Rotete timeplan hindrer studenter i å jobbe ved siden av studiene

Ida Trolle Andersson, André Bockelie og Tarald Dysvik Strander er alle studenter på andreåret på bachelor i ingeniørfag-bygg på OsloMet. De tre forteller at da de fikk timeplanen sin fra universitetet i juli fikk de nesten sjokk.

Tre-fire dager hadde de forelesninger fram til 181.5 på ettermiddagen, og noen dager var det forelesning først 08.30 og så pause fram til 16 før neste forelesning startet. Studiehverdagen varte til 18.15 3-4 kvelder i uka.

— Det første året hadde vi mange av forelesningene våre godt samlet, slik var det ikke lagt opp nå, forklarer Strander.

Han tok kontakt med studieadministrasjonen men fikk ikke svar. Når han endelig fikk svar beklaget man at man svarte seint, men at det dessverre var for seint å gjøre noe med det.

Måtte si fra seg vakter

— Hva er problemet med å ha forelesninger sent på ettermiddag?

— Det handler i stor grad om jobbing og økonomi, forklarer Andersson og Bockelie bekrefter.

— Jeg har måttet si fra meg vakter på en jobb grunnet timplanen. Jeg er heldig som både har fått studentbolig og har en jobb som studentassistent i tillegg, men ikke alle er så heldige som meg. Det er umulig å klare seg på studielån når man studerer i Oslo. Du er helt avhengig av å jobbe eller få støtte fra familie, sier han.

Bockelie forteller også at han vet at byggstudentene ikke er de enste som plutselig har fått forelesninger langt utover ettermiddagen.

Strander trekker også fram at situasjonen for studentene har blitt verre.

— På midten av 2000 tallet utgjorde studielånet nesten 1,5 av grunnbeløpet i Folketrygden. I dag i 2018, utgjør lån og stipend bare litt over 1G, underbygger ham.

NITO prøvde å ordne opp

En uke før studiestart fikk studentene kontakt med NITO som tok opp saken med universitetet, og de fikk gjennomslag for endringer som gjorde at de sene forelsningene forsvant, men det varte bare noen få uker.

Plutselig er forelesningen fredag fra 16.30-18.15 tilbake igjen.

Et tidspunkt studentene har meldt til instituttet som spesielt kritisk.

Tobias Fredrik Lynghaug er leder for NITO studentene og har tatt saken for byggstudentene på OsloMet.

Lynghaug understreker de økonomiske utfordringene timeplanen gir studentene, og han sier studieadministreringen til OsloMet går utover prinsippet om lik rett til utdanning.

Kortvarig glede

NITO Studentene ble koblet inn uken før studiestart, og vi var i kontakt med instituttet og timeplanleggerne for å høre bakgrunnen for situasjonen, forklarer Lynghaug. Han forteller videre at bakgrunnen ønsket man ikke å gi NITO studentene opplysninger om.

— Men etter noe påtrykk fra vår side ble det laget en ny timeplan for kullet, som både vi og studentene var godt fornøyd med, sier Lynghaug, men gleden var kortvarig:.

— Deretter kom kontra i forrige uke - forelesning fredag ettermiddag - som er et av tidspunktene studentene har meldt til instituttet som spesielt kritisk.Begrunnelsen for endringen er plassmangel på campus Pilestredet, forteller Lynghaug og legger til:

— Vi mener plassmangel skyldes at institusjonen har flere studenter enn de har kapasitet til. Det mener vi igjen er et tegn på at institusjonen ikke i tilstrekkelig grad bryr seg om utdanningskvaliteten til studentene, sier NITO-lederen.

OsloMet: — Vi forstår studentene

Egil Trømborg er dekan på Fakultet for teknologi, kunst og design. Han sier til khrono at fra fakultetets side er det stor forståelse for studentenes synspunkter.

— Vi ønsker oss undervisningsfasiliteter og planleggingssystemer som gjør det mulig å tilby alle studentene en kompakt og forutsigbar timeplan som tilrettelegger for et målrettet, effektivt og meningsfylt studentliv. Når noen av våre studenter opplever at vårt tilbud ikke er gir nødvendig trygghet, tilhørighet og forutsigbarhet, så er det meget uheldig, understreker Trømborg.

Han legger til at de vet at de fleste studentene har aktiviteter i tillegg til studiene på ettermiddagene, det være seg idrett, musikk – eller jobb.

— Vi prøver derfor å unngå undervisningsaktiviteter etter 16 hvis det er mulig, og stort sett så klarer vi dette gjennom godt samarbeid internt på OsloMet, sier han.

Han trekker fram at når det gjelder det konkrete tilfellet med timeplanen for 2. klasse bygg ble det tidlig klart at i år ville dette bli krevende.

— Derfor har både institutt og fakultet jobbet intenst i flere måneder med å finne en best mulig løsning. Forbedringer har ført til at det (bare) blir en forelesning og to øvingsseanser etter kjernetiden, dvs 16.30 – 18.15. I tillegg ønsker vi å starte aktivt med videoopptak av forelesninger. Dette vil antakelig fungere godt for noen av studentene og redusere følgene av undervisning etter 16, mener Trømborg.

Når det gjelder utfordringene med at studentene har undervisning spredt over store områder i Pilestredet svarer Trømborg:

— OsloMet sin campus i Pilestredet er meget kompakt, og vår prioritering må være å gi best mulig utdanning. Det vil derfor være bedre med god undervisning i et egnet lokale i et annet bygg enn dårligere undervisning i et uegnet lokale i dette bygget.

Mener forutsigbarhet er viktigst

Marianne Brattland er studiedirektør på OsloMet. Hun understreker at OsloMet har jobbet systematisk for å bedre forutsigbarheten til studentene, og hun opplever at de har lykkes godt med dette arbeidet.

— Det aller viktigste for våre studenter er en forutsigbar timeplan, og aller mest at timeplanen ikke endres på kort varsel, mener Brattland og legger til:

— Det aller meste av undervisningen foregår mandag til fredag mellom kl. 0830 og 1615. At studenter ved noen anledninger har forelesning om morgen og også senere på ettermiddag/tidlig kveld vil forekomme på OsloMet.

Hun forteller at de nå tester automatisering av timeplanleggingen for hele OsloMet og har god grunn til å tro at vi gjennom dette evner å utnytte undervisningsrommene på hele OsloMet bedre.

— Det mangler ikke rom, men en god logistikk som gjør at vi evner å bruke byggningsmassen effektiv. OsloMet byttet Timeplansystem denne høsten til TP som er utviklet gjennom BOTT (samarbeidet mellom de fire eldste universitetene i Norge, Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. red.anm) og opplever allerede nå store forbedringer. Vi er svært glade for samarbeidet vi har med BOTT knyttet til Timeplan og har god tro på at vi sammen evner å videreutvikle systemet i tråd med sektorens behov og ønsker, sier Brattland.