Husebekk vil ha kraftig økning i EU-midler til UiT

UiT Norges arktiske universitet har som ambisjon å øke antall søknader til EUs nye rammeprogram Horisont Europa med 50 prosent sammenliknet med søknader sendt til Horisont 2020.

Det går fram av en ny ambisjon som rektor Anne Husebekk har fastsatt i et arbeidsnotat.

Videre skal antall søknader i søylen for Globale utfordringer økes med 100 prosent i andre halvdel av Horisont Europa (2025-2027).

Husebekk: Vi må hente hjem mer

— UiT gjør det ikke bra nok på ekstern finansiering. Vi har en klar ambisjon om å bli bedre og sende flere søknader, og forhåpentlig få flere prosjekter finansiert gjennom EU, sa rektor og styreleder Anne Husebekk på møtet i universitetsstyret torsdag.

— Det er den eksterne finansieringen som gir oss handlekraft nå og fremover og det er et opplagt mål å hente hjem så mye som mulig av forskningsmidlene fra EU, sa hun videre.

eu-midler

Flere sliter med å øke potten de henter fra EU

Har hatt god uttelling

Antall søknader til Horisont 2020 (2014-2020) er likevel ikke spesielt lavt sammenlignet med andre universitetene. Det er sendt 411 søknader fra UiT og hittil er 72 av disse innvilget. Det gir en samlet suksessrate på 16,2 prosent, noe som er nest høyest blant de norske universitetene, ifølge saksdokumentene.

UiT har blant annet fått gjennom 7 ERC-prosjekter (European Research Council) og 31 stipender gjennom Marie Sklodowska-Curie-ordningen (MSCA).

Men selv om UiT har fått gjennom mange prosjekter, så har universitetet en relativt lav finansiell andel i prosjektene.

Husebekk sa at innsatsen må komme spesielt på to fronter.

— Våre fagansatte må orientere seg mer mot EU-utlysninger, men det krever samtidig et administrativt støtteapparat som kan hjelpe både i søknadsprosessen og for de som får innvilget sine søknader, sa hun.

— Fra min side er det et sterkt ønske om at vi skal lykkes og et sterkt ønske om å legge til rett for administrativt hjelp. Vi har allerede et støtteapparat, men det kan tenkes å være for spinkelt i forhold til ambisjonene. Det vil jeg nesten tro, sa hun videre.

Frustrasjon over manglende støtte

Styremedlem Margrete Esaiassen er professor ved Norges fiskerihøgskole på UiT. Hun mener at UiT bør undersøke hva de som har fått midler til store prosjekter savner.

— Vi har store EU-prosjekter og vi har SFIer (Sentre for forskningsdrevet innovasjon, red.mrk.). Jeg vet at folk har uttrykt frustrasjon over mangel på administrativ støtte. Vi bør bruke disse for å kunne sette inn tiltak målrettet, sa hun på styremøtet.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Esaiassen sa også at det er vanskelig å forstå budsjettmodellene og regnskapsoppfølgingen på eksterne prosjekter.

— Budsjettmodellene er tungvinte og tar fryktelig mye tid, og regnskapsoppfølgingen på de eksterne prosjektene er stort sett umulige å forstå, sa hun.

Tar til orde for kulturendring

Professor Tore Nesset er også styremedlem valgt av faglig ansatte. Han tar til orde for en kulturendring.

— En hovedgrunn til at vi ikke lykkes godt nok på de store arenaene, er at det generelt er for lav publisering og forskningsaktivitet på vårt universitet, når vi sammenligner oss med andre. Det må en kulturendring til på grasrotplan, og hvis vi får til det og flere tar tak i forskning og publisering, så kan vi etterhvert få flere som lykkes på de store arenaene, sa han.

EU-ambisjonene er formulert i et arbeidsnotat, der det ligger det flere tiltak som skal bidra til større gjennomslag .

Blant disse er nettopp et styrket administrativt støtteapparat, synliggjøring av UiTs kompetanse, økt innsats overfor ERC og en oppfordring til flere om å delta som evaluator for EU-søknader. Økt innsats på kompetanse- og karrierebygging er et annet av punktene på tiltakslisten.