Berit Rokne, rektor på Høgskulen på Vestlandet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Berit Rokne, rektor på Høgskulen på Vestlandet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Nybø omprioriterer SAKS-midler. Rektor Berit Rokne er skuffet over manglende fusjonsstøtte.

Struktur. På Vestlandet er de skuffet over at regjeringen ikke ser behovet for å fortsatt støtte opp under strukturproessene i universitets- og høgskolesektoren. Også rent økonomisk.

Publisert   Sist oppdatert

I neste uke skal Høgskulen på Vestlandet møte departementet i et såkalt etatsstyringsmøte i Sogndal.

Etatstyringsmøtet var tema på styremøtet til Høgskulen på Vestlandet i forrige uke, og ett av temaene som ble nevnt som man ønsker å ta opp med departementet er de såkalte Saks-midlene, der Saks står for struktur, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing.

Fakta

Revidert nasjonalbudsjett 2019

Hovedpunkter for høyere utdanning

  • 100 nye studieplasser
  • 10 millioner til rekrutteringstiltak særlig for studenter som vil bli lærere for de yngste barna.
  • 10 millioner til videreutdanningstilbudet innen digitalisering, IKT-sikkerhet og grønt skifte.
  • Reduserer bevilgningen til studentboliger med 300 millioner kroner. Forklart med manglende søknader.

Omprioriterer SAKS-midler på 15 millioner:

  • 6 millioner går til Unit
  • 9 millioner til private høgskoler

Kilde: Revidert nasjonalbudsjett, Kunnskapsdepartementets rammer

Temaet har ikke blitt mindre aktuelt etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram tirsdag 14. mai.

I revidert nasjonalbudsjett ble det kjent at de 15 millionene som var satt av til offentlige universiteter og høgskoler, nå er omdisponert til Unit og private høgskoler.

— Kostnadskrevende prosess

Berit Rokne er rektor på Høgskulen på Vestlandet (HVL).

— Hva tenker dere om at regjering/departement nå har kuttet ut SAKS-midler?

— Det å bygge og utvikle en nyfusjonert flercampusinstitusjon er en stor og kostnadskrevende prosess. Vi synes derfor at departementet ikke burde faset ut SAKS-midlene allerede nå, sier Rokne til Khrono.

Hun legger til:

Det er vanskelig å stipulere hva en fusjon koster. Det går heller ikke an å tidfeste når fusjonsarbeidet er gjennomført.
Berit Rokne
Rektor på Høgskulen på Vestlandet

— Vi jobber med mange prosesser som omfatter alt i fra samkjøring av studier på tvers av studiesteder til arbeidet med å utvikle robuste campuser.

— Hvor mye hadde HVL trengt?

— Det er vanskelig å stipulere hva en fusjon koster. Det går heller ikke an å tidfeste når fusjonsarbeidet er gjennomført. Dette er et arbeid som strekker seg over flere år, som krever mye midler og menneskelige ressurser. Ut i fra det burde departementet fortsatt stimulert arbeidet med egne Saks-midler, svarer Rokne.

Kutter fusjonsstøtte til offentlige universiteter og høgskoler

For 2019 hadde regjeringen satt av 15 millioner i såkalte Saks-midler til offentlige høgskoler og universiteter.

Denne potten blir nå foreslått omprioritert til andre.

6 millioner kroner foreslår regjeringen at går til Unit - Direktoratet for Fellestjenester og IKT innen høyere utdanning og forskning, de resterende 9 millioner skal gå til fusjonsarbeid ved private høgskoler.

— Unit har fått Saks-midler fra oss før, og de har også vært gjennom en stor fusjonsprosess. Vi ser at offentlige høgskoler og universiteter har kommet ganske langt i sitt arbeid, samtidig som vi ser at det skjer litt i privat sektor, derfor ønsket vi å se litt hen til dem i denne omgang, forklarer Nybø.

Overfor Khrono trekker Nybø fram at departementet har vurdert det slik at man har kommet et godt stykke på vei med strukturprosessene blant de offentlige høgskoler og universiteter.

— Samtidig er det jo ikke slik at disse institusjonene mangler likviditet, alle har penger på bok, hvis vi eksempelvis ser til Nord universitet, sier Nybø.

Siste fra Khronos forside: