Vestlandet: NTL vil ha forhandlinger om kontorlandskapet på nye Kronstad. Etterlyser respons fra høgskoleledelsen.
Fortsatt utfordringer. Fagforeninger på Høgskulen på Vestlandet er usikre på om det er avsatt nok plass til kontorer i det mye omdiskuterte bygget på høgskolen. NTL vil ha forhandlinger og etterlyser respons fra høgskoleledelsen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det nye undervisningsbygget for Høgskolen på Vestlandet er lansert som et flaggskip for moderne undervisning. Så langt har debatten om kontorlandskap og arealfordeling overskygget dominert.
Tone Skjerdal er hovedtillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag (NTL) på Høgskulen på Vestlandet (HVL.).
Skjerdal forteller at NTL har bedt om forhandlinger med ledelsen ved HVL når det gjelder arealdisponeringen i det nye bygget Kronstad 2 for høgskolen.
— Vi har bedt om forhandlinger om arealbruken, i tråd med hovedavtalens bestemmelser. Spørsmål rundt åpent kontorlandskap og opplegg for aktivitetsbaserte arbeidsplasser er spørsmål man kan drøfte, men selve arealdisponeringer og sikring av at det er avsatt nok areal til arbeidsplasser er et forhandlingsspørsmål, understreker Skjerdal.
Bekymringer som fremkom i forrige styreseminar og styremøte om manglende involvering fra ansatte og behov for justering av ABW-prinsippet er ikke ivaretatt fra HVLs ledelse.
Etterlyser respons fra ledelsen på HVL
— Hvorfor vil dere forhandle om dette?
— Vi vil se på kartet hvor mye areal som faktisk blir regnet som arbeidslokaler, og mener at dette må fastsettes i en protokoll. Vi vil forsikre oss om at det er avsatt nok areal til arbeidslokaler i forhold til antall ansatte som skal jobbe der. Areal avsatt til andre formål kan for eksempel være hvilerom eller spiserom, men disse skal ikke regnes som arbeidslokaler. Og rommene som skal regnes som arbeidslokaler, må selvsagt tilfredsstille Arbeidstilsynets krav når det gjelder dagslys, luft og kvadratmetre, understreker Skjerdal.
Hun forteller også at de har forsøkt å ta opp dette i drøftingsmøte med ledelsen, men opplever så langt ikke å ha fått tilfredsstillende svar om når man kan få plass forhandlinger.
— Vi må sikre oss at det her faktisk er avsatt nok areal i forhold til minstekravene fra Arbeidstilsynet, understreker Skjerdal.
Rektor Rokne: — Vil bli tatt opp på senere møte
Rektor Berit Rokne er knapp i sitt svar om utspillet fra NTL ved høgskolen.
— Har ledelsen tatt stilling til forespørsel om slike forhandlinger?
— Henvendelsen fra NTL vil vi ta videre i et senere møte med alle de hovedtillitsvalgte her på HVL, svarer Rokne.
Hun forteller at arbeidet med nybygget på Kronstad ellers går for fullt. Det skal stå klart til innflytting ved studiestart 2020. 18 ulike enheter med både faglige og administrative ansatte flytter inn.
— Vi har plass til 300 ansatte og bygget er fylt opp. Det har vært en frivillig prosess når det gjelder å flytte inn i bygget, og vi opplever at mange ansatte gleder seg til å flytte inn og ta bygget i bruk, sier Rokne.
Hun forteller at det er opprettet et brukerutvalg for nybygget som skal gi innspill på alt i fra adgangskontroll, soneinndeling, bruk av multirom og husregler.
— Utover dette vil vi også starte et arbeid der vi ser på hele campusen på Kronstad. Det handler blant annet om hvordan vi kan utvikle campusen og bruke alle byggene våre på en god måte til det beste for ansatte, studenter og samfunns- og arbeidslivet rundt oss, forteller Rokne.
Også nevnt i styremøtet sist uke
Saken om det nye bygget ble også tatt opp av styrerepresentant Tom Skauge i sist styremøte. Han fremmet en protokollmerknad til styrereferatet fra forrige møte.
I hans merknad heter det for det første:
«Representanten Tom Skauge, beklager at alle vesentlige beslutninger for organisering av arbeidsplassene i K2 ble tatt i styringsgruppen før styrets vedtak var godkjent og distribuert i organisasjonen.»
Og så i tillegg:
«Det foreligger heller ingen risikoanalyse som Arbeidstilsynet har bedt om. Bekymringer som fremkom i forrige styreseminar og styremøte om manglende involvering fra ansatte og behov for justering av ABW-prinsippet er ikke ivaretatt fra HVLs ledelse. »
Bekymringsmeldinger over lang tid
Diskusjonen om såkalte akvititetsbaserte arbeidsplasser, åpent kontorlandskap, har pågått lenge ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Når 300 av 900 ansatte ved HVL etter planen skal flytte inn i nybygget Kronstad 2 (K2) om snaue to år, er Statsbyggs snitt på 23 kvadratmeter per ansatt lagt til grunn. Det vil kreve at flere arbeidsplasser blir i åpent kontorlandskap.
Like før jul sendte de tillitsvalgte et brev til styrelederen ved HVL, med hele styret, rektor, tillitsvalgte og Arbeidstilsynet på kopi.
Der uttrykker de tillitsvalgte bekymring for at nybygget ikke blir et undervisningsbygg som samsvarer med hva styret ønsker, at de ansatte ikke blir involvert nok i utformingen av lokalene og at de nye kontorlokalene kan svekke HVLs mulighet om å bli et universitet.
— Total avvisning av alle muligheter for dialog
I juni i fjor gjennomførte Arbeidstilsynet, som flere ganger har uttalt seg kritisk til statens nye arealnorm, et tilsyn ved HVL. I tilsynsrapporten skriver Arbeidstilsynet at prosessen på vei til nytt bygg ikke har kommet lenger enn at det er mulig å justere rominndelingen i bygget.
Derfor ble de tillitsvalgte overrasket da ledelsen i fjor høst hevdet at planløsningen for nybygget var vedtatt og ikke kunne endres.
«Vi er svært urolig for denne totale avvisningen av alle muligheter for dialog om løsninger for utformingen av K2-bygget. Det har også gitt seg utslag i at en svært stor overvekt av administrative fagmiljø er blant dem som har ønsket seg inn i K2, mens ingen fagmiljø som driver med undervisning og forskning og som i dag har tilholdssted i K1 har ønsket seg dit. Det kan derfor se ut som at det som skulle bli et flott, nytt, fremtidsrettet bygg som skulle romme HVLs kjerneaktivitet med undervisning og forskning, kommer til å bli et administrasjonsbygg med auditorier. Dette kan umulig være i tråd med styrets intensjon da det ble vedtatt at K2 skulle oppføres», heter det i bekymringsmeldingen fra de plasstillitsvalgte fra sist høst.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Startar bachelor i lulesamisk språk
Til hausten lanserer Nord universitet ein bachelor i lulesamisk språk, melder universitetet på sine nettsider.
Utdanning skal vere samlingsbasert på deltid, og samlingane fordelast mellom campus Bodø og Drag, Hamarøy.
— Dette gjer at studentane kan jobbe ved sidan av studiet. Vi har stor etterspurnad etter språkutdanninga. Nokon ønskjer å ta språket tilbake, andre treng språket til eit spesifikt yrke. Vi trur det betyr mykje for mange at me startar opp att, sier Ráhka.
Utdanninga vert samlingsbasert, der samlingane fordelast mellom campus Bodø og Drag, Hamarøy.
Nord universitet har eit nasjonalt ansvar for forsking og utdanning innan lule- og sørsamisk språk og kultur.
Søstrene Sandra og Siri Nystø Ráhka skal jobbe med bachelor i lulesamisk språk. Lise Fagerbakk/Nord universitet 20 studentbedrifter får én million hver
20 studentbedrifter ved ni institusjoner får én million kroner hver fra STUD-ENT-ordningen, som årlig deler ut tilskudd til et knippe studentbedrifter.
Hele listen med studentprosjekter finnes på nettsidene til Innovasjon Norge.
Det kom inn 86 søknader. 80 prosent av selskapet må være eid av studenter og nyutdannede. Shifter omtalte saken først.
– De er virkelig imponerende, de gründerne som får tilslag i denne runden. De og utdanningsinstitusjonene de kommer fra er viktige i omstillingen av norsk økonomi og for å utvikle nye, innovative og lønnsomme bedrifter, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Håkon Haugli i en pressemelding.
Flere av studentbedriftene har ideer som kretser rundt kunstig intelligens, blant annet en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen og en KI-plattform for juridisk analyse. Et annet prosjekt vil skape et KI-drevet verktøy for akademisk skriving som sikrer riktig bruk av KI og kilder.
NTNU har klart flest tildelinger, hele åtte prosjekter har fått støtte. Tett bak er OsloMet, med fire tildelinger, og UiO med tre. Det er tildelt stipend til én studentbedrift hver ved Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, NMBU og Høgskulen på Vestlandet.
— Det er ordentlig tøft å starte bedrift. STUD-ENT-ordningen skal hjelpe studenter og nyutdannede som har innovative ideer med stort vekstpotensial. Jeg har tro på at dette kan føre til flere nyskapende bedrifter i Norge, og det trenger vi, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
Innovasjon Norge, som står bak ordningen, forteller om knallhard konkurranse. Tidligere har de delt ut penger til 32 mottakere, men det er redusert til 20 på grunn av trange budsjetter.
Bedrock Group består av studenter fra NTNU og skal lage en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen. Bedrock Group Flertallet blir i nord etter studier ved UiT
60 prosent av studentene ved UiT Norges arktiske universitet er fra Nord-Norge, mens 62 prosent av alle studentene får jobb i Nord-Norge etter utdanningen.
Det viser en kandidatundersøkelse, der UiT har spurt alle som ble uteksaminert i årene 2023 og 2024 om hvordan det har gått etter endt utdanning.
– Der går vi i et lite pluss, og de to prosentene bidrar til litt vekst i kompetansen i arbeidsmarkedet i landsdelen, sier seniorrådgiver Ivar Lie ved UiT i en nyhetssak på uit.no.
Det er studenter nordfra som i størst grad tar arbeid i Nord-Norge. 33 prosent får seg jobb sørpå, og fem prosent i utlandet, ifølge undersøkelsen.
— 10 prosent av studentene er fra utlandet, og nærmere halvparten av disse tar arbeid i Nord-Norge. Disse bidrar med viktig kompetanse til landsdelen, sier Lie.
Svarprosenten er 48 prosent, noe Lie påpeker er bedre enn de fleste slike nettbaserte undersøkelser.
Litt større andel av studentene ved UiT enn de som kommer derfra, blir i nord etter endt utdanning. Foto: David Jensen/UiT Får medalje etter knivdrama på UiO
Mia Heimdal mottar Carnegies heltefonds gullmedalje for innsatsen hun gjorde da hennes kollega Ingrunn Bjørnsdottir ble angrepet med kniv av en student under et møte 24. august 2023.
Det melder Uniforum.
Medaljen deles ut 20. april, og til avisen sier Heimdal at hun synes det er fint det endelig skjer noe positivt i saken.
— Kanskje kan dette bli en slags avslutning.
Carniegie heltefond sitt formål er «å påskjønne heltegjerninger utført i Norge og hvor vedkommende redningsutøver frivillig og med risiko eller fare for eget liv redder andre. I særlig grad er det viktig å fremheve de lokale og uselviske helter som gode eksempler for andre.» skriver fondet på egne sider.
Mia Catharina Nikolaisen Heimdal (til høyre) da hun forklarte seg om knivstikkingen i retten. Til venstre Ingrunn Bjørnsdottir. Mats Arnesen Ein million til å styrka samiske perspektiv
Prosjektet SAMSAM får ein million kroner frå Noregs Forskingsråd. Prosjektet skal styrka korleis samisk kunnskap og samiske perspektiv vert ein del av undervisning, forsking og samarbeid ved norske breiddeuniversitet.
– Me veit at det skjer mykje bra rundt omkring, men ofte litt kvar for oss. No skal me knyta det saman og få det til å veksa, seier prosjektleiar Tove Mentsen Ness i ei pressemelding.
Ho er leiar for Senter for samisk og urfolksstudier ved Nord universitet og Nordlandsforskning.
Nord universitet skal leia SAMSAM. Dei andre universiteta som er med i prosjektet er UiT Noregs arktiske universitet, OsloMet og NTNU. Saman skal dei ikkje berre sjå på kva som vert gjort i dag – men også finna ut korleis arbeidet kan verta betre, meir koordinert og meir synleg nasjonalt.
Bakgrunnen for prosjektet er eit tydeleg signal frå både politikk og samfunn: behovet for meir kunnskap om samiske forhold aukar, skriv Nord universitet i pressemeldinga.
Ein viktig del av prosjektet vert å gå systematisk gjennom korleis samiske tema faktisk er omtala i universiteta sine eigne strategiar.
– Det er litt som å lesa kartet før ein legg ut på tur. Me må vita kvar me står, og kvar me vil, før me kan finna den beste vegen vidare, seier Ness.
Dei fire samarbeidspartnarane bringer med seg ulike perspektiv inn i prosjektet. Nokre har lang erfaring med samisk forsking og utdanning, medan andre er i ein fase der arbeidet skal styrkast og utviklast.
Ein viktig del av prosjektet vert å gå systematisk gjennom korleis samiske tema faktisk er omtala i universiteta sine eigne strategiar. Bjørnar Leknes/Nord universitet Ny leder av Forskerforbundet ved NTNU
Magnus Rom Jensen overtar som hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU.
Det melder Universitetsavisa.
Jensen ble nylig valgt av årsmøtet, og tar over etter den mangeårige lederen Lisbeth Aune med virkning fra 1. april.
Den nyslåtte lederen er i det daglige førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket NTNU, og sier til Universitetsavisa at det å ta over ledervervet blir som å hoppe etter Wirkola.
Få studenter har beredskapslager
Bare en av tjue studenter har et omfattende beredskapslager. Det skriver Universitas, som har fått gjennomført en undersøkelse blant 300 studenter i Oslo. Undersøkelsen viser også at 40 prosent av studentene ikke har gjort noen forberedelser i det hele tatt.
Bedre informasjonsflyt og tilrettelegging av felles mat- og vannlagre der det er plassmangel, burde ikke være urimelig å forvente, mener NSO-leder Sigve Næss Røtvold. Skjalg Bøhmer Vold — At en så stor andel oppgir at de ikke har noe beredskapslager i det hele tatt, er ikke bra nok, skriver Tore Kamfjord, fagdirektør for egenberedskap i DSB, i en e-post til Universitas.
NSO-leder Sigve Næss Røtvold viser til både plass og økonomi, og etterlyser at ansvarlige myndigheter tar et større ansvar for studenters beredskap.
SIO-direktør Andreas Eskelund spiller ballen over til studentene. — Studentene har ansvar for egenberedskap etter myndighetenes anbefalinger, sier han til Universitas.
— Samtidig vet vi at mange bor på små areal – SiO vil derfor se nærmere på forventningene NSO og Velferdstinget har kommet med. Jeg vil uansett oppfordre studenter til å gjøre noen enkle grep uten at det skal ta stor plass eller koste mye», han i en e-post til Universitas.
Første studietilbud på samisk
VID vitenskapelig høgskole tilbyr fra høsten sitt første studieprogram på samisk:«Tro og livstolkning i Sápmi». Det melder høgskolen selv i en pressemelding.
– En milepæl, sier førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, Lovisa Mienna Sjöberg.
Hun er fagansvarlig for det nye studiet som starter opp til høsten.
Undervisningen skal foregå på nordsamisk. NTNU/Helen Margaret Murray – Barn lærer i liten grad om samisk åndelighet i grunnskolen eller i videregående skole. Jeg pleier å si at studiet gir deg all den kunnskapen du ikke fikk på skolen om religiøs historie og samtid i Sápmi, sier Sjöberg.
Undervisningen foregår på nordsamisk, med simultantolkning til skandinaviske språk og omvendt.
– Vi legger også til rette for andre samiske språk i den grad det er mulig. De som vil skrive på sørsamisk eller lulesamisk, kan gjøre det. Man kan også skrive på norsk eller et annet skandinavisk språk, forteller Sjöberg.
Hun mener studiet passer for alle i det samiske samfunnet som er nysgjerrige på sin egen religiøse historie og samtid.
– Det passer også for lærere, prester og andre kirkelige medarbeidere som enten jobber i det samiske området eller har et ønske om å gjøre det.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!