Er HVLs fagmiljøer faglig inkompetente?

Selv har jeg arbeidet ved Høgskolen i Bergen/Høgskulen på Vestlandet i 17 år, og jeg hadde i en årrekke før det mye kontakt med folk i høgskolens faglige stab. Min erfaring er at HVL er en institusjon som i alt vesentlig har høy kvalitet og høy kompetanse på de fagområdene som Høgskulen tilbyr utdanning på. Et eksempel på at omverdenen har gitt uttrykk for samme vurdering: Mitt eget institutt har levert mange kandidater til videre studier ved NHH. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra fagmiljøene ved NHH om at vi leverer kandidater med spesielt høy faglig kvalitet, og at de oppnår gode resultater i videre utdanning på NHH.

Liknende tilbakemeldinger får vi fra eksterne sensorer. Basert på erfaringene sine kommer arbeidsgivere på fagområdene våre til oss for å få tak i kandidatene våre. Selv om vi har svært knapp kapasitet til forskning, har også forskningsinnsats som er levert av den faglige staben vår oppnådd til dels meget rosende omtale.

Derfor er det etter mitt syn trist og svært beklagelig at høgskolens ledelse har et helt annet syn på dette. Ledelsen viser meget tydelig at den vurderer flere av HVLs egne fagmiljø for å være uten interessant kompetanse på fagområdene sine – de samme fagmiljøene som får ros fra kolleger i akademia og fra arbeidsgivere som ansetter kandidatene våre.

Mitt institutt har for eksempel en betydelig kompetanse i organisasjon og ledelse – ikke minst i endringsledelse. Flere av faggruppene våre belyser temaet fusjon fra ulike synsvinkler, blant annet i undervisningen vår. Med fusjonen og en omfattende omorganisering til såkalte «aktivitetsbaserte arbeidsplasser» gjennomgår de tre fusjonerte høgskolemiljøene store og dyptgripende endringer. Da skulle man tro at endringsledelse var en relevant disiplin, og at kunnskap om fusjonsprosesser heller ikke ville være så dumt. Men HVLs ledelse har ikke på noe tidspunkt vist noen som helst interesse for å benytte vårt faglige miljø som ressurs for å møte Høgskulens store utfordringer. Tvert imot: Når det fra fagmiljøet vårt har kommet synspunkter på disse utfordringene, er de blitt suverent oversett og avfeid.

Vi står i den underlige situasjon at HVL har betydelige inntekter fra eksterne oppdragsgivere som ber våre fagfolk om å holde kurs for dem om for eksempel endringsledelse, mens HVLs ledelse på arrogant vis avviser å lytte til faglige råd - råd som de åpenbart ville hatt veldig god bruk for.

Men det er ikke bare Høgskulens vitenskapelig ansatte på disse fagområdene som anses som inkompetente. Sørgelig nok er visst også Arbeidstilsynet inkompetent på sitt ansvarsområde.

I en bekymringsmelding til HVLs styre rett før jul, sendt fra de plasstillitsvalgte fra Forskerforbundet, Akademikerne og NTL ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitskap, viste de til Arbeidstilsynets rapport 22. juni fra et tilsyn 6. juni. Arbeidstilsynet viste der til muligheten for å justere rominndeling mv. i nybygget K2 «så lenge bærende elementer o.l. ikke berøres». Rapporten refererte også til at HVL var enig i nødvendigheten av en kartlegging og risikovurdering for innredning av arbeidsplassene før beslutning kunne tas, «for å oppfylle krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø».

Ledelsens respons på bekymringsmeldingen er at Arbeidstilsynet bare har hektet den aktuelle setningen på for egen regning. Og det er jo en forunderlig praksis, fra et arbeidstilsyn som skriver utallige rapporter fra konfliktområder der presisjon er særlig viktig. Ledelsens syn er «at konseptet og plantegninger ikke kunne eller ville bli endret». Altså er også Arbeidstilsynet tydeligvis inkompetente til å gjøre jobben sin, siden de bare hekter på viktige setninger uten dekning. Jeg skal ikke uttale meg om kompetansen til en ledelse som har hatt en arbeidstilsynsrapport i hendene i seks måneder uten å kommentere at de mener at rapporten er fullstendig feil på et helt sentralt punkt. Men det kan jo skyldes at ledelsen har det skrekkelig travelt, siden den er omgitt av inkompetente mennesker på alle kanter.

Og nå nettopp har altså fagforeningene fra Forskerforbundet, Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Tjenestemannslag og Parat funnet det nødvendig å gå sammen om et brev med særlig fokus på uforsvarlig håndtering av Høgskulens administrative kapasitet, slik at den vitenskapelige staben må bruke altfor mye tid på administrasjon og desto mindre på forskning. De tillitsvalgte fra de fem fagforeningene «opplever ikkje dette som forsvarleg drift av høgskulen».

At en høgskole med så mye faglig inkompetanse blant egne vitenskapelig ansatte kan ta mål av seg til å bli universitet, er gåtefullt. Ledelsen bør vel heller ikke se bort fra at folk som på basis av egen og fagfellers vurdering faktisk anser seg for å ha en betydelig og viktig faglig kompetanse, kan ha problemer med å se en ønskverdig framtid ved HVL.