaffe oss mer erfaring med de 5-årige løpene, både disse og grunnskolelærerutdanningene, det være seg innhold og opptakstall, sier Bjarnø.

— Og hva med de som ikke ønsker å bli lærere i andre fag enn de praktisk estetiske?

— En viktig endring ved innføring av de 5-årige løpene i praktisk estetiske fag, er at disse studentene vil uteksamineres med minst to undervisningsfag. De blir da mer attraktive for skolen. Ved OsloMet har vi utvikla studiemodeller slik at studentene i det nye løpet gjennomfører fagvalg sammen med grunnskolelærerstudentene. De kan da velge mellom alle skolefag og spesialpedagogikk. Det betyr i prinsippet at studentene som ønsker det, kan velge ytterligere ett praktiske estetisk fag, sier Bjarnø.

Ønske om fordypning

I en pressemelding fra kunnskapsminister Tonje Brenna tidligere i år heter det:

«Jeg håper kommunene prioriterer lærerne som vil fordype seg mer i praktiske og estetiske fag. Undersøkelser og tilbakemeldinger viser at vi trenger å styrke kompetansen i disse fagene».

— Nå må disse ordene følges opp av bedre handling enn det vi har sett fra regjeringen så langt, understreker Andaur.

— Man må nå styrke, prioritere og satse på disse fagene og få gevinster ikke bare for den enkelte elev, men faktisk også for samfunnet som helhet. For å få til dette må man sette i gang tiltak som virkelig gir effekt og samtidig sørge for at alle barn møter kvalifisert personell i alle undervisningstimer på skolen, skriver Anduar.

Søkertall praktisk etstetisk lærerutdanning 1-13 (femårig)

Instutusjon Utdanning Planlagte stduieplasser Søkere Søkere førstevalg (2021 i parentes)
NordMusikk203010 (15)
USNFaglærer i design, kunst og håndverk (3-årig)2011123 (15)
USNLærer 1-13. trinn, kroppsøving og idrettsfag251128 (38)
HVLLærer, 1-13. trinn, kroppsøving og idrettsfag32727143 (122)
HVLLærer, trinn 1-13, musikk, Bergen109017 (26)
HVLLærer, trinn 1-13, musikk, Stord10212 (5)
NIHLærer 1-13. trinn, kroppsøving og idrettsfag40874168 (221)
InnlandetLærer 1-13. trinn, kroppsøving og idrettsfag3019823 (65)
InnlandetLærer, trinn 1-13, musikk20426 (20)
OsloMetLærer 1-13. trinn, kroppsøving og idrettsfag60928136 (118)
OsloMetLærer, trinn 1-13, design, kunst og håndverk6534058 (113)
Totalt3323473594 (758)

Kilde: Samordna opptak /HK-dir

Powered by Labrador CMS