Mange kunst og håndverklærere har fått nei til videreutdanning

I begynnelsen av mai fikk Institutt for estetiske fag på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) tallene fra Utdanningsdirektoratet på hvor mange lærere som har fått tildelt plasser på videreutdanning i faget kunst og håndverk gjennom ordningen Kompetanse for kvalitet.

— Det er urovekkende at bare 16  prosent av lærerne som har søkt og fått klarsignal fra sine rektorer får ja fra skoleeier til faktisk å ta denne utdanningen. sier Tina Tvedt.

Hun er førstelektor og koordinator ved Enhet for innovasjon og kompetanseutvikling (EIK) ved Institutt for estetiske fag på HiOA.

Skoleeier som setter foten ned

For å kunne ta videreutdanning i skolen må man først få klarsignal fra rektor, deretter er det skoleeier, som betaler regninga sammen med staten, som sier endelig ja eller nei til søknaden om videreutdanning.

— Da vi så hvor mange lærere som hadde fått gjennomslag fra sine rektorer for å søke plass ble vi veldig glade. De siste årene har omtrent 40 prosent fått ja fra skoleeiere, altså de som må betale regningen, så vi så for oss to klasser fra høsten av, men slik blir det nok ikke, forteller Tvedt.

Vi treffer Tvedt sammen med Peter Haakonsen som er høgskolelektor og koordinator for studiet kunst og håndverk 1 og seniorrådgiver Veslemøy Skånlund.

— Stikk i strid med ny melding

Tvedt mener avslagene studentene nå får harmonerer dårlig med innholdet i den nye Stortingsmelding 28, Fag- Fordypning-Forståelse.

— Meldingen er en fornyelse av Kunnskapsløftet der ett av forslagene departementet presenterer i meldingen, er å styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen. Derfor opplever vi at mengden avslag harmonere dårlig med signalene fra departementet og kunnskapsministeren, sier Tvedt og legger til:

—Det er trist å se at kunst- og håndverksfaget så tydelig blir nedprioritert hos en rekke skoleeiere.

— Uheldig med avslag

Statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet sier det er uheldig når søkere får avslag til videreutdanning fra skoleeiere, og hun poengterer at det er kommunene som til syvende og sist har ansvaret for at lærerne kan det faget de underviser i.

— Jeg mener at det er viktig med god kompetanse for lærer i de fagene de underviser i. Vi i regjeringen har igangsatt en stor nasjonal satsing på videreutdanning av lærere, med gunstige ordninger gjennom en vikar- og en stipendmodell. Det tilbys videreutdanning i alle fag, men vi har fra statlig hold valgt en særlig prioritering av norsk, matte og engelsk, sier Jordahl.

Hun trekker deretter fram at en slik statlig prioritering og satsing, gir større rom for kommunene til selv å prioritere kompetansebygging i de andre fagene.

— Det blir feil å si at den nasjonale satsingen på videreutdanning svekker de estetiske fagene i grunnskolen, mener Jordahl som også trekke fram  stortingsmeldingen om skolens innhold «Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet».

— Her foreslår vi endringer for de praktiske og estetiske fagene. Dette er fag vi vil styrke. De er og skal være en sentral og naturlig del av skolen, og er en viktig del av allmenndannelsen. Dette er ikke fag som skal være et pustehull i skolen. Endringene vi foreslår i stortingsmeldingen vil underbygge betydningen av faglig dyktige lærere også i disse fagene, sier Jordahl.

Fra 40 til 16 prosent

I de to foregående årene er det omlag 40 prosent av de lærerne som har fått ja fra sine rektorer som også har fått finansiering på plass, i form av betalt vikar og/eller stipend, slik at de kan ta videreutdanningen. Men nå i vår er det bare 16 prosent som har fått ja.

— Vi håper likevel flere av dem som ønsket studieplass og fikk avslag, finner en løsning slik at de kan søke studiet utenom ordningen, sier Tvedt, og minner om søknadsfristen 15. juni.

Tvedt legger også fram tall som som viser at det er omlag 10.000 lærere totalt sett som har søkt om videreutdanning, og rundt 5000 av dem som har fått finansiering på plass. 

— Like viktig med kompetanse uansett fag

— Det er altså ca 50 prosent gjennomslag i snitt, uansett fag. Når bare 16 prosent av lærere i kunst og håndverk får ja er det en svært nedslående utvikling, sier Tvedt, og Haakonsen og Skånlund nikker samtykkende.

— Det er lett å forstå at det er lurt at en mattelærer kan matte når hun skal lære andre om matematikkens hemmeligheter. Men det samme gjelder altså for våre faggrupper, understreker Haakonsen.

Han er koordinator for kunst og håndverk 1 der studenter i kunstfag tester nettbrett.

Mange uten kompetanse

Tall fra Kunnskapsdepartementet viser at det på alle trinn er over 50 prosent av lærene som underviser i kunst og håndverk som mangler nødvendig utdanning (30 studiepoeng) i faget.

— Kunst og håndverk er et av de fagene som ligger aller dårligst an på kompetanse i hele grunnskolen. At faget samtidig blir så lavt prioritert av skoleeier er svært dårlig nytt for faget, sier Tvedt.

Videreutdanningen hun og kollegene tilbyr er samlings- og nettbasert. De har seks samlinger i løpet av året, og det er de obligatoriske samlingen som gjør det vanskelig for lærerne å delta hvis de ikke får støtte.

— Det er ikke bare bare for en lærer å ta ut ferie midt i skoleåret, derfor er det helt avgjørende at skoleeiere også er med på laget, sier Tvedt.

Videreutdanningen er forøvrig et spleiselag mellom skoleeier og staten ved kunnskapsdepartementet, samt den enkelte lærers egeninnsats i form av tid. . Studentene må være kvalifisert for utdanningen, de må få ja fra rektor og så må altså også skoleeier og de som betaler regningen si ja.

Vil ha statlig oppfordring

Anne Tingelstad Wøien (bildet under) tok i en interpellasjon i Stortinget i forrige uke opp situasjonen både for pedagogikk, men også for praktisk-estetiske fag i skolen.

Wøien blir forskrekket over at så mange lærere i kunst og håndverk har fått nei.

— Vi står i fare for å miste fagmiljøene våre, og dermed lærerne og kompetansen, sier Wøien og fortsetter:

— Jeg mener det må reserveres en større pott for denne type videreutdanning og det må gå ut en statlig oppfordring om å sende lærerne til denne type videreutdanning. Men det viser også at kommunene gjør det regjeringen vil – de sender lærerne sine på utdanning for å bøte på manglende studiepoeng selv om de har årevis med erfaring. Vedtaket om kompetansekrav med tilbakevirkende kraft har tydeligvis mye større ringvirkninger enn regjeringen har sett for seg.

Nasjonale prøver

Wøien trekker fram at kommunene vet de blir sammenlignet på nasjonale prøver og da sender de lærere til kompetansehevingstiltak som de tror vil gi uttelling når de skal måles på prestasjonene i norsk, matte og engelsk.

— Dette vil andre fag lide av. Vi står i fare for å få en skole som kun satser på målbare fag og får dermed en helt annet skole enn Ludvigsenutvalget har tatt til orde for som viktige kompetanser i framtidas skole, sier hun.

Wøien mener også at tallene om mangel på kompetanse viser det tydelig at alle burde ha et praktisk-estetisk fag i grunnutdanningen sin. Det er mange fag som skal dekkes, alt fra mat og helse til drama, musikk eller gym.

— Vil vi ha en skole for framtida må vi satse bredere enn vi gjør i dag. Det betyr å ha et kunnskapsbegrep som er videre enn kun den kognitive kunnskapen, sier hun.