I spissen for høgskolens største institutt

Instituttleder Dag Karterud har 2000 studenter under vingene og 176 ansatte på epostlista. Hvis det går som høgskoleledelsen vil, blir Institutt for sykepleie snart enda større. Derfra er signalene at like utdanninger bør samles i samme institutt, og at sykepleierutdanningene i Pilestredet og på Kjeller derfor bør fusjonere. I dag hører sykepleierutdanningen på Kjeller med rundt 500 studenter inn under et annet institutt - Institutt for helse, ernæring og ledelse.

En arbeidsgruppe satt ned av fakultetsstyret er nå i ferd med å vurdere hva som er den mest gunstige faglig organiseringen av sykepleierutdanningene ved høgskolen framover.

Logisk å samle sykepleieutdanningene

— Arbeidsgruppen har en viktig jobb å gjøre, og jeg ønsker ikke å foregripe noen konklusjoner. Men hvis målet er å oppnå synergier, er det logisk at utdanningene rammes inn av et felles institutt, sier han, og skynder seg å legge til at det er viktig å beholde utdanningen på studiested Kjeller, sier Karterud.

Han legger ikke skjul på at han egentlig hadde ønsket seg et femte fakultet - som skulle inneholdt all sykepleieutdanning på HiOA, videreutdanning i psykiatrisk helsearbeid og den nye paramedic-utdanningen.

— Det løpet er kjørt - det ville innebære en altfor gjennomgripende omorganisering av høgskolen såpass kort tid etter fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus. Nå jobber vi med Plan B i stedet, og avventer hva arbeidsgruppen kommer fram til, sier han.

Blir flere uansett

Fusjon eller ikke, uansett får Dag Karterud flere sykepleiestudenter i sitt institutt fra høsten av. Da åpner studiested Sandvika med i første omgang 30 førsteårsstudenter.

— Vi gjør et eget opptak til denne utdanningen og er spente på responsen. Jeg håper at utdanningen i Sandvika blir et interessant alternativ til det veldig store miljøet vi har her i Pilestredet. Et lite utdanningsmiljø gir andre erfaringer enn et stort, og målet er at de skal få det beste herfra, mens vi på den annen side får det beste ut av det som er smått, sier han.

Dessuten  starter den nye bachelorutdanningen i prehospitalt arbeid - paramedic - til høsten. Det er et nytt studium som HiOA har utviklet i samarbeid med Oslo Universitetssykehus, og som har 40 studieplasser for studenter som vil utdanne seg til jobber blant annet i ambulansetjenesten.

På toppen av helsefagbygget

Dag Karterud sitter på kontoret i niende etasje i det nye helsefagbygget, som ble offisielt åpnet i mai ifjor. På kontoret har han utsikt over Oslos tak, en gammelrosa lenestol i velour og et keyboard i fall han skulle få lyst til å spille litt på lavt volum.

Rundt seg har han det store instituttet som er samlet under ett tak etter at det var spredt på flere steder gjennom mange år. Han har vært med gjennom en lang prosess fra han ble ansatt i 1992 ved det som den gang het Aker sykepleieskole, til alle sykepleieutdanningene i Oslo nå er fusjonert inn i instituttet han leder.

En kvinneverden

På de solgule gulvene i helsefagbygget er det flest kvinneføtter som beveger seg. 90 prosent av både ansatte og studenter er kvinner, mens instituttlederen er mann.

— Det er ikke så uproporsjonalt som det kan høres. Ledelsen er totalt sett ganske representativ ut fra kjønn, sier han, som selv hadde menns rekruttering til sykepleien som tema i embetsstudiet. Hvordan legitimere menn som omsorgspersoner og hvorfor det er så få menn som blir sykepleiere, var temaene han undersøkte. I staben i Pilestredet og blant sykepleiestudentene har andelen menn vært stabil på rundt ti prosent over lang tid.

— Så det faktum at menn tar større omsorgsoppgaver i familiene, har lengre pappaperm for eksempel, har ikke ført til at flere vil bli sykepleiere?

— Nei, det er ikke noe som tyder på det. Det må nok mer krutt til for å få flere menn til å velge dette yrket. Det har jo skjedd mye med kjønnsfordelingen i andre yrker, for eksempel menn som blir førskolelærere og kvinner som tar over medisinstudiet, men menn i sykepleien forblir en slags antihelter, sier han.

Hadde profittert på mer blandet miljø

— Er det ønskelig å ta i bruke hardere virkemidler for å få flere menn inn i yrket?

— Jeg er ambivalent til det. Det at flere menn skal delta i sykepleien må i så fall være begrunnet med at det er bra for sykepleien, og ikke noe man gjør på kjønnets vegne. Når det er sagt, hadde vi profittert på å få et mer blandet miljø. Det ville ha betydd mye for hvordan yrket framstår og hvordan rekrutteringen er, sier han.

Når HiOA sentralt nå jobber med en ny handlingsplan for likestilling, heter det ikke likestilling lenger, men mangfold. Dag Karterud er også opptatt av å dra nytte av mangfoldet som studentene som har en annen etnisk bakgrunn bringer med seg.

— Vi må se på hvordan vi kan utnytte variasjonen i erfaring som studentene våre bringer med seg, og som kan være viktige for å forstå kultur og utfordringer i utøvelsen av yrket. Ofte blir det språklige en utfordring, og derfor skulle jeg gjerne sett at vi hadde et forkurs i fagspråk for studenter som ikke har det norske språket på plass - på samme måte som ingeniørutdanningen tilbyr forkurs i matematikk.

Møter tøffere hverdag

Sykepleierutdanningen ved HiOA er den største i landet. Bare fra utdanningen i Pilestredet kommer det hvert år ut ca 550 ferske sykepleiere, som skal ut i jobb.

— Har virkeligheten som studentene møter i arbeidslivet forandret seg mye de siste årene?

— På flere måter. Pasientene på sykehusene er sykere enn før fordi mer er flyttet ut, og det er større press og mer krevende å være sykepleier. I primærhelsetjenesten opplever mange sykepleiere det som vanskelig at de er alene i sitt arbeid. Det er mange nye utfordringer i yrket som gjør at vi kanskje kommer litt til kort i utdanningen med å gi studentene det repertoaret de føler at de trenger ute i arbeidslivet, sier Karterud og legger til:

— På den annen side er det ikke mulig for utdanningen å ta høyde for alle mulige varianter av utfordringer de vil støte på når de kommer ut i jobb, og dette er det litt for dårlig erkjennelse av ute i arbeidslivet. Der vil de ha «gryteferdige» sykepleiere, som er ferdig utlært, men det er det ikke mulig for en grunnutdanning å få til, sier han.

Karterud mener at arbeidsgiverne i større grad burde innstille seg på at de får sykepleiere som har en grunnutdanning som består av generell kunnskap som de må lære seg å overføre til konkrete pasientsituasjoner etter at de har kommet ut i arbeidslivet.

— Vår oppgave er å utruste sykepleierne med en grunnleggende kompetanse som de kan bygge videre på og tilpasse til de konkrete arbeidssituasjoner. Arbeidsgiverne burde i større grad kunne tatt seg av differansen mellom det studentene kan når de kommer ut herfra og det jobben krever, mener han.

Puster litt tungt

Dag Karterud er en av de mange som er blitt intervjuet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), som er i gang med en omfattende evaluering av styring, ledelse og organisasjonsmodell med høgskolen.

— Hvilke tilbakemeldinger ga du i intervjuet?

— Først og fremst at vi trenger en tydeligere rolle- og arbeidsfordeling mellom de ulike nivåene på høgskolen, det vil si mellom institusjonen, fakultetene og instituttene. Vi trenger å tenke nøye gjennom dette, slik at vi ikke motarbeider hverandre. Jeg synes at instituttene puster litt tungt i dag.

— Hva legger du i det?

— I et stort institutt som vårt trenger vi å etablere gode administrative strukturer, og vi bør vurdere om ikke trenger en nyorganisering der instituttet har bedre administrativ støtte, sier han.

Valgt eller ansatt rektor

Et av spørsmålene som NIFU skal vurdere er om høgskolen fortsatt bør ha et system der rektor er på valg, eller heller bør ansettes.

— Jeg heller mer og mer til at tilsetting er det riktige. Selv om høgskolen har vært veldig heldig med sine valgte rektorer, så tror jeg det blir en ryddigere prosess når man slipper å legge seg ut for salg i en valgkamp. Høgskolen ville tjent på en mer profesjonell rekruttering, mener han.

Selv fikk han et godt inntrykk av evalueringen som NIFU holder på med.

— Jeg er veldig glad for at instituttledere blir intervjuet. Stemmen nedenfra er helt avgjørende, sier han.