Byggingeniøren som ikke vil forlate OsloMet, men som må slutte etter 44 år som lærer

Finn-Erik Nilsen er sivilingeniør i bygg og dosent. Han er professor II på Design og arkitekthøgskolen, og han har sitt eget rådgivingsfirma.

Nilsen er byggingeniøren som ikke ville slutte, men som likevel må forlate jobben sin på OsloMet. Han har vært med på reisen fra daværende Ingeniørhøgskolen med timelærerjobb fra 1974, fram til fast fulltidsjobb samme sted i 1990. I 1994 ble det Høgskolen i Oslo, i 2011 Høgskolen i Oslo og Akershus og i 2018 altså OsloMet - storbyuniversitetet.

Gjennom firmaet sitt har Nilsen vært RIB som de kaller det, eller rådgiver i byggteknikk - altså derav rib - på en rekke kjente prosjekter både i inn- og utland. På veggen på kontoret han snart må pakke seg ut av henger det bevis.

Fra Sauda til milliardær i Kina

Fra Allmanajuvet i Sauda, fra Sognefjellshytta, fra Steilneset i Vardø og noen prisbelønte prosjekter fra Kina.

— Se her her er det en av Kinas svar på «Kjell Inge Røkke» som er oppdragsgiver. Mannen har tjent seg rik på kildevann, og for å beskytte en av kildene har han satt opp denne konstruksjonene, peker Nilsen på et bilde på veggen.

Han forklarer at kilden ligger i en fredet skog, så for å komme dit er det satt opp en stålsti som hegner en halv meter over bakken, i 400 meter slynger den seg gjennom skogen fram til kilden som har fått en prisbelønt overbygning. Arkitektene bak er Jensen og Skodvin.

— Jeg er overbevist om at det er veldig bra for studentene mine at jeg har hatt så nær kontakt med næringslivet hele veien. Jeg bringer prosjektene mine inn i undervisningen, og studentene får innsyn i praktisk virkelighet, sier Nilsen.

Han forteller at et annet prestisjeprosjekt han har fått lov til å være med på her Heksemonumentet utenfor Vardø.

— Dit valfarter jo arkitekter fra hele verden. Jeg har vært heldig som har fått jobbe med så flinke arkitekter som blant annet den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor som står bak den fantastiske bygget ved Vardø, sier Nilsen.

Må slutte mot sin vilje

Nilsen har passert 70, men sier at han gjerne hadde fortsatt på OsloMet en stund til.

— Jeg er heldig og har god helse og masse arbeidsglød. Jeg hadde gjerne fortsatt her en stund til, men på meg virker det som det har gått et dekret fra ledelsen. Vi over 70 skal visst ut, sier Nilsen, som bemerker at han uansett har nok å gjøre i firmaet sitt og på arkitekthøgskolen.

FAKTA

Sommer i Khrono

Hvordan og hvor skal du tilbringe sommeren i år?

Fiske, sykle, løpe og snekre på hyttene, på Golsfjellet og i Laget, sammen med familien.

To ting og en person du ville helst hatt med deg på en øde øy?

Til en øde øy ville jeg tatt med klassisk musikk, joggesko og kona. (Forutsatt at mat kan plukkes og jaktes)

Hvis du bare skal lese en bok i sommer, hvilken blir det?

«Sov du vesle spire» av Cilla og Rolf Børjlind. Spennende krim er avslappende.

Han fyllte 70 i februar men har fått utvidet arbeidstiden noen måneder.

Dette fordi han etter en periode som studieleder skulle hatt tre sabbatsmåneder som han aldri fikk tatt ut, det har han gjort nå, men den siste lønna fra OsloMet er utbetalt til hans konto.

— For dårlig i matematikk

— Hva synes du om dagens studenter, er de like flinke som sine forgjengere?

— Jeg synes som mange andre; det skorter mer og mer på forkunnskaper i matematikk, mener Nilsen.

Han legger til at man også må være oppmerskom på at på 80-tallet var det ikke så mange som i dag som tok høyere utdanning, eller ingeniørutdanning på dette nivået.

— Jeg vil anta at ferdighetene til de som søkte før rett og slett også var litt bedre, fordi det var langt færre som kom inn, mener Nilsen, men han har også en kjepphest på lager:

— Kona mi sier jeg må slutte å snakke om dette, men: Slik jeg ser det er det kalkulatorens inntogsmarsj helt ned i grunnskolen som har ødelagt mye for elever og etterhvert studentenes matematiske evner, sier han og fortsetter:

— Barna begynner å bruke kalkulator lenge før de behersker de grunnleggende matematiske ferdighetene. Man må lære å trikse med tall helt uten maskinell hjelp, før man tar i bruk slike verktøy. Først da lærer du deg grunnferdighetene. Jeg ser blant studentene mine i dag skremmende mange som ikke har lært den grunnleggende håndtering av tall godt nok rett og slett.

Rektor for en dag?

— Hvis du fikk lov å være rektor på OsloMet for en dag, hva ville du da grepet fatt i?

— Som rektor ville jeg huske på at OsloMet i bunn grunn fortsatt er en høgskole. Vår viktigste oppgave er å utdanne bachelorkandidater som samfunnet rundt oss trenger, det vil si lærere, sykepleiere, ingeniører, fysioterapeuter, vernepleiere med flere, trekke Nilsen fram før han fortsetter:

— Når dette er hovedvirksomhetn er det enormt viktig at de som skal lære opp disse bachelorkandidatene har god og nær innsikt i det arbeidsliv og næringsliv studentene skal ut i. Det er mye viktigere at de ansatte kan praksisfeltet og er glad i å undervise, enn at de har en doktorgrad.

Nilsen rister oppgitt på hodet:

— Jeg ville altså kort sagt ha kuttet kravet til doktorgrad for alle nyansatte. Vi må slutte å «leke» universitet på denne måten, og ødelegge bachelorutdanningene.

Og han legger til:

— Det blir vel da nærmest et yrkesforbud for de best kvalifiserte.

Samtidig er Nilsen opptatt av at de ansatte må være glad i å undervise og å lære bort.

— I sin tid fikk jeg innført prøveforelesninger når vi skulle ansatte faglige ansatte. For meg er altså nærhet til arbeidslivet og evne til å undervise det viktigste. Avansert forskning kan vi overlate til noen andre, vårt viktigste samfunnsoppdrag er å levere disse flinke kandidatene, mener han.

Late studenter?

— Det har pågått en debatt i våres om studentene er late eller ikke. Hva er din opplevelse av dette? Har studentene blitt flittigere eller latere gjennom disse årene?

— Jeg gjorde et eksperiment for noen år tilbake. Jeg lot studentene føre timelister, slik man må når man skal ut i arbeidslivet. Resultatet var litt nedslående med tanke på at vi jo ønsker oss at studentene jobber for fullt med sine studier. Snittet lå vel på litt over 30 timer i uka, og det ligger definitivt litt for lavt. Vi ønsker oss at studentene jobber full uke med studier, men det er de færreste som legger inn så mye jobb, forteller Nilsen.

Han sier samtidig at han ikke er sikker på om det er latskap, men at det er mange andre gjøremål som også tar oppmerksomheten til studentene, blant annet deltidsjobber.

— Vi prøver likevel å kreve at studentene har høy kompetanse når de går ut, og vi får mange gode tilbakemeldinger på våre studenter, forteller Nilsen.

— OsloMet skulle vært konkurs

Nilsen har flere andre kjepphester, og på avslutningseminaret som ble holdt for ham på instituttet var han innom flere av dem vi har nevnt og og en god del til.

— I en bedrift bør ikke administrasjonen vokse til mer enn ca. 10 prosent av totalstaben. Administrasjonen lever jo av vi andre generer penger til bedriften gjennom vår aktivitet. Ute i den virkelige verden hadde OsloMet vært konkurs for lengst med så stor administrasjon som man har, sier Nilsen.

Han har fått med seg at det også har kommet rapporter om det samme og at ledelsen jobber med saken.

— Semestrene kunne vært lengre

— Noe av de som er vanskelig for oss er at vi får mange som skal administrere vår faglige aktivitet, som ikke helt vet hva som er viktig for oss. En kjepphest for meg er eksamensavvikling. Våre semestre er korte nok som de er og jeg skjønner ikke hvorfor man legger eksamen så tidlig, sier Nilsen og forklarer videre:

— Mange av mine studenter dette semesteret har siste eksamen helt i starten av juni, selv om semesteret jo varer fram til nærmere St. Hans, det samme skjer før jul. Jeg har gang på gang sagt at man må tenke motsatt, nemlig starte med å legge siste eksamen så sent som mulig og så jobbe seg bakover med tanke på eksamensdatoer. Det er ikke en fordel for studentene at de får så korte og intensive semestre. Med mitt opplegg ville studentene fått flere uker lenger læringsperioder både vår og høst. Det hadde vært en fordel for både studentene som blir flinkere og lærer mer, og samfunnet som får levert bedre kandidater, avslutter Nilsen.

FAKTA

Finn-Erik Nilsen

70 år

Dosent i byggfag

Jobbet på Ingeniørhøgskolen, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus og nå OsloMet gjennom 44 år, hvorav 28 som fast ansatt.

Professor II på arkitekthøgskolen, hvor han får fortsette, mens han hadde sluttdato på OsloMet 1. juni 2018, selv om han gjerne hadde fortsatt.