Gir 90 millioner til digital kompetanse hos lærerne

Regjeringen har bevilget 89,6 millioner kroner fordelt på de neste tre årene, til prosjekter som gjør lærerutdanningene for grunnskolen mer digitale, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Satsing på masterutdanning og femårig løp for lærerutdanningene gjør at pengene sitter litt løsere enn vanlig hos myndighetene for å støtte opp under reformen.

Ved tre av landets største lærerutdanninger, Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Oslo og Akershus og NTNU, er det stor variasjon i hvordan de treffer på budsjettet for sine lærerutdanninger i første tertial.

Ubrukte midler på HiOA

Dekan og øverste leder ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Knut Patrick Hanevik, setter pris på satsingen.

— Jeg synes at midler fra regjeringen for å styrke digitaliseringen av lærerutdanningen er i god overensstemmelse med satsingen på HiOA. Vi er godt i gang med Digitalt universitet 1.0 og vi har mye kompetanse på digitalisering. Dette passer oss utmerket, sier han til Khrono. 

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus var en av enhetene ved høgskolen som ikke klarte å bruke opp pengene sine i 2016.

Da hadde de et underforbruk på 27,5 millioner kroner og dette fortsetter inn i 2017. I første tertial 2017 har de brukt 12,5 millioner kroner mindre enn budsjettert.

Iberegnet 2016 ligger de dermed 40 millioner kroner «etter skjema».

Mer forutsigbart med treårig

— «Kastes» det for mye penger etter lærerutdanningene nå, dere klarer ikke å bruke så mye som dere får? 

— Det stemmer at vi hadde for dårlig økonomistyring i 2016. Men slik som disse pengene til digitalisering skal fordeles - over tre år - blir det hele mer forutsigbart og enklere å planlegge, sier Hanevik. 

— Jeg håper vi kan sette igang digitaliseringstiltak som ikke bare er positive for grunnskolelærerutdanningene, men også for yrkesfaglærerne og barnehagelærerutdanningen, og ikke minst - kunnskap som kan gå på tvers av fakulteter og overføres til andre, sier han.

Behov på Vestlandet

Dekan ved Fakultetet for lærarutdanningane, idrett og kulturfag ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Asle Holthe, synes det er veldig bra at det kommer mer midler til lærerutdanning og at satsingen på grunnskolelærerutdanningen fortsetter.

— Man kan stille spørsmålstegn ved det at man skal søke og konkurrere om disse midlene til digitalisering, men det er nå slik man har valgt å gjøre det, sier han, og legger til at disse 90 millionene er øremerket grunnskolelærerutdanningene, men at det jo finnes flere andre lærerutdanninger.

— HiOA klarer ikke å bruke opp sine midler, har dere behov for denne bevilgningen?

— Vi er interessert i å søke på disse midlene og trenger dem for å utvikle grunnskolelærerutdanningen videre. Og slik våre budsjetter er så bruker vi de tildelte midlene vi har, svarer Holthe.

Ifølge det interne regnskapet fra nærregionene i første tertial for Høgskulen på Vestlandet, viser regnskapet ifølge styrepapirene et mindreforbruk på rundt en million kroner ved lærerutdanningen i Bergen og det samme på Stord. Avdelingen for lærerutdanningen i Sogndal rapporterer om et underskudd på tre millioner kroner. 

Et felt som må løftes ytterligere

Dekan Holthe forklarer at Høgskulen på Vestlandet er midt i en fusjon, og at hvor langt man har kommet nok vil variere mellom nærregionene:

— Men dette er et tema som vi skal løfte fram. Vi er avhengige av digitalisering i en ny institusjon med lærerutdanning på tre av fem campus.

— Hvor langt har dere kommet i digitaliseringskompetanse for lærerne dere utdanner?

— Vi ser nå på digitalisering i forhold til praksisfeltet og opplæring av praksisveiledere. Vi jobber også med hvordan utvikle egen kompetanse og har fått midler fra Norgesuniversitetet til digital vurdering i engelskfaget, sier Holthe, og avslutter:

— Det er klart at dette er et felt vi trenger å løfte ytterligere.

NTNU bruker mer penger

Ifølge rapporten for første tertial 2017 ved NTNU, som også er blant de store lærerutdanningene i landet, viser regnskapet for fakultetene et merforbruk mot budsjett så langt på 17,7 millioner kroner.

«Den viktigste enkeltårsaken er lavere inntekter enn budsjettert i forbindelse med 5-årig grunnskolelærerutdanning. Her hadde man antatt bevilgning fra Kunnskapsdepartementet på 20 millioner kr, mens endelig bevilgning ble på kun 5,5 millioner kr., altså et inntektsbortfall på om lag 15 millioner kr. i forhold til budsjett», heter det i rapporten fra landets største universitet.

Rektor vil følge opp dette og se om det er grunn til særskilte tiltak

Fire til seks større prosjekter

— For regjeringen er det viktig at Norge beholder sin posisjon som kunnskapssamfunn, sier statsminister Erna Solberg i pressemeldingen, og fortsetter:

— Da er det viktig at lærerne, som har en av landets viktigste jobber med å utdanne neste generasjon, har god digital kompetanse.

29,9 millioner kroner skal bevilges årlig i tre år, og fordeles på fire til seks større prosjekter som bidrar til omfattende digitalisering av lærerutdanningene for grunnskolen og videreutdanningstilbudet til lærere. Prosjektene skal vare i tre år, og får samme beløp tildelt i alle de tre årene, heter det i meldingen fra departementet. 

Målet med digitaliseringen av grunnskolelærerutdanningene og videreutdanningene for lærere, er at studentene får en digital kompetanse som er integrert i fagene de skal undervise i. De skal også kunne benytte denne kompetansen til beste for elevene gjennom varierte undervisningsmetoder og aktiviteter.

— Økt bruk av teknologi i hverdagen gir mange nye muligheter og utfordringer for lærernes arbeidsmetoder. Ferdig utdannede lærere må ha med seg grunnleggende ferdigheter for å integrere digitale verktøy og medier i sitt daglige virke som lærere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i pressemeldingen.

Det er Norgesuniversitetet (NUV) som skal administrere utlysning og behandle søknadene om midler til digitalisering.

Her finner du utlysningen.