Studentboliger
Ingen kommuner søkte om midler for å få studenter ved sykehjem. Nå utvides fristen
Henrik Asheim vil ha forsøk med studentboliger tilknyttet sykehjem. Nå åpnes det for flere søkere.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Vi kan slå to fluer i en smekk, både skaffe boliger for studenter og gjøre at de eldre kan få sosial aktivitet i tillegg til det tilbudet de får fra sykehjemmet.
Slik beskriver kunnskaps- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) ideen bak et prosjekt der det skal ryddes rom for studenter på norske sykehjem.
I vår sendte Asheim ut en melding om at de ville ha forsøk med studentboliger tilknyttet sykehjem. Norske kommuner ble invitert til å søke om tilskudd til å delta i forsøket, fra en pott på 7,45 millioner kroner, som skal gå til 20 hybelenheter.
Fristen ble satt til første september, men nå melder departementet at de har utvidet den til første desember, i et forsøk på å få inn flere søknader.
— Det har vært vanskelig å få kommuner til å forplikte seg, flere har sagt at de er interesserte, men de er litt avventende. Det kan også ha noe å gjøre med koronapandemien, sier Asheim til Khrono.
Det kom rett og slett ikke inn en eneste søknad. Kunnskapsdepartementet forteller at Husbanken har informert om ordningen i ulike kanaler og hatt kontakt med ti kommuner med relevante prosjekter eller ønske om få til prosjekter. Noen har ikke kommet med tilbakemelding etter spørsmål om status og interesse, andre har svart at det likevel ikke vil være aktuelt å søke.
Ikke bare utvides nå fristen, det åpnes samtidig for at ideelle stiftelser og private aktører kan inngå samarbeid med kommuner og søke om midler.
— Vi ser at noen av de ideelle aktørene som driver eldreomsorg kan være åpne for å teste ut noe slikt, sier Asheim.
Erfaringer fra nederlandsk eldrehjem
I utlysningen peker de på erfaringer fra Nederland, der et eldrehjem i byen Deventer noen mil øst for Amsterdam, har herjet med vante forestillinger om hva både eldrehjem og studenthjem kan være.
De første studentene flyttet inn på eldrehjemmet i 2012, i dag bor det seks av dem der. Studentene betaler ikke husleie, men forplikter seg til 30 timers frivillig arbeid, den eneste faste oppgaven er servering av ett brødmåltid i uka, resten av tiden består av å være sosial.
Tanken bak er at det skal gjøre hverdagen bedre for de eldre.
— Hjem for eldre har en tendens til å være kjedelig, et sted ingen vil være, så vi tenkte på hvordan vi kunne bringe litt liv inn i huset, som omsorgsleder Annemiek Rijsdijk ved hjemmet sa det til Khrono da vi besøkte Deventer.
Ap med forslag om forsøk i 2017
Regjeringen er ikke de første som peker på erfaringene fra Deventer. I 2017 besøkte en delegasjon fra Oslo det nederlandske sykehjemmet.
Helse- og sosialbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) uttalte den gang at hun ville prøve ut noe av det samme ved et sykehjem i Oslo.
Forslaget om et nasjonalt prøveprosjekt er dessuten ikke noe nytt. Allerede i 2017, samme år som delegasjonen fra Oslo reiste til Deventer, tok Arbeiderpartiet til orde for et slikt forsøk. Ap-nestleder Hadia Tajik sa den gang til NRK at de ville ha et prøveprosjekt der studenter kan leie rimelig hybel mot å delta på sosiale aktiviteter med beboerne. Også de pekte på sykehjemmet i Nederland. Asheim svarte den gang at han var positiv til forslaget.
I Oslo førte inspirasjonen fra Nederland til at to studenter flyttet inn i et seniorhus på Tåsen, som det første av sitt slag. Universitas kunne dessuten fortelle at det var planer om å bosette flere studenter på et nybygd sykehjem på Oppsal.
Aftenposten kunne nylig også fortelle om erfaringene fra Paulus sykehjem i Oslo, der studenter bor sammen med de eldre, i et sosialt eksperiment. Også der pekes det mot Nederland.
— Skal være et supplement
Asheim viser til nettopp Paulus sykehjem og sier de har gjort seg lignende erfaringer som eldrehjemmet i Nederland.
— Studentene bor der, kjenner de eldre og er en del av fellesskapet. Det er veldig interessant. Dette er jo ikke noe som er for alle studenter, eller passer på alle sykehjem, men det er absolutt en mulighet for de som kan tenke seg å leve litt på den måten.
— Ved sykehjemmet i Deventer er det klare begrensninger for hva studentene skal kunne gjøre, de skal for eksempel ikke kunne gjøre jobben til en sykepleier. Vil du ha de samme begrensningene her?
— De studentene som er med på en slik prøveordning skal være et supplement, ikke en erstatning, det skal ikke være en form for praksis, det har vi egne ordninger for. Men vi kan jo se for oss at studentene kanskje får lavere husleie eller for noe betalt om en ønsker det, mot å forplikte seg til noe tid på sykehjemmet. Det er veldig viktig å si at dette ikke skal være noen erstatning for fagpersonalet som jobber på et sykehjem.
— Du ser en fare for at en kan ende med å gjøre studentene til billig arbeidskraft?
— Ja, og det er ikke poenget i det hele tatt. Det er derfor vi går forsiktig fram og utlyser forsøk for å høste erfaringer, sier Asheim.
Tror en kan høste erfaringer ganske raskt
Asheim understreker at det nå er snakk om å sette i gang et forsøk, for å høste erfaringer.
— Det er mange slike man må passe på å unngå, men jeg tror vi skal la dette forsøket gå og se hvordan det fungerer. De områdene hvor man har prøvd på dette, har det vist seg å være veldig vellykket.
— Hva er tidsperspektivet for ordningen?
— Vi har satt av sju og en halv million kroner til dette nå, det er jo et forsøk, men jeg tror vi ganske raskt kan høste erfaringer, la oss si at vi i løpet av et år med studentene boende der kan vite ganske mye om hva som fungerte og hvordan det fungerte.
Studentboligene det utlyses midler til kan både bygges ved siden av eller sammen med sykehjemmene, det viktige er at studentene blir en del av fellesskapet, sier Asheim.