EU-midler
Hun er en av åtte forskere i Norge som sikrer seg millioner fra ERC
Fem forskere ved Universitetet i Oslo, to ved NTNU og en ved Universitetet i Bergen ble i dag tildelt millioner fra Det europeiske forskningsrådet.
Brussel (Khrono): — Vi vet at søvn er veldig viktig. Jeg er sikker på at du har opplevd å ha en natt uten søvn. Kanskje du trengte å nå en frist, jobbe hele natten, eller kanskje du rett og slett ikke fikk sove. Du vet hvordan det føles.
Ja da, forsker Charlotte Boccara ved Universitetet i Oslo har utvilsomt et poeng. De fleste av oss vet hvordan en natt uten søvn føles. Og som hun legger til:
— Hvis du har vært rundt barn, kan du se at selv bare noen timer mindre søvn enn vanlig kan være vanskelig for de små.
Men hva om det ikke bare dreier seg om en én søvnløs natt, men kroniske søvnproblemer?
— Dårlig søvn kan ha en langsiktig effekt, slår UiO-forskeren fast overfor Khrono.
Sju milliarder til 400 forskere
Boccara kan i dag juble over millioner i støtte til et prosjekt der hun skal forske på betydningen av søvn for utviklingen av hjernen. Hun har fått 1,5 millioner euro, i overkant av 17 millioner norske kroner, til prosjektet.
UiO-forskeren er en av fire hundre forskere som tildeles såkalte Starting Grants fra Det europeiske forskningsrådet (ERC), som gis til forskere tidlig i karrieren.
Disse midlene er ettertraktet, kampen om dem er hard. De fire hundre var blant 2696 forskere som søkte, og til sammen deler de 628 millioner euro, over sju milliarder norske kroner.
Mottakerne er fordelt på 24 land. Åtte av de fire hundre er ved universiteter i Norge. Fem av dem er ved UiO, to ved NTNU og en ved Universitetet i Bergen. Til sammenligning er det 19 mottakere i Sverige, 12 i Finland og fem i Danmark.
— Gratulerer så mye til de åtte forskerne som nå får penger fra det europeiske forskningsrådet. Vi vet at konkurransen om disse internasjonale tildelingene er hard. I dag gleder vi oss over de norske prosjektene som får penger, og så håper jeg at enda flere norske prosjekter slipper gjennom nåløyet neste år, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch om tildelingen.
Mottakere i Norge
Dette er de åtte mottakerne i Norge og prosjektene de har fått støtte til:
- Charlotte Boccara (Universitetet i Oslo): SleepCog (Map and manipulate sleep oscillations to reveal their role in healthy cognitive development)
- Nicolai Topstad Borgen (Universitetet i Oslo): SEGOP (Segregation of Opportunities:
Pathways to Marginalization
through Neighborhoods and
Peers)
- Madeleine Dungy (NTNU): Internal Fortress (Regulating European Freedom of Movement within the NationState, 1950-1980)
- Carl Andreas Lindstrøm (Universitetet i Oslo): SPARTA (Staging of Plasma
Accelerators for Realizing
Timely Applications)
- Norbert Pirk (Universitetet i Oslo): ACTIVATE (Actively learning experimental designs in terrestrial climate science)
- Aaron Spitzer (Universitetet i Bergen): CONFRONT (Contested frontiers: Understanding the metapolitics of settler-state peripheries)
- Felix Stein (Universitetet i Oslo): REPAIR (Time to pay up? Reparations and global development challenges)
- Øivind Wilhelmsen (NTNU): InterLab (Unraveling the fundamentals of transport across the vapor-liquid interface)
Søvnens betydning
Men tilbake til søvnen.
— De fleste studier som har blitt gjort på søvn, er utført på voksne. Men søvn er mye mer dominerende tidlig i utviklingen. Babyer sover 80 prosent av tiden, samtidig som hjernen deres lager mer enn én million synaptiske forbindelser hvert sekund, sier Boccara.
Og det er her prosjektet hun nå har fått midler til, kommer inn. Boccaras overordnede hypotese er at søvn er helt essensielt for sunn hjerneutvikling.
— Det er på en måte intuitivt at du trenger det, men vi vet ikke hvorfor. Vi vet ikke eksakt hva som skjer i den sovende hjernen, som er så viktig, sier hun.
Årsaken til at vi ikke vet dette, er ifølge UiO-forskeren at en ikke har hatt verktøyene til å undersøke søvn i hjerner som vokser. Mesteparten av dataene en har kommer fra voksne mennesker, og de få dataene som kommer fra barn har for lav oppløsning for å kunne brukes i denne typen forskning.
— Data fra mennesker har vært viktig for å finne korrelasjon mellom for lite søvn og for eksempel autisme, ADHD eller schizofreni, men studiene har ikke lyktes med å slå fast hva som den faktiske årsakssammenhengen.
Ville ha vært vanskelig
I jakten på årsakssammenhenger skal Boccaras gruppe bruke det hun beskriver som cutting edge genteknologi for å undersøke søvnproblemer hos gnager-babyer.
— Vi har også utviklet miniatyrisert elektronikk som gjør det mulig med svært høy presisjon å overvåke og manipulere hjerneaktiviteten hos gnagerne mens de sover. Vi kan gjøre at disse dyrene sover dårligere og deretter se hvordan det vil påvirke utviklingen deres, sier forskeren.
Uten tilskudd som ERC-midlene ville det ifølge Boccara ha vært ekstremt vanskelig å gjennomføre et så ambisiøst prosjekt, sier hun.
— Særlig med den nåværende situasjonen for forskningsfinansiering i Norge, er det jo nesten umulig å få tilskudd av det omfanget vi trenger uten europeisk støtte, sier Boccara.
Boccara har tidligere fått finansiering fra Norges forskningsråd, et stipend for unge forskertalenter, som hun sier var viktig for å kunne samle nok data til å bli tatt på alvor da hun søkte om EU-midler. Hun sier at både dette og midler de har fått fra UiO via Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) har vært avgjørende for å lykkes med søknaden.
Skal forske på Festning Europa
I et av de andre prosjektene som får støtte i Norge, skal NTNU-forsker Madeleine Dungy forske på «Festning Europa», hvorvidt EU har bygd en felles festning mot resten av verden.
I en presentasjon av prosjektet hos NTNU vises det til at EU tidlig innførte mer eller mindre fri bevegelse mellom landene for egne innbyggere. Dungy skal se på hvorvidt regelverket har gjort det vanskeligere å komme inn i EU og EØS for migranter utenfra.
— Vi undersøker om det nye lovverket snarere ga hvert enkelt medlemsland større nasjonal kontroll over migrasjonen. Disse enkeltlandene har deretter gjort det enklere for folk innenfor EU og EØS å fylle flere sosiale og økonomiske nøkkelroller. Samtidig er det flere restriksjoner i hvert enkelt land for folk utenfra EU og EØS, sier hun til Gemini.
Noen land dominerer
ERC-president Maria Leptin viser i en uttalelse til at en i denne runden har sett en av de høyeste andelene kvinnelige mottakere av Starting Grants. 43 av mottakerne er kvinner, en økning fra 39 prosent i 2022. ERC viser også til at andelen kvinnelige søkere siden 2007 har økt fra 30 prosent til mer enn 40 prosent.
Noen land dominerer blant mottakerne. Hele 87 av prosjektene skal gjennomføres i Tyskland, 50 av dem i Frankrike, 44 i Nederland og 32 i Storbritannia.
Lista er bare midlertidig, den kan endre seg. Nok en gang viser ERC til at det fortsatt ikke er kommet på plass en assosieringsavtale for britisk deltakelse i Horisont Europa. For at de skal kunne motta midlene, må enten en assosieringsavtale være på plass når kontrakten med ERC signeres, eller de må finne seg en institusjon i et annet land.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut